Ekspertsykehuset
Koronaforskning i storskala
Da SARS-CoV-2 viruset kom til Norge, var det viktig å komme raskt i gang med å samle inn data for å kunne bedre svare på disse viktigste spørsmålene rundt hvordan smitten spredte seg og sykdommen artet seg. Den norske Koronastudien ble lansert i mars 2020 med mål om å kartlegge blant annet risikofaktorer for å bli smittet med SARS-CoV-2 viruset og helseeffekter av gjennomgått covid-19 sykdom.
Tekst av Anders B. Nygaard, data scientist og forsker, PhD, Avdeling for mikrobiologi ved Klinikk for laboratoriemedisin (KLM), Oslo universitetssykehus (OUS). Foto: Privat og Shutterstock.
Da pandemien kom til Norge
Den 31. desember 2019 rapporterte kinesiske myndigheter om et nytt ukjent virus som forårsaket pneumoni og spredde seg raskt mellom mennesker. Det første dødsfallet forårsaket av viruset ble rapportert i Wuhan den 11. januar.
Kort tid etter dette ble det påvist smittetilfeller i en rekke land over hele verden som Korea, USA, Italia og Østerrike, og det ble fort klart at det var bare et spørsmål om tid før SARS-CoV-2 viruset ville komme til Norge.
Mindre enn 3 måneder etter de første tilfellene ble påvist i Kina, ble det første dokumenterte tilfellet av COVID-19 påvist i Norge den 26. februar 2020.
Denne første perioden var preget av mye usikkerhet over hvordan fremtiden ville bli og uvisshet om hvordan man skulle forholde seg til denne nye sykdommen. Hva kunne vi egentlig vite om denne sykdommen som ingen noensinne hadde sett før?
Anders B. Nygaard. Foto: Privat.
Den norske Koronastudien
Studien samler inn data med elektroniske spørreskjemaer. Personer i hele Norge ble invitert til å delta i studien hovedsakelig gjennom media, i tillegg ble en del personer invitert inn i studien gjennom SMS.
Det ble raskt tydelig at det norske folk var interessert i å delta i denne studien, og på kort tid har Koronastudien vokst til å bli en av Norges største kohortstudier med rundt 200 000 studiedeltakere.
Et av fortrinnene til Koronastudien er at studien ble lansert tidlig i pandemien, før viruset hadde fått et ordentlig fotfeste i den norske befolkningen. Dermed har vi god informasjon fra våre studiedeltakere om helse, bevegelsesmønster og en rekke andre faktorer både før og etter en eventuell covid-19 sykdom.
Dette gjør studien særlig egnet til å kartlegge hva slags atferd kan lede til økt smitterisiko. Blant annet har vi vist at det å benytte offentlig transport tidlig i pandemien medførte en betydelig økt risiko for å bli smittet av SARS-CoV-2 viruset.
Les forskningsartikkel fra Springer Link
Rask omstillingsevne
Det solide datagrunnlaget har gjort Koronastudien godt rustet til å kunne raskt gi svar på nye problemstillinger som har oppstått etter hvert som vi har lært mer om viruset. Tidlig kom det flere studier presenterte resultater som kunne indikere D-vitamin kunne spille en rolle i kroppens forsvar mot covid-19. Vi så det samme i Koronastudien.
I november 2020 ble Transtudien lansert som en understudie av Koronastudien, for å se om tran, et omega-3 og D-vitamintilskudd, kunne gi beskyttelse mot SARS-CoV-2 smitte og alvorlig covid-19 sykdom. Dette er en klinisk intervensjonsstudie med rundt 35 000 deltakere, der deltakerne ble tilsendt enten tran eller placebo i form av maisolje. Så langt vi vet, er dette den størst kliniske intervensjonsstudien gjennomført i Norge noensinne.
Resultatene fra Transtudien er nå ferdig bearbeidet og er presentert i en artikkel som er sendt til fagfellevurdering.
Omikron
I november 2021 ble det varslet om en nyoppstått SARS-CoV-2 variant i Sør-Afrika som fikk navnet omikron. Det var mange indikasjoner på at denne virusvarianten var mer smittsom enn tidligere virusvarianter og det var spørsmål om hvorvidt vaksinen var effektiv mot denne varianten.
I samarbeid med den norske SARS-CoV-2 studien og flere forskningsmiljøer på OUS, inkludert Avdeling for mikrobiologi, Avdeling for immunologi, og Institutt for indremedisinsk forskning, ble det satt i gang et samarbeidsprosjekt for å svare på viktige nye spørsmål rundt omikron varianten.
Dermed ble det samlet inn immunologiske prøver og spørreskjemadata fra en rekke nye omikron pasienter, data ble analysert og artikkel ble skrevet, og sendt til publisering bare 5 uker etter at prosjektet ble satt i gang. Dette er slik vi tenker at fremtidig forskning i pandemier bør gjennomføres.
Resultatene viste at omikron ikke medførte alvorligere sykdomsforløp enn delta-varianten, og den immunologiske responsen hos vaksinerte personer var like effektiv mot begge varianter.
Samtidig viste man at fagmiljøene på OUS var i stand til å gjennomføre en immunologisk dybdestudie på originalt innsamlet materiale innenfor et relativt kort tidsvindu på cirka 5 uker.
Vi vil gjerne takke alle pasienter, forskere og prøvetakere som stilte opp i adventstiden og fikk til dette!
Les fra Ekspertsykehuset: Koronaforskning med hurtigforløp
Viktige spørsmål
En av de viktigste og mest dagsaktuelle problemstillingene rundt covid-19 i dag, er hvordan man definerer long-covid. Vår forskning viste tidlig at flere personer rapporterer om betydelig forverret helse i opptil ett år etter gjennomgått covid-19 sykdom.
Forskningsartikkel publisert i Plos One
Lenke til artikkel: Self-reported Memory Problems 8 months after Covid-19 infection.
Dette er et tema som vi fokuserer på videre, og har per i dag flere artikler ute til fagfellevurdering som omhandler long-covid og implikasjonene av dette.
Samarbeidsprosjekt
Det er et viktig prinsipp at dataene vi har samlet inn og skal komme til nytte raskest mulig. Vår studie er en del av en global forskningsrespons, og data fra Koronastudien inngår i flere nasjonale og internasjonale forskningsprosjekter.
Internasjonalt så er Koronastudien med som en studiepartner i et globalt covid-19 samarbeid ledet av International Severe Acute Respiratory and Emerging Infection Consortium (ISARIC) som er et verdensomspenndende forbund av kliniske forskningsnettverk med erfaring fra tidligere pandemiske utbrudd.
Koronastudien samarbeider også med COVIDMENT, som er et nord-europeisk samarbeidsprosjekt som har som mål å kartlegge mental helse i forbindelse med covid-19 pandemien.
Illustrasjon fra Shutterstock.
Sterk dugnadsånd
Viktigst av alt så er Koronastudien et samarbeid med det norske folket. Det at vi har fått til å etablere en studiekohort med 200 000 deltakere er nokså unikt, selv i internasjonal standard. Det hadde ikke vært mulig å få i stand uten den den sterke dugnadsånden som det norske folket har vist igjennom denne pandemien.
Dette har resultert i oppsiktsvekkende gode covid-19 data av høy kvalitet. Det er liten tvil om at disse dataene vil resultere i mange sterke vitenskapelige publikasjoner i tiden fremover og vil sannsynligvis et bedre og tryggere beslutningsgrunnlag for covid-19 i fremtiden.
Koronastudien er fri og uavhengig forskning for og med deltakerne i studien
Koronastudien utgår fra Mikrobiologisk avdeling ved Oslo universitetssykehus, men studien ble startet av forskerne selv uten finansiering fra avdelingen eller andre.
Fortsatt er det slik at vi forskere sammen med studiens deltakere bestemmer hvilke forskningstemaer vi setter søkelys på og vi står fullstendig fritt i å formidle resultatene våre. Det gjør vi via fagfellevurderte publikasjoner, men også i nyhetsbrev til deltakerne i studien og slik som nå i en blogg eller media.
Vi har for tiden finansiering til Transtudien fra Orkla Health og for forskning innen long covid fra Helse Sør-Øst og Forskningsrådet.
Du kan bli med i Koronastudien på www.koronastudien.no og du kan komme med innspill til arbeidet vårt på koronastudien@ous-hf.no