Mikrobiologi på hjernen

Oppveksten blant leger overbeviste ham på et tidspunkt om at det var i hvert fall ikke lege han skulle bli. I dag er Avdelingsleder for mikrobiologi Fredrik Müller glad for at det kun ble med tanken.

P1012208.jpg

Travel vår: Avdelingsleder for mikrobiologi Fredrik Müller sier det er viktig at vi ikke glemmer den verdifulle erfaringen vi har gjort oss nå i vår. – Den må holdes varm og vi må fortsette å trene oss på slike krevende situasjoner også etter pandemien slik at vi er forberedt når kommende epidemier og pandemier inntreffer igjen. Foto: Lars Petter Devik.

– Medisinsk mikrobiologi er et spennende fag som spenner fra basal biologi til klinisk kunnskap og den infeksjonsdiagnostikken vi utfører blir bare viktigere, sier han.

65-åringen som er født og oppvokst i Oslo og Skien har alltid hatt en stor interesse for biologi og medisin, og etter studier i kjemi, biologi og fysikk startet han i 1977 på medisinstudiene ved Universitetet i Oslo. Etter oppstart ved Rikshospitalet som stipendiat i 1986 har han gått gradene og vært både postdoc stipendiat, assistentlege, overlege, professor og nå omsider også Avdelingsleder. – Jeg søkte på stillingen som Avdelingsleder fordi jeg hadde et ønske om å videreutvikle både mikrobiologisk diagnostikk og forskning. Heldigvis kan jeg si at vi har fått gjennom en del tiltak siden jeg tiltrådte i 2015, sier han og henviser til utvidede åpningstider, nye nasjonale referansefunksjoner, innføring av nye hurtigtester, utvidet bruk av elektronisk rekvirering og svarformidling, en felles Brukerhåndbok for avdelingen og styrket forskningsinnsats innen antibiotikaresistens og virologi.

Millionanalysering av prøver
Müller forteller at avdelingen omfatter fagområdene bakteriologi, virologi, mykologi, parasittologi og infeksjonsimmunologi og at sykehus- og universitetsfunksjoner er godt integrert i dagens virksomhet. – I tillegg til rask og korrekt infeksjonsdiagnostikk, resistensbestemmelse og utvikling av nye diagnostiske metoder har vi også en betydelig forskningsvirksomhet som omfatter både basal biologisk forskning og translasjonsforskning. Det er viktig at både diagnostikk, utviklingsarbeid og forskning er integrert i virksomheten – da blir det kort vei til å etablere ny diagnostikk som kan komme pasientene til gode.

Med nesten 1,5 millioner mikrobiologiske prøver utført årlig er avdelingen en vital leverandør for interne og eksterne samarbeidspartnere. – Vi utfører diagnostikk for avdelingene i OUS, Diakonhjemmet, Lovisenberg samt for mange primærleger. I tillegg utfører vi analyser for andre sykehus i Helse Sør-Øst og resten av landet, sier Müller.

Avdelingen har et stort fokus på tett dialog med klinikerne og Müller mener det er nøkkelen for å kunne levere bedre pasienttilbud. – Jevnlige møter med klinikere på tvers av disiplinene bidrar til å bredde forståelsen av hvordan vi er avhengig av hverandres ekspertise for å lykkes i å gi best mulig behandling til våre pasienter.

Mest stolt av sine ansatte
Avdelingslederen som har hatt en travel vår under Koronautbruddet sier han er mest stolt av sine ansatte. – Det er mye jeg kan være stolt av i min avdeling, men mest av alt er jeg utrolig stolt av hvor mange dyktige medarbeidere jeg har rundt meg.

Han forteller at de sammen har utarbeidet et bredt analysetilbud, at de har høy kvalitet i den diagnostiske virksomheten samt en stor og spennende forskningsvirksomhet.  – Det er ikke til å legge skjul på at Koronautbruddet virkelig har testet oss og vist hvilken «ståpåvilje» vi har for å lykkes. Og det er ikke «bare bare», sier han og smiler.

Klart fokus på avdelingens fremtidige satsningsområder
I tillegg til å styrke mikrobiologisk forskning har Müller flere saker som skal løftes i neste periode og inn mot Nye OUS. – Vi skal bygge opp et enda bredere diagnostisk tilbud av høy kvalitet i alle våre fagområder, inkludert bruk av hurtigtester som ledd i kjernelab. Vi skal forenkle driften ved å kun ha ett laboratoriedatasystem, vi skal implementere bruk av dypsekvensering i diagnostikken, tilpasse virksomheten til det nye IVD-regulativet og bredde videre samarbeid med kliniske avdelinger, sier han.

I tillegg til mål om drift 24/7 med bredt analyserepertoar, korte svartider og effektive transportløsninger vil avdelingen også ha fokus på å opprettholde beredskapslaboratoriet for Covid-19. – Det er viktig at vi ikke glemmer all den verdifulle erfaringen vi har gjort oss nå i vår. Den må holdes varm og vi må fortsette å trene oss på slike krevende situasjoner også etter pandemien slik at vi er forberedt når kommende epidemier og pandemier inntreffer igjen, avslutter han.