​Tekst: Fredrik Müller, avdelingsleder, Avdeling for mikrobiologi ved Klinikk for laboratoriemedisin (KLM), Oslo universitetssykehus, (OUS). Foto: Lars Petter Devik, OUS.

Tross god erfaring med å analysere et høyt antall prøver og sette opp nye analyser, har pandemien utfordret oss til å «spille i en høyere liga». Og det har vi lært mye av.

Vi har undersøkt prøver fra majoriteten av Oslos befolkning, og avlastet laboratoriene i Vestre Viken, Vestfold og Sørlandet i perioder med stor pågang av prøver.

Med dette har vi vært viktige i gjennomføringen av myndighetenes TISK- (Testing, Isolering, Smitteoppsporing, Karantene) strategi for å bekjempe pandemien.

Før pandemien

Laboratoriediagnostikk var lite omtalt i nasjonale og regionale pandemiplaner før pandemien. Riktignok skrev Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap i 2010 at «… laboratorie-kapasiteten bør gis en grundigere omtale i Pandemiplanen» da de oppsummerte svineinfluensen året før, men dette ble ikke fulgt opp.

Vi var heller ikke satt opp med noen form for beredskapslaboratorium eller reservekapasitet og både areal, personell og utstyr var tilpasset daglig drift, men ikke mer. Imidlertid hadde vi noen viktige forutsetninger for å møte kravene til testing under pandemien – et sterkt miljø innen medisinsk virologi, en egen utviklingsseksjon med høy kompetanse på å sette opp egenutviklede tester, et effektivt prøvemottak og lokalt personell med god IKT-kompetanse.

Analysering av koronaprøver utføres av spesialbioingeniør Lise Lima Andersen.
Foto: Lars Petter Devik, OUS.

Egenutviklede tester

Laboratorienes evne til å sette opp egenutviklede tester er sentral i en beredskapssituasjon. Dette kan gjøres raskt og lenge før kommersielt produserte analyser blir tilgjengelige. På eget initiativ startet vi utvikling av en slik SARS-CoV-2 test i andre halvdel av januar 2020 og påviste viruset for første gang i Norge i slutten av februar.
Innføring av nye regler for diagnostiske produkter i Europa (IVD regulativet) kan true vår evne til å sette opp slike tester fremover. Det er uansett viktig å opprettholde denne kompetansen i laboratoriene som ledd i nasjonal beredskap.

Storvolum-laboratorium

 I april 2020 fikk vi oppdrag fra Helse Sør-Øst om raskt å bygge opp et storvolum-laboratorium for Koronadiagnostikk («Pandemilab»). Tilgang til areal var vanskelig og vi måtte låne dette fra andre avdelinger. Arealet må også være stort nok til å følge gode smittevernrutiner. Tilstrekkelig laboratorieareal er et viktig læringspunkt.

Tilgang til reagenser og plastartikler på verdensmarkedet har vært begrenset og har flere ganger truet analysekapasiteten vår. Derfor har nasjonal selvforsyning vært et tema. I så måte har den gode tilgangen på «NTNU-kuler» og reagenser til å rense virus-RNA fra prøvene, alt produsert ved NTNU, vært av stor betydning for oss.

Nasjonal produksjon til diagnostikk vil være viktig ved neste pandemi der det igjen vil bli knapphet globalt.

Det har vært krevende å bemanne alle funksjoner som kreves for diagnostikk under pandemi. Kompetent personell skal rekrutteres og læres opp på kort varsel og også beholdes i noe tid, selv om de går i tidsbegrensede stillinger.

Vi har også hatt god nytte av lån av personell fra egen og andre laboratorieavdelinger i perioder med høy aktivitet. Systemer for å rekruttere og beholde personell samt innlån av personell kan forbedres og bør gjennomgås.

Fredrik Müller ser på koronastatistikk. Foto: Lars Petter Devik, OUS.

Informasjons- og kommunikasjonsteknologi - IKT

Koronadiagnostikken hadde ikke vært mulig uten en strømlinjeformet logistikk med elektronisk prøverekvirering på teststasjonene, god IKT-flyt mellom instrumentene på laboratoriet, elektroniske svar tilbake med kopi til fastlege og laboratoriedatabasen ved Folkehelseinstituttet og med videre svarformidling til den enkelte via Helsenorge.no.

Det har dessverre ikke vært mulig å etablere nasjonale rutiner for elektronisk varsling av positive svar til kommunene, men takket være godt samarbeid med Oslo kommune fikk vi dette etablert for Oslos vedkommende. 

Lite av denne IKT-infrastrukturen var på plass før pandemien, men ble til «under veis» takket være dyktige IKT-ansatte, både ved OUS og i Sykehuspartner. Gode IKT-systemer er en viktig del av testberedskapen med tanke på nye pandemier som kan komme.

Tverrfaglig samarbeid

I Klinikk for laboratoriemedisin har vi hatt et godt samarbeid med Avdeling for medisinsk genetikk om sekvensering av SARS-CoV-2 og med Avdeling for immunologi og transfusjonsmedisin om antistoffmålinger. Avdeling for medisinsk biokjemi har utført PCR-hurtigdiagnostikk på døgnbasis i OUS.

Til sammen har klinikken bidratt til å gi pasientene et meget godt diagnostisk tilbud.

Høy andel koronastudier

Endelig har vi lært mye om gjennomføring av forskningsprosjekter under pandemien. Takket være aktive enkeltpersoner har vi initiert flere studier og deltatt i enda flere. Allerede våren 2020 var aktiviteten høy og entusiasmen stor, men mange ikke-koordinerte initiativer viste behovet for å samordne forskningsaktivitetene.

Rekruttering av pasienter til studier krevde ekstra bemanning, blant annet forskningssykepleiere og bioingeniører til biobankarbeid. Dette var det meget vanskelig å skaffe midler til på svært kort varsel.

Vi har etterlyst tilgang til infrastrukturmidler som må kunne mobiliseres raskt slik at universitetssykehuset kan ivareta sine forskningsoppgaver knyttet til pandemi. Både dette og organisering av forskning under pandemi bør gjennomgås.

Avslutningsvis har vi sett at pandemien har utløst en imponerende entusiasme og arbeidskapasitet blant de ansatte – det har vært helt nødvendig for vårt bidrag i pandemien!

Vi tar med oss læringspunktene til driften for øvrig, og vil bygge videre på synergien mellom forskning, utvikling og diagnostikk. Dessuten planlegger vi for et permanent beredskapslaboratorium.

Les flere blogginnlegg fra Ekspertsykehuset!