Skrevet av: Forskningsleder og professor Frode Jahnsen, Avdeling for patologi ved Klinikk for laboratoriemedisin, OUS. ​

Studien er nylig publisert i en artikkel i tidsskriftet Journal of Experimental Medicine og viser hvordan tarmmakrofager er en allsidig celle med mange funksjoner.

Makrofager eller «spiseceller» er en spesiell type immunceller som har fått meget stor oppmerksomhet de siste årene. Makrofager finnes i alle kroppens organer og har tradisjonelt vært oppfattet som en spisecelle (fagocytt) som fjerner bakterier og rydder opp etter ulike typer skade. Nyere forskning viser at makrofagene i tillegg til deres evne til fagocytose har mange ikke-immunologiske funksjoner og alle kroppens organer, inkludert tarmen, er helt avhengige av makrofagene for å holde seg friske. Musestudier har vist at makrofagene i hjertet har effekter på det elektriske ledningssystemet. I hjernen «beskjærer» makrofagene nervecellene som en vindyrker beskjærer vinstokkene sine, og i lungene passer makrofagene på at lungevevets overflate har riktig mengde med væske. I salamandere kan avrevne kroppsdeler regenerere, men hvis man fjerner makrofagene mister de denne evnen.

Tarmens immunforsvar
Tarmen er et fantastisk avansert organ med en rekke ulike oppgaver. Den skal ta opp næringsstoffer fra maten vi spiser og frakte avfallsproduktene med passe fart gjennom tarmkanalen ved hjelp av tarmens muskulatur. Tarmslimhinnenes overflate er større enn en tennisbane og tarmens immunforsvar skal beskytte oss mot bakterier, virus, sopp og toksiner samtidig som det skal leve i harmoni med de trillioner av bakterier som normalt lever i tarmen.

Både tarmens slimhinne og underliggende muskulatur består av nettverk av makrofager. Ved å bruke nylig utviklete teknologier hvor vi kan undersøke genuttrykk til flere tusen gener i hver enkelt celle viser vi at tarm-makrofagene består av flere undergrupper av celler med ulike egenskaper. Vi finner at makrofagene skiftes ut av monocytter som kommer inn i vevet fra blodbanen. Monocyttene som kommer inn i tarmens slimhinne differensierer til makrofager som danner et tett nettverk under overflateepitelet. De utvikler sine egenskaper til å spise bakterier og døde celler, og til å interagere andre immunceller. Makrofager øker også sin evne til sår-tilheling samtidig som de nedregulerer sine inflammatoriske egenskaper. Deres egenskaper er derfor spesielt egnet til å styrke tarmens barrierefunksjon mot farlige stoffer/mikroorganismer i tarmlumen samtidig som de skal hindre utvikling av unødvendig betennelse. 

Vil påvirke makrofager i ulike sykdomsprosesser
Monocytter som vandrer ut i muskelvevet differensierer i hovedsak til to typer makrofager. Den ene typen legger seg langs blodkar og beskytter disse, mens den andre typen legger seg langs nerver. Sistnevnte produserer vekstfaktorer for nervene og mottar og sender signaler til nervene. Disse makrofagene har derfor en viktig transmitter-funksjon i tarm-hjerne-aksen.

Våre resultater viser at modningen fra monocytter til makrofager i stor grad er avhengig av signaler fra andre celler i vevet; som for eksempel fibroblaster, epitelceller og nevroner, og at makrofager er meget plastiske celler. Vi ønsker å bruke denne kunnskapen til å påvirke makrofager i ulike sykdomsprosesser; enten ved å hemme deres aktivitet ved ulike betennelsesprosesser eller å øke deres aktiveringsnivå ved malign sykdom.