Ny nasjonal ekspertgruppe på pancreaskreft opprettet

Ekspertgruppen skal bidra til bedre utredning og behandlingstilbud for pasienter med pancreaskreft. Ekspertgruppen består av ni forskningsgrupper og er et samarbeid mellom Universitetet i Oslo, Universitetet i Bergen, Oslo universitetssykehus og Stavanger universitetssjukehus.

Overrekkelse 20.01.2020.jpg

Overrekkelsen i 2020: Fra venstre: Kjetil Tasken, Ivar Gladhaug, Caroline Verbeke, Oddmund Nordgård, Anne Lise Ryel (daværende generalsekretær i Kreftforeningen), Anders Molven, Lovise Mæhle, Elin Kure, Anne Marit Rødland og Knut Jørgen Labori. Stein Kaasa var ikke tilstede ved fotograferingen. Foto: Øystein Horgmo, UiO.

Pancreaskreft (eller bukspyttkjertelkreft) er den fjerde hyppigste kreft-relaterte dødsårsaken i den vestlige verden, og vil trolig bli den nest hyppigste innen 2030. I Norge diagnostiseres 850-900 personer årlig med pancreaskreft. De fleste pasienter (85%) har ved diagnosetidspunktet lokalavansert eller metastatisk sykdom, og en forventet levetid på mindre enn 6 måneder. Kjemoterapi, som er standardbehandling, har svært begrenset effekt og sykdomsforløpet er ofte preget av alvorlig kakeksi - en tilstand som kjennetegnes ved tap av vekt, muskelmasse samt utmattelse og dårlig matlyst.

– Til tross for sykdommens alvor har forskningsfinansieringen på feltet vært kronisk lav over lang tid, både i Norge og globalt.Med en generøs tildeling fra Kreftforeningen på 15 millioner kroner over fem år etableres nå et nasjonalt konsortium som er forankret i Universitetet i Oslo, sier Caroline Verbeke, prosjektleder for KNEP og overlege i Avdeling for patologi ved Klinikk for laboratoriemedisin, Oslo universitetssykehus.

Ekspertgruppen består av ni forskningsgrupper, som hver arbeider med et bestemt aspekt av pancreaskreft - enten klinisk eller lab-basert, og er et samarbeid mellom Universitetet i Oslo, Universitetet i Bergen, Oslo universitetssykehus og Stavanger universitetssjukehus.

– Arbeidspakkene for kirurgi, onkologi og medisinsk genetikk har flere studier som undersøker henholdsvis nytten av preoperativ kjemoterapi, multimodal pasientrettet behandling av kakeksi og genetisk utredning for arvelig pancreaskreft. Lab-basert forskning handler blant annet om metabolomikk og patologi, multi-omics og medikamentscreening, sirkulerende tumor-DNA for monitorering av behandlingseffekt og sykdomsforløp og etablering av dyremodeller,sier Verbeke, som også er professor ved Universitetet i Oslo.

Tumorheterogenitet begrenser handlingseffekt
En viktig grunn til den dårlige prognosen for pancreaskreft er at det eksisterer uttalt heterogenitet på molekylært nivå, særlig innen én og den samme tumormassen (intra-tumorheterogenitet). Intra-tumorheterogenitet er årsaken til at kjemoterapi har en begrenset effekt, fordi noen kreftceller er følsomme mens andre er resistente.

– Undersøkelse av intra-tumorheterogenitet med molekylær bulk-analyse er imidlertid svært problematisk, og følgelig har dette aspektet stort sett blitt ignorert. Samtidig viser pancreaskreftsvulster uttalt variasjon i mikroskopisk utseende, men om denne morfologiske heterogeniteten henger sammen med heterogenitet på molekylært nivå er ikke kjent. Dette vil forskningsgruppen i avdelingen vår undersøke nærmere, sier Verbeke.

Morfologisk diagnostikk bør utvides
I en «proof-of-concept» studie ble vev fra pancreaskreftsvulster med ulikt morfologisk utseende analysert for et panel av 26 faktorer som spiller en viktig rolle for infiltrasjonsevne og kjemoresistens av pancreaskreftceller. Resultatene, som ble publisert i tidsskriftet «Cancers», viser at forskjeller i tumormorfologi henger tett sammen med funksjonelle forskjeller. Det betyr at tumorbiologiske prosesser som er sentrale i pancreaskreft ikke nødvendigvis er aktive i alle pancreaskreftsvulter eller i hele tumormassen, og dette har stor betydning for effektiviteten av målrettet terapi.

– Disse resultatene viser at det er et klart potensial for å utvide diagnostisk informasjon utledet av tumorens mikroskopiske morfologi. Med utviklingen av nye målrettede behandlingsformer vil informasjon om ulik forekomst av det terapeutiske målet i svulstvevet være en ny og viktig prediktiv faktor for forventet behandlingseffekt, sier Verbeke.

Tverrfaglig samarbeid påbegynt
Det er en selvfølge at korrelasjon mellom morfologi og biologi i pancreaskreft krever langvarig og tverrfaglig samarbeid, noe som står helt sentralt i KNEPs forskningsmål.

– Kreftforeningens generøse tildeling til etablering av KNEP gir et betydelig løft til pancreaskreftmiljøet i Norge, som nå samler seg på tvers av disipliner og institusjoner, sier Ivar Prydz Gladhaug, leder av forskningsgruppen om metabolomikk ved Universitetet i Oslo.