Ekspertsykehuset

Alkoholbruk blant pasienter - hvordan avdekke og følge opp helseskadelig bruk?

Kan alkoholbruk medføre økt risiko for sykdom? Hvorfor er det så viktig å vite noe om? Og hvordan kan det avdekkes?

Illustrasjon: Shutterstock.

Tekst: Anna Armika Tussilago Nyman, farmasøyt, Seksjon for rusmiddelforskning, Avdeling for rettsmedisinske fag, Klinikk for laboratoriemedisin (KLM), OUS. Foto: Shutterstock og privat.

I en studie utført av Oslo universitetssykehus i samarbeid med Lovisenberg Diakonale sykehus fant man at én av fem indremedisinske pasienter opplyste om inntak av alkoholmengder, som kan være potensielt helseskadelig.

Ved å bruke korte systematiske spørsmål, kan vi identifisere pasienter med høyt og potensielt skadelig alkoholbruk. Overforbruk av alkohol over tid er helseskadelig, spesielt for de med underliggende sykdommer.

Det er viktig med økt kunnskap om helserisiko knyttet til alkoholbruk, slik at det er mulig å forebygge sykdomsutvikling, og at de som ønsker, kan få hjelp til å redusere alkoholinntaket.

Bilde av Anna Armika T Nyman

Anna Armika T Nyman, prosjektarbeider, Avdeling for rettsmedisinske fag, OUS. Foto: Privat.

Skadelige effekter av alkoholkonsum

Mange av pasientene som er innlagt på medisinsk avdeling har symptomer som kan være relatert til et høyt alkoholkonsum, og/eller et forbruk av alkohol som på sikt kan gi helseskadelige effekter.

Alkohol har mange skadelige effekter. Episoder med høyt alkoholinntak er forbundet med skader og ulykker, men kan også føre til økt risiko for utvikling av en rekke sykdommer senere i livet.

Et høyt inntak over tid, er skadelig og kan føre til økt dødelighet. Også lavt eller moderat konsum kan gi økt risiko for sykdom.

Høyt blodtrykk, hjerneslag, leverskader, hjertesykdom, nedsatt hukommelse og fordøyelsessykdommer er noen av de skadelige effektene, men mange er ikke klar over at den største risikoen ved høyt alkoholinntak over tid, er å utvikle kreftsykdommer.

Selv om det er et klart dose-respons-forhold (økende forbruk gir økt risiko) mellom alkoholforbruk og risiko for å få kreft, finnes det ingen trygg grense for alkoholbruk.

Allerede ved «ett glass» om dagen øker risikoen for noen kreftformer.

Alkohol og kreft

Det er etablerte årsakssammenhenger mellom alkohol og følgende kreftformer: munnhule, tykktarm, endetarm, bryst (kvinner), lever, strupehode, spiserør, munnsvelg, strupesvelg.

 Figur fra EU
Figuren viser anslag gjort i EU-regionen på sykdomsbyrde av alkohol, som kan tilskrives alkohol..

40% av krefttilfeller kan forebygges og alkohol står for en stor del av disse tilfellene.  Europe's Beating Cancer Plan (europa.eu)

I EU sin nye kreftplan for Europa er forebygging av kreft én av fire pilarer. Målet er å øke bevisstheten om og adressere viktige risikofaktorer, inkludert skadelig alkoholforbruk. EU har som mål å minske skadelig alkoholkonsum med 10 % innen 2025, sammenlignet med 2010.

Tidligere forskning har vist at «ett glass om dagen» er godt for hjertet. Ny forskning, derimot, viser at det ikke finnes en beskyttende effekt av alkohol, heller ikke ved små mengder. Så det finnes ingen grunn til å drikke for helsens skyld.

Det finnes ingen etablerte mengder alkohol man kan drikke for å unngå de helseskadelige effektene, men vanligvis innebærer små mengder alkohol liten skaderisiko for friske personer.

Helsedirektoratet har noen anbefalinger som er nyttige:

  • Tenk over de situasjonene der du inntar alkohol
  • Begrens alkoholinntaket
  • Unngå å drikke deg beruset
  • Ikke drikk for helsens skyld
  • Barn og unge under 18 år og gravide anbefales helt å avstå fra alkohol

Alkoholforbruk påvirker sykdomsutviklingen

Ved sykehusinnleggelse spørres det i liten grad systematisk om bruk av alkohol. I mange tilfeller er det derfor ikke kjent, hvordan alkoholforbruk påvirker sykdomsutviklingen, og pasienter kan få mangelfull og feil behandling.

Hvis pasienten har et uttalt overforbruk og avhengighet kan vedkommende henvises til Tverrfaglig spesialisert Behandling (TSB). Hvis det er risiko for utvikling av alkoholdelir (tilstand med alvorlig alkoholabstinens), finnes det nå en ny prosedyre ved sykehusene for forebygging og behandling i e-håndboka.

eHåndbok - Delirium tremens (alkoholdelir) - forebygging og behandling (ous-hf.no)

Personell på indremedisinske avdelinger møter mange pasienter og kan ved hjelp av noen få spørsmål og en blodprøveanalyse fange opp pasienter med et risikofylt alkoholbruk.

En tidlig intervensjon i form av informasjon, samtaler og henvisning til fastlege/TSB eller andre er noe som kan gjøres når pasienten er innlagt på sykehus.

Alco Tail

I disse dager starter AlcoTail opp –et prosjekt om nettopp det å identifisere pasienter med et potensielt skadelig bruk av alkohol, og i tillegg bruk av psykoaktive legemidler. Her vil pasientene få informasjon angående sitt forbruk.

Hvis det er ønskelig, vil informasjon bli sendt til fastlege eller andre relevante helsepersonell for videre oppfølging. Kartlegging- og oppfølgingsprosedyrer vil utvikles som del av prosjektet i samarbeid med kliniske avdelinger.

Hvordan identifiseres helseskadelig bruk av alkohol?

For å avdekke potensielt helseskadelig alkoholbruk, benyttes en kort versjon av Alcohol Use Disorder Identification Test (AUDIT-C). AUDIT er en mye brukt, anerkjent og validert screeningtest om selvrapportert alkoholbruk.

I tillegg kan man også se på alkoholforbruket i en blodprøveanalyse. Fosfatidyletanol (PEth) er en alkoholbiomarkør som påvises i blod. PEth dannes i kroppen etter inntak av etanol.

Det betyr at PEth er spesifikk for alkoholinntak, i motsetning til mange andre alkoholbiomarkører. PEth kan påvises i blod i to til fire uker etter inntak av alkohol og gir derfor et godt bilde av alkoholkonsumet de siste 2-3 ukene.

Analysen kan i dag rekvireres ved OUS.

Forlange å bli spurt

I dag vet man mye om de skadelige effektene av alkohol. I tillegg har vi svært gode metoder til å fange opp skadelig bruk. Så hvorfor gjøres ikke dette i større grad?

Som pasient bør man forvente og forlange å bli spurt om alkohol på lik linje med spørsmål om røyking, søvnkvalitet, kosthold eller andre faktorer som påvirker helsen.

Fakta om rusmidler - Oslo universitetssykehus (oslo-universitetssykehus.no)

Alkohol og rusmidler - Oslo universitetssykehus (oslo-universitetssykehus.no)

- Spør pasienten om alkohol - Oslo universitetssykehus (oslo-universitetssykehus.no)

Her kan du lese flere blogginnlegg fra Ekspertsykehuset!

 

Fant du det du lette etter?