Ny rapport om opioidrelaterte dødsfall 2000-2017

Rapporten beskriver forekomsten av opioidrelaterte dødsfall i Norge over en periode på i underkant av 20 år, med fokus på trender over tid og endringer i funn av ulike opioider som medvirkende dødsårsak.

Foto: Pixabay

Data består av analysefunn fra biologiske prøver tatt ved obduksjon kombinert med opplysninger om dødsårsak fra Dødsårsaksregisteret. Alle inkluderte avdøde hadde rusmidler som direkte eller indirekte årsak til død.

Denne rapporten beskriver forekomsten av opioidrelatertedødsfall i Norge over en periode på i underkant av 20 år, med fokus på trender over tid og endringer i funn av ulike opioider som medvirkende dødsårsak. Data består av analysefunn fra biologiske prøver tatt ved obduksjon kombinert med opplysninger om dødsårsak fra Dødsårsaksregisteret.

Oppsummert kan en si at (yngre) menn i hovedsak døde som følge av heroinbruk, mens (eldre) kvinner, oftere døde som følge av bruk av medisinske opioider (smertestillende piller). I underkant av 4 av 10 overdosedødsfall i de senere år var blant personer (oftest kvinner) som ikke hadde noen illegale rusmidler i blodet da de døde.

Bakgrunn:
Opioider er en gruppe rus- og legemidler som er involvert i omtrent 8/10 overdosedødsfall i Norge og i andre land. Stoffene er derfor sentrale når man skal forklare og forstå overdoser. I andre nasjonale rapporteringer som kun er basert på dødsårsaker fra Dødsårsaksregisteret presenteres flere «samlegrupper» slik som «andre opioider» og «andre syntetiske narkotiske stoffer» som dødsårsak. Da fremkommer ikke hvilke spesifikke stoffer/legemiddel som er medvirkende dødsårsak fordi de aller fleste opioider og andre rusmidler ikke har sin egen spesifikke dødsårsakskode.

Målet med denne rapporten var å studere funn av spesifiserte opioider inkludert kodein, morfin, oksykodon, buprenorfin, tramadol, fentanyl, ketobemidon og dekstropropoksyfen blant overdoser i Norge i perioden 2000-2017. I tillegg har vi undersøkt forholdet mellom antall årlige dødsfall på grunn av kodein, tramadol og oksykodon og antall personer som får minst en resept hvert år, og om dette forholdstallet endret seg over tid.

Fra 2000-2017 var det 4063 overdosedødsfall i Norge i henhold til EMCDDA sin definisjon. Av disse var det 3493 (86 %) dødsfall der prøver fra avdøde ble rettstoksikologisk undersøkt ved OUS, og som inngikk i datamaterialet.

Resultater:
Det totale antallet årlige overdosedødsfall sank fra 2000 til 2017, men det årlige antallet var nokså stabilt fra 2003. Menn utgjorde ¾ av dødsfallene. Funn av heroin, andre illegale rusmidler, samt alkohol, var langt vanligere hos menn enn hos kvinner. Kvinnene i datasettet var noe eldre enn mennene og hadde oftere enn menn funn av smertestillende legemiddel som kodein, fentanyl, oksykodon, tramadol, dekstropropoksyfen og ketobemidon.  Det var en nedgang over tid for heroindødsfall og andre opioider funnet i kombinasjon med illegale rusmidler som overdoseårsak. Det var en økning i funn av metadon, buprenorfin, fentanyl, oksykodon, tramadol og ketobemidon. En oppgang ble også sett for kombinasjon av opioider og benzodiazepiner (beroligende stoffer som Valium og sovemedisinen Imovane). Oksykodon hadde flere dødsfall per antall reseptbrukere av legemidlet enn tilsvarende for kodein og tramadol.

Konklusjon:
Kombinasjoner av andre opioider enn heroin og benzodiazepiner har økt i omfang samtidig som heroindødsfall ikke lenger var dominerende årsak til overdosedød. Disse resultatene tyder på at det, i et forebyggingsperspektiv, bør fokuseres på bruk av andre opioider som metadon, oksykodon og buprenorfin, da særlig disse opioidene økte over tid og ble sett hyppig de senere årene i den observerte tidsperioden.

Rapporten er skrevet av forsker Hilde Marie Erøy Edvardsen, (Seksjon for rusmiddelforskning, Avdeling for rettsmedisinske fag ved Klinikk for laboratoriemedisin), Oslo universitetssykehus og professor Thomas Clausen, SERAF, Universitetet i Oslo.