Fra et IKT-perspektiv

Under pandemien har det vært mye fokus på analysering av koronaprøver og korte svartider. Mange dyktige ressurser har bidratt og jobbet for å tilrettelegge for automatisering og digitalisering av driften når vi trengte det som mest.

01102142.jpg

Fokus på gode IKT-løsninger: - Når systemene ikke strekker til må vi også våge å utfordre hverandre og se mot nye løsninger dersom det betyr at vi kan levere et bedre tjenestetilbud til våre pasienter. Det sier Kirstin Dahle, spesialrådgiver-IKT ved Klinikk for laboratoriemedisin, OUS. Foto: Lars Petter Devik.

– Klinikk for laboratoriemedisin skal være stolte av alt vi har fått til, men jeg vil gjerne fremheve en gruppe ansatte som lett kommer i skyggen, sier Kirstin Dahle, spesialrådgiver innen IKT ved Klinikk for laboratoriemedisin (KLM).
 
Gruppen hun sikter til er IKT-lab-ressurser og bioinformatikere. Da pandemien traff ble det avgjørende med raske IT-løsninger, integrasjoner og «evig oppetid». Dahle forteller energisk hvordan de ansatte jobbet nærmest døgnet rundt for å imøtekomme oppdraget fra helsemyndighetene.

– IKT-lab-ressurser og bioinformatikere fortjener virkelig honnør for den jobben de gjorde når pandemien kom. Disse fag- og virksomhetsnære ressursene er helt sentrale i den daglige driften slik at vi kan levere tjenester av ypperste kvalitet og utvikle systemene våre. Det er det viktig at vi ikke glemmer, sier Dahle.

Med det overordnede ansvaret for IKT ved en av de mest IKT-tunge klinikkene ved Oslo universitetssykehus (OUS) forteller hun hvor viktig det er å huske på hvilken rolle vi alle har for å lykkes i å levere gode tjenestetilbud.

– IKT er ofte et fagfelt man tar for gitt. Man forventer at systemer og løsninger skal fungere, og det må de jo, men når systemene ikke strekker til må vi også våge å utfordre hverandre og se mot nye løsninger dersom det betyr at vi kan levere et bedre tjenestetilbud til våre pasienter. Selv forsøker jeg å utfordre meg selv ved stadig å spørre: «hva kan vi gjøre for å bedre vår service?».

Dahle forteller at selv om OUS har en tjenesteleverandør som drifter og supportere mange av klinikkens løsninger, har klinikken i tillegg en lokal og viktig gruppe med IKT-lab ressurser og bioinformatikere som sørger for velfungerende systemer. Disse ressursene er viktige brikker i våre tjenestetilbud.

– KLM jobber for å gi de andre klinikkene i OUS og eksterne brukere best mulig støtte i diagnostisering og pasientbehandling. Da blir velfungerende IKT-løsninger og automatisering viktige.

Selv om KLM ennå ikke har oppnådd de store målene etter fusjonen og fortsatt drifter med for mange og ulike fagsystemer på tvers av og innenfor ulike fagdisipliner og driftssteder sier Dahle at det er mye vi skal være stolte av.

– Vi har tross alt fått til utrolig mye. Gjennom tverrfaglig samarbeid evner vi å levere en bredde av tjenester og service av høy kvalitet til interne og eksterne rekvirenter, oppdragsgivere og pasienter, og forhåpentligvis vil vi fremover få nye forutsetninger slik at vi kan posisjonere oss og tilby enda bedre tjenester.

Avgjørende for å lykkes
Dahle er tydelig når hun forklarer hva hun mener er avgjørende for å lykkes innen IKT-området.

– Infrastrukturen må være på plass og vi må samles om felles fagsystemer der det er hensiktsmessig, og et fagsystem må være i kontinuerlig utvikling for å kunne støtte opp om de raske endringene som en moderne laboratoriedrift krever. Det er viktig med fag- og virksomhetsnære forvaltningsressurser som «jobber i konteksten», ser behovene og kan støtte driften og brukerne der de er. Og så må vi ikke glemme elektronisk samhandling, skyter hun inn.

– Det er ikke nok med gode fagsystemer, eller felles systemer, vi må etablere elektronisk samhandling og meldingsutveksling mellom systemer og mellom helseaktører både i og utenfor Helse Sør-Øst (HSØ). Der ligger det gevinster.

Selv om hun forteller at hun nærmest vokste opp i stallen og ønsket å bli veterinær og spesialist på hester snudde interessen gradvis da hun ble eldre. Med utdannelsesbakgrunn innen kjemi, IKT, økonomi og ledelse samt bred erfaring innen IKT, både fra offentlig og privat sektor, står hun stødig når hun leder klinikkens IKT-nettverk.

– Vi er en klinikk med omfattende systemeierskap og komplekse, kritiske systemer. Vi har ingen overordnet formell IKT-struktur i klinikken, men vi har etablert et godt IKT-nettverk med fantastisk kompetente og flinke IKT-lab-ressurser i klinikken vår. Sammen jobber vi systematisk for bedre løsninger og med å følge opp leveransene fra vår tjenesteleverandør, men det er klart at jeg også har noen forventninger for fremtiden, sier hun og legger til: 

– Vi har i dag et godt samarbeid med IT-avdelingen ved OUS og jeg tenker at en så stor og kompleks organisasjon som OUS bør ha et bredt og kompetansetungt teknologi- og IKT-miljø. Jeg har noen forventninger til den nye «teknologiklinikken» og jeg kan også ønske meg en IKT-struktur som inkluderer klinikkene, en «IKT-linje» i OUS.

Ny samarbeidsform vil gi resultater
Dahle forteller at hun er overbevist om at det finnes smidigere samarbeidsformer når det gjelder klinikkens IKT-leveranser der OUS-ressurser med sin kompetanse er tettere på. Og smidigere samarbeidsformer vil også bli avgjørende i satsingen mot Nye OUS og klinikkens innflytning til Livsvitenskapsbygget. 

– I tillegg til moderne og fremtidsrettede bygg er det viktig at vi også har fokus på å tilrettelegge nødvendig IKT- infrastruktur. Vi må videre ha fagsystemer som støtter driften og sømløs elektronisk kommunikasjon med de andre driftsstedene i OUS. I tillegg må vi etablere gode IKT-løsninger for elektronisk samhandling med eksterne rekvirenter i spesialist, primær- og kommunehelsetjenesten. En riktig satsing vil styrke vår posisjon som ledende universitetssykehus - og det er først når vi spiller sammen at vi får resultater, avslutter hun.