Ekspertsykehuset

Gentest gir bedre legemiddelbehandling

Visste du at genene dine kan være med på å bestemme hvordan du reagerer på medisinene dine? En enkel blodprøve kan gi deg svar på sannsynligheten for at behandlingen skal ha forventet effekt og om du har økt risiko for å utvikle bivirkninger.

 

Foto: Shutterstock.

Tekst av: Silja Skogstad Tuv, overlege, Avdeling for farmakologi, Klinikk for laboratoriemedisin, OUS. Foto: Sara Tuv og Shutterstock.

Når ulike pasienter får samme dose av samme medisin vil noen av pasientene få god respons på behandlingen, mens andre opplever bivirkninger eller mangelfull effekt. Hvorfor er det slik?

For mange legemidler er det oppnådd legemiddelkonsentrasjon i blod som avgjør hvilken effekt behandlingen har.

Bilde av Silja Skogstad Tuv

Silja Skogstad Tuv er spesialist i klinisk farmakologi og jobber som overlege ved Avdeling for farmakologi, Klinikk for laboratoriemedisin, OUS Rikshospitalet. Foto: Sara Tuv.

Etter inntak av medisiner er det stor variasjon mellom personer i hvilken konsentrasjon man oppnår, dette kan variere med en faktor på 10-20 ganger.

En viktig del av denne variasjonen skyldes nedarvede forskjeller i CYP-enzymenes evne til å bryte ned legemidler.

CYP-enzymene er sentrale for nedbryting og aktivering av legemidler som brukes innen en rekke medisinske fagfelt, blant annet smertebehandling, transplantasjon, hjerte- og karsykdom, kreft og psykiatri.

Disse enzymene er hovedsakelig lokalisert i leveren, og det finnes en rekke nedarvede varianter som gir avvikende enzymaktivitet.

Cirka 10 % av befolkningen har svært redusert aktivitet i ett eller flere CYP-enzym, noe som kan være kritisk for behandling med enkelte legemidler.

Illustrasjonsbilde av lever

I leveren er det mange enzymer som er sentrale for legemiddeleffekt. Illustrasjon: Shutterstock.

Pasienter med slike varianter vil få høye, toksiske konsentrasjoner av noen legemidler, og være utsatt for terapisvikt ved bruk av legemidler som må aktiveres i kroppen.

De aller fleste av oss har en eller flere varianter som kan være av betydning for legemiddelbehandling.

Tilstedeværelsen av slike varianter gjør sannsynligheten for å lykkes med standard dosering mindre.

Prøve og feile

I dag er det slik at de fleste pasienter behandles ut fra en strategi om at standard dose passer til de fleste. Bruken av farmakogenetiske undersøkelser er i de fleste miljø ikke satt i system, og det er opp til behandlende lege å rekvirere en slik undersøkelse.

Visste du for eksempel at det er 30 prosent av oss som ikke har effekt av det mye brukte smertelindrende legemidlet Paralgin forte?

For denne pasientgruppen hadde det vært en fordel å slippe smertelindring ut fra prøve og feile-metoden. Det er likevel ikke slik at alle som skal bruke legemidler bør teste, men for enkelte pasientgrupper er det viktig.

Genene predikerer behandlingsutfall

Dersom en genotype er vist å være av kritisk betydning for effekt av et gitt legemiddel bør en farmakogenetisk test utføres før oppstart. Slik kan vi unngå behandlingssvikt eller bivirkninger.

Et eksempel hvor man rutinemessig anbefaler en slik undersøkelse er ved behandling med fluoropyrimidiner i kreftbehandling. Da undersøkes det for varianter i genet som styrer nedbrytningen av dette legemidlet (DPYD).

På denne måten kan pasienter som har varianter av DPYD som gir manglende aktivitet få redusert dose av behandlingen, og dermed redusere risikoen for å utvikle alvorlig livstruende toksisitet som er forbundet med høye konsentrasjoner.

Genotyping 

Farmakogenetisk undersøkelse kan også benyttes for å undersøke årsak til manglende effekt eller bivirkninger. I tillegg er noen legemidler knyttet til genvarianter hvor umiddelbar effekt av behandling er vanskelig å følge.

Dette kan for eksempel være legemidler som skal forebygge trombose (klopidogrel), forebygge residiv av kreft (tamoksifen) eller forebygge avstøtning av transplantat (takrolimus).

Ved bruk av slike legemidler kan en genotyping være med på å øke sannsynligheten for riktig behandling.

Ofte er genotyping et supplement til måling av legemiddelkonsentrasjoner i blod, hvor konsentrasjonsmålingene fanger opp svingninger som har andre årsaker, slik at man får enda bedre personlig tilpasning.

Genetisk variasjon er en viktig årsak til bivirkninger og mangelfull effekt av enkelte legemidler.

Ved hjelp av en enkelt blodprøve kan vi gå fra den tradisjonelle måten å behandle pasienter på med samme dose til alle,- og til en behandling som tar hensyn til hver enkelt pasient slik at behandlingen tilpasses individuelt.

Lenker og referanser:

Her kan du lese mer om Avdeling for farmakologi ved Klinikk for laboratoriemedisin, OUS.

Avdelingens hjemmeside: Om farmakogenetikk (anx.no)

OUS pasientinformasjon:  eHåndbok - Farmakogenetisk analyse, FAR (ous-hf.no)

Her kan du lese flere blogginnlegg fra Ekspertsykehuset!

Fant du det du lette etter?