I front for å bekjempe korona-pandemien

Da klinikkleder Andreas Matussek startet sin første arbeidsdag ved Oslo universitetssykehus i januar 2020, visste han ikke at hans virksomhet skulle spille en sentral rolle for å bekjempe en av verdens største pandemier hittil.

Andreas Matussek, Bent Høie.jpg

Helseministeren på besøk: Klinikkleder Andreas Matussek inviterte Bent Høie på besøk for å vise hvordan Klinikk for laboratoriemedisin ved OUS hadde opprettet egen pandemilab for å bistå helsemyndighetene og helsevesenet med analysering av koronaprøver. Foto: Lars Petter Devik.

– I løpet av én time, ble hele hverdagen vår snudd på hodet! Som leder for Klinikk for laboratoriemedisin vekslet mine tanker mellom hvordan laboratoriet skulle legge til rette for tilstrekkelig kapasitet og samtidig levere raske prøvesvar på covid-testingen, i en tid hvor det var stor mangel på utstyr, forbruksmateriell og reagenser. Det var krevende, men samtidig givende at vår virksomhet kunne bistå Norges helsevesen og myndigheter med et så viktig oppdrag, sier han.

Selv om 2020 var krevende, påpeker han at året også var fylt med gode stunder. 

– Det første som slo meg da jeg begynte i jobben var hvilken fantastisk mottagelse jeg fikk. Jeg var heldig som fikk besøke laboratorievirksomheten og treffe mange kompetente og engasjerte medarbeidere, like før pandemien traff Norge. Det var et viktig grunnlag for utarbeidelse av klinikkens strategi for de neste årene, og for den rivende utviklingen vi står overfor - hvor persontilpasset medisin og digitalisering vil gjennomsyre hverdagen vår på en helt annen måte enn tidligere.

Omstilte virksomheten
For å håndtere stadig økende analysevolum av covid-19 prøver, ble klinikken nødt til å omstille og bygge opp virksomheten sin. Det innebar god samhandling på tvers av avdelingene for omplassering og opplæring av personell, utprøving av ulike metodikker samt tverrfaglig samarbeid mellom fagområdene i forbindelse med virusmutasjonene.
 

– Godt samarbeid på tvers av avdelingene i klinikken gjorde at vi på kort tid, i samarbeid med FHI, kunne sekvensere positive covid-prøver for hele landet. Vi har også prioritert høyt å utvikle antistofftester, noe som har blitt enda viktigere nå i det pågående vaksinasjonsarbeidet.

Matussek forteller at studiene vil måle effektiviteten av vaksinene - både i friske individer, men også blant pasienter som har nedsatt immunforsvar - og bidra til ekstremt viktig kunnskap da den også kan gjenbrukes ved fremtidige pandemier.

– Klinikken har flere gode samarbeidsprosjekter med FHI og bistår også i alt arbeidet tilknyttet innmeldinger om bivirkninger med covid-vaksiner.

Rustet for ny bølge
Selv om mediene snakker om en potensiell ny smittebølge, mener klinikkleder at vi allerede står i bølgen.

– Jeg kan konstatere at bølgen allerede er her. Vi analyserer inntil 15.000 prøver hver dag ved pandemilaben. Vår viktigste jobb nå er å sikre nok bemanning, da mange av våre ansatte allerede har stått lenge i dette og er slitne. Vi må gjøre alt vi kan for å sørge for at de får nødvending avlasting. Jeg kan ikke takke nok de som bidrar til å levere prøvesvar i et helt ufattelig volum med knivskarp presisjon! Jeg er rett og slett meget imponert, sier han.

Imponerende kraft og iver blant ansatte
Matussek er opptatt av hva man kan lære av krisene man står i, og mener pandemien har ført med seg verdifulle bidrag.

– I kriser blir vi nødt til å tenke nytt og kreativt. Vi blir tvunget ut av komfortsonen vår for å finne gode løsninger, ofte under høyt tidspress. Da ser vi hvordan alle drar i samme retning, med imponerende kraft og iver. Denne endringsviljen og fleksibiliteten er erfaringer vi skal ta med oss videre. Det som før var uoverkommelige hindringer, ble knapt en fartsdump nå, sier han og legger til: 

– Vi skal også ta med oss verdien av de forandringsverktøyene vi anvender i hverdagen og viktigheten av vårt kommunikasjonsarbeid for å synliggjøre laboratoriefagene. Aldri før har vi blitt markedsført slik vi har under denne krisen. Fagbegrep som tidligere kun ble anvendt av eksperter er nå på alles lepper, og det finnes sannsynligvis like mange «epidemiologer» i Norge som nasjonaltrenere på sofaen når Norge spiller landskamp i fotball, sier han og ler.

Gleder seg til en normal hverdag
Når han nå tenker tilbake på året som har gått, er han glad han ikke visste hvor lang og krevende veien skulle bli. 

– Jeg savner å ha kolleger og ledergruppen min samlet rundt bordet, men jeg håper nå at vi snart kommer i mål og kan vende tilbake til en normal hverdag. Inntil da sier jeg, som min beste venn pleier å si til meg idet vi sykler opp en alpetopp: «Husk at du har minst 50 % igjen å gi, når du tror at du er helt ferdig!»


Ønsker du å lese flere intervjuer fra våre ansattes arbeidshverdag under covid? Trykk på vedlagte lenker for å lese om hverdagen til spesialbioingeniør Lise Andresen ved pandemilaben, forsker Fridtjof Lund-Johansens forskningsarbeid om antistoffer og spesialingeniør Gregor Gilfillan som sekvenserer prøver for å avdekke muterte virusvarianter.