Nasjonal kompetansetjeneste for blodtypeserologi

Nasjonal kompetansetjeneste for blodtypeserologi skal sikre nasjonal kompetanseoppbygging og kunnskapsformidling innen fagfeltet. Vi er referanselaboratorium for hele landet, og mottar pasientprøver til videre utredning. For pasienter med sjeldne, multiple og/eller vanskelige blodtypeantistoffer, skaffer vi ferskt eller frossent blod.

Les mer om Nasjonal kompetansetjeneste for blodtypeserologi

Nasjonal kompetansetjeneste for blodtypeserologi

 Viktige oppgaver for kompetansetjenesten:

  • bidrar til, samt driver med forskning og fagutvikling
  • har ansvar for undervisning i grunn-, etter- og videreutdanning av bioingeniører og leger
  • sender Nasjonalkontrollen (ringtest) til alle landets blodbanker
  • har ansvar for veiledning og rådgivning på nasjonalt nivå
  • bidrar til å gjøre informasjon tilgjengelig

Leder for Seksjon for immunhematologi: Unni Bergerud

Seksjonsoverlege: Thomas Larsen Titze

Enhetsleder for Kompetansetjeneste for blodtypeserologi, FoU: Cigdem Akalin Akkøk, overlege, PhD


Utredning og diagnostikk


  • Immunhematologisk utredning

    Nasjonal kompetansetjeneste for blodtypeserologi ved Blodbanken i Oslo (BiO) tar i mot prøver til utvidet antistoffutredning og antigentypinger fra alle norske blodbanker. Antistoffutredningene gjøres for å finne spesifisiteten til irregulære blodtypeantistoff, (alloantistoff) enten det er antistoff mot høyfrekvente eller lavfrekvente antigen eller mot flere antigen. I tillegg gjøres utredninger for å utelukke eller påvise alloantistoff hos pasienter med autoantistoff.
    I noen tilfeller, særlig aktuelt hos pasienter som er transfundert, gjør vi genomisk typing. BiO samarbeider med IBGRL (International Blood Group Reference Laboratory) i Bristol og Blodcentralen i Skåne, Lund for supplerende analyser ved behov.

    BiO har eget cellepanel i tillegg til cellepanel fra to av de kommersielle leverandørene som finnes i markedet, eget cellepanel av Cellano negative celler og mulighet til å lage ad hoc panel. Vi har ca 200 celler nedfrosset med ulike spesielle typinger. I tillegg er mange av blodgiverne våre typet ut på mange antigen. Dette gjør at vi til enhver tid kan lage ”spesialdesignede” cellepanel, der alle giverne er negative for ett eller flere antigen, for eksempel panel med e (lille e) negative celler eller A1 positive celler.

    Vi har antistoff mot mange høy- og lavfrekvente antigen. Noen av disse antistoffene kan man få kjøpt, men de fleste er sera fra ulike pasienter/blodgivere som har fått påvist disse antistoffene.

    De aller fleste av de teknikkene og metodene som brukes kan utføres hele døgnet, hver dag hele året. Når vi får prøver til antistoffutredning, setter vi alltid opp vårt eget cellepanel med IAT-gelteknikk ved +37oC. Resultatet av dette sammen med innsenders resultat anser vi for å være en viktig start på antistoffutredningen. Siden vi bruker celler fra de samme giverne i vårt panel over lengere tid, vet vi mye om hvordan ulik antistoff reagerer med disse cellene.

    Ved innsending av prøver:

    Det er en del informasjon fra dere som innsendere som er viktig at vi får, slik at vi kan prioritere riktige prøver, og som også kan gjøre utredningene mer effektive.

    Vi ønsker:

    2-3 EDTA-glass (minimum1 glass må være uåpnet til evt. genomisk typing)

    • Kopi av den siste antistoffutredningen
    • Resultat av alle fenotypinger som er gjort, også ABO og RhD.
    • Informasjon om diagnose, etnisitet, tidligere transfusjon, graviditet med mer.
    • Informasjon om pasienten er transfusjonstrengende og hastegrad

    Fyll ut rekvisisjon for immunhematologisk utredning.                                


  • Genomisk typing

    Tilgjengelige genomiske typinger:

    1. Utvidet genomisk blodtyping

    2. Foster RhD-typing

    • 1. Utvidet genomisk blodtyping av blodgivere og pasienter

      Det finnes 346 kjente blodtypeantigener fordelt på 36 blodtypesystemer. Foreløpig er det en umulig oppgave å finne/velge blod til transfusjon som vil være fullstendig forlikelig på alle disse antigenene. Alle pasienter skal, i henhold til dagens krav, transfunderes med ABO og RhD forlikelig blod. I tillegg skal kvinner i fertil alder (<50 år) motta K negativt blod når de selv er K negative.

      Det molekylære grunnlaget for de fleste blodtypeantigenene er kjent og gjør at blodtyping kan gjøres genomisk. I mange blodtypesystemer er forskjellen mellom antigenene forårsaket av én enkelt forandring i DNA-sekvensen i blodtypegenet, en såkalt singel nukleotid polymorfisme (SNP). Derfor er det som regel enkelt å predikere fenotypen fra genotypen. Enkelte blodtypesystemer er derimot mer komplisert, slik som ABO, H, I, GLOB, Rh- og MNS-systemet. I ABO, H, I og GLOB er ikke antigenet det primære genproduktet, det er derfor en indirekte sammenheng mellom genotype og fenotype. I Rh- og MNS-systemet er det homologe gener, som gjør at det kan skje utveksling av DNA-sekvenser mellom genene, og dermed dannes variantgener og nye antigener. I tillegg finnes det mutasjoner som fører til at et antigen ikke alltid uttrykkes, det gir ekstra utfordringer når fenotype skal predikeres fra genotype.

      Tidligere har genomisk blodtyping primært blitt utført i enkelte pasientprøver som ledd i diagnostikk ved tilfeller med uklar og problematisk serologi. Nye teknikker for genotyping, såkalt high-throughput genotyping, har åpnet opp for muligheten til å gjøre genomisk blodtyping på en rask og standardisert måte. Dette har ført til at man i dag kan gjøre en utvidet typing av blodgiverkorpset, noe som letter arbeidet med å finne typelikt blod til pasienter hvor dette er indisert.

      For pasienter med behov for videre transfusjon kan genomisk typing være aktuelt når pasientene

      • har irregulære blodtypealloantistoff, er nylig transfundert og/eller er DAT positive
      • har multiple irregulære blodtypealloantistoffer
      • er immunisert mot høyfrekvent(e) blodtypeantigen
      • har autoantistoffer hvor serologisk fenotyping ikke kan utføres
      • har langvarig transfusjonsbehov, for eksempel hemoglobinopatipasienter som ikke er fenotypet før første transfusjon. Dersom pasienten i flere år ikke har fått fenotypelikt blod, og ikke har dannet blodtypeantistoff, ansees genomisk blodtyping vanligvis ikke indisert

      Eller når

      • det er vanskelig å få tilstrekkelig prøvemateriale til serologisk fenotyping
      • kommersielle reagenser til serologisk typing ikke er tilgjengelig
      • serologisk typing er uklar/inkonklusiv

       

      Det finnes flere kommersielle systemer for high-throughput genotyping. Avdelingen bruker ID Core XT fra Progenika/Grifols. Metoden er basert på xMAP teknologi og kombinerer PCR og analyse på Luminex. Det er mulig å analysere 47 prøver parallelt med bestemmelse av 29 SNPer og 37 antigener i hver prøve.

      For mer informasjon se:

      For mer informasjon se:

      Nye blodtypeantigener, nye systemer og ny nomenklatur; Bioingeniøren 3.2014, side 22-26 Bioingeniøren 3, 2014

      Genteknologien inntar blodbankene; Bioingeniøren 4.2014, side 14-16 Bioingeniøren 4, 2014


      Innsending av prøver:

      Avdelingen tar imot prøver til genomisk blodtyping i henhold til indikasjonene listet i tekst over.

      Prøvemateriale: minimum 2 mL EDTA-blod, uåpnet glass.
      Bruk avdelingens Rekvisisjon , kryss av på genomisk blodtyping og oppgi kliniske opplysninger.

      Forventet svartid ca. 7-14 dager.
      NB! Oppgi kliniske opplysninger som vil hjelpe oss med riktig prioritering.

      2. Foster RhD-typing 

       

      Se informasjon under Svangerskapsundersøkelser.

    • Svangerskapsundersøkelser

      Foster RhD-typing i blodprøve fra RhD-negative gravide

       

      Nytt: Den nye rutinen har oppstart 1.september 2016.

      En RhD negativ gravid som bærer et RhD positivt foster kan immuniseres og danne anti-D når fosterets erytrocytter går over placenta (morkaken) til morens blodsirkulasjon. Ca 60% av RhD negative gravide vil bære et RhD positivt foster og kan dermed immuniseres. Immunisering skjer hos de aller fleste i forbindelse med fødselen, men kan også skje i svangerskapet, hyppigst mot slutten av svangerskapet. Dersom mor danner immunt anti-D, kan disse antistoffene gå over placenta, destruere fosterets erytrocytter og føre til hemolytisk sykdom hos foster og/eller nyfødt (HSFN). Resultatet kan variere fra mild til alvorlig anemi hos fosteret og/eller nyfødt. Ved alvorlig anemi vil fosteret trenge intrauterine transfusjoner.
       
      Det er i dag mulig å bestemme fosterets RhD-type i en blodprøve fra den gravide. Metoden baserer seg på at det finnes fritt foster-DNA (ffDNA) i mors blodsirkulasjon. Analyse av ffDNA kalles ikke-invasiv prenatal testing (non-invasive prenatal testing =NIPT) og gjør det mulig å fastslå fosterets RhD-type før fødselen.
       
      I Norge er det blitt besluttet å innføre genomisk RhD-typing av fosteret i svangerskapsuke 24 hos RhD negative gravide. De som bærer et RhD positivt foster vil tilbys profylakse mot RhD-immunisering (humant anti‑D immunglobulin) i svangerskapsuke 28 i tillegg til dagens profylakse postpartum. Dette har vist å redusere risiko for RhD-immunisering ytterligere. Slik praksis hvor man målrettet gir profylakse kun til gravide som bærer et RhD positivt foster er allerede innført nasjonalt i Danmark, Nederland, Finland og deler av Sverige.

      Nye metoder som ønskes innført i spesialisthelsetjenesten må gjennom en metodevurdering (www.nyemetoder.no ). Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenester har på oppdrag fra Helsedirektoratet gjort en slik metodevurdering  av RhD-typing fra ffDNA i mors plasma hos RhD negative gravide og konkludert med at metoden er svært treffsikker. I henhold til Bioteknologiloven § 4-2 skal søknad om nye metoder til fosterdiagnostikk legges frem for Bioteknologirådet, og Rådet har åpnet for bruk av NIPT til foster RhD-typing. Helsedirektoratet informerte i brev  av 23. mars 2015 at NIPT har blitt godkjent for bruk til RhD-typing av fostre hos RhD negative gravide. Beslutningsforum RHF, ved fagdirektørene i de Regionale helseforetakene, har anbefalt metoden innført notat.
       
      Norsk gynekologisk forening anbefaler i Veileder i fødselshjelp 2014, kapittel 20, Erytrocytt alloimmunisering at RhD negative gravide skal tilbys ikke-invasiv RhD-typing av fosteret i svangerskapsuke 24 og at forebyggende antenatal profylakse skal gis i svangerskapsuke 28. Dette vil medføre en omlegging i oppfølgningen av RhD negative gravide, bl.a. vil screening for irregulære blodtypeantistoff i svangerskapsuke 32 og 36 utgå.

      En nasjonal arbeidsgruppe ledet av Nasjonal kompetansetjeneste for blodtypeserologi bestående av representanter fra Universitetssykehuset Nord-Norge, St. Olavs hospital, Haukeland universitetssykehus, Akershus universitetssykehus, samt Sykehuset i Vestfold og Helse Fonna (de to siste representerer de mindre blodbankene i Sør-Norge) har siden januar 2015 jobbet med omleggingen av rutinene for blodtypeserologiske undersøkelser av RhD negative gravide. Gruppen har også arbeidet med å utarbeide informasjonsmateriale til gravide, rekvirenter spesielt i primærhelsetjenesten og blodbanker som utfører svangerskapsanalyser.
       
      Foster RhD-typing er etablert ved Avd. for immunologi og transfusjonsmedisin (OUS) og Laboratoriemedisinsk klinikk (St. Olavs). Avd. for immunologi og transfusjonsmedisin ved Haukeland universitetssykehus og Laboratoriemedisin ved Universitetssykehuset i Nord-Norge holder på å etablere analysen.

       

      Oppdatering 01.09.16: Tilleggsinformasjon sendt ut til Oslo universitetssykehus sine rekvirenter vedrørende  den nye rutinen og anskaffelse av RhD- profylakse       

       

      Innsending av prøver:


      Ønskes foster RhD-typing må det inntil videre forhåndsavtales med Blodbanken i Oslo (Avdeling for immunologi og transfusjonsmedisin) på
      telefon 22 11 88 86 / 22 11 78 10 / 23 01 64 43

      Det er viktig at det oppgis prøvetakningsdato, svangerskapsuke/termin og om den gravide har immunt anti-D eller ikke.

      Prøven må være på Blodbanken i Oslo senest 7 dager etter prøvetaking.
      Prøvematerialet: 6 mL EDTA-blod, uåpnet rør.




    Innsending av prøver

    Postadresse:
    Oslo universitetssykehus, Ullevål sykehus
    Seksjon for immunhematologi
    Nasjonal kompetansetjeneste for blodtypeserologi
    Avdeling for immunologi og transfusjonsmedisin
    Postboks 4956 Nydalen
    0424 Oslo

     

    Leveringsadresse (hele døgnet):
    Blodbanken i Oslo
    Bygg 25 Laboratoriebygget, 3. etasje
    Avdeling for immunologi og transfusjonsmedisin
    Ullevål sykehus
    Kirkeveien 166

    Telefon: 22 11 88 69 (døgnåpent)


    Innsending av:


    Lager av sjeldent blod til transfusjon

    Blodbanken i Oslo, BiO, har siden 2002 glycerolisert erytrocyttkonsentrater (SAG-M) og frosset enhetene i minus 80oC. Dette er en felles nasjonal ressurs som administreres av BiO.

    Erytrocyttkonsentrater som er frosset, kalles kryopreserverte erytrocyttkonsentrater. Det er enheter fra eget blodgiverkorps eller tilsendte enheter. Erytrocyttene er enten negative på høyfrekvente antigener eller negative på kombinasjoner av flere antigener.

    I tillegg har vi autologt, nedfrosset blod til en svært begrenset pasientgruppe. Flere kriterier må oppfylles. Ett av dem er at det er vanskelig/umulig å finne forlikelig blod til pasienten blant blodgiverne våre.

    Dersom vi ikke selv har de enhetene vi trenger, frosset eller ferskt, kan vi forsøke Rare Donor Panel for å søke tilgjengelige enheter på verdensbasis. Vi har samarbeid med flere blodbanker i andre land for dette formål, bl.a kan nevnes: Nederland (Amsterdam), Sverige (Umeå), Japan (Osaka), Finland (Helsinki) og Spania (Barcelona).
    I tillegg til frosset blod, kan flere av disse stedene også skaffe oss blod som ikke er frosset, dersom vi planlegger i god tid.
    Prisen på disse enhetene kan være svært høy. Vårt mål er å bli selvforsynte.

    Lagerbeholdningen av kryopreserverte erytrocyttkonsentrater vil variere. Et optimalt lager skapes av at dere, alle landets blodbanker, sender enheter til oss når dere kommer bort i noe sjeldent. Lageret hos oss er basert på en nasjonal dugnad. Den enkelte blodbank som har bidratt, har ikke autonomt eierskap til de innsendte enhetene. Lageret er en felles nasjonal ressurs som administreres av BiO.


    Bestilling av kryopreserverte erytrocyttkonsentrater.

    Fra vi får bestilling av kryopreservert blod, til vi har posene klare til utsendelse, går det flere timer. Selve prosessen er særlig arbeidskrevende, 3-5 timer. Av den grunn kan vi ikke garantere at slikt blod kan skaffes til veie utenom alminnelig arbeidstid (mandag-fredag kl 08.00 -15.30).

    I nedfrosset tilstand er enhetene holdbare i flere tiår. I opptint, vasket tilstand er holdbarheten opptil 72 timer.

     

    Innsending av erytrocyttkonsentrat.

    • Forsendelsen må avtales på forhånd.

    • Send oss pilotrøret og SAG-M etter at de er kontrolltypet og negative på de til enhver tid gjeldene smittetester og rutiner for utlevering.
    • Skriftlig dokumentasjon på dagens kontrolltyping og smittetester vedlegges.

    Enhetene skal være nedfrosset innen én uke fra tappedato. Også denne prosedyren er særlig ressurskrevende og gjennomføres utelukkende innenfor alminnelig arbeidstid.

     

    Spørsmål / avtale gjøres på telefon 22 11 88 69 mandag-fredag kl 08.00-15.30
     

    Margrete Bakken uxarak@ous-hf.no

    Liv Jorunn Garvik uxlirv@ous-hf.no


    Nasjonale kvalitetskontroll av immunhematologiske prosedyrer

    Seksjon for immunhematologi ved Nasjonal kompetansetjeneste for blodtypeserologi, er tilbyder av en ekstern kvalitetskontroll for immunhematologiske undersøkelser i transfusjonsmedisin. Formålet er å få en objektiv vurdering av den faglige kvaliteten på de norske blodbankenes/transfusjonsenhetenes analyser. Samtidig får deltagerne sammenlignet egne resultater med tilsvarende blodbanker/transfusjonsenheter. Etter hver utsendelse utarbeides det en fasit med oppsummering og kommentarer.

    For å kunne opprettholde tilbudet om ekstern kvalitetskontroll er det av stor nytteverdi å få tilsendt plasma fra dere. Informasjon

    • Generell informasjon

      Kvaliteskontrollen er et supplement til interne kvalitetsskontroller. Krav om deltagelse omtales i Veileder for transfusjonstjenesten i Norge Utgave 7.2.2015 punkt 11.11.1. Analyser som inngår i kontrollen er gitt i Europarådets retningslinjer (Guide to the preparation, use and quality assurance of blood components) som utgir årlig.

      Seksjonen har hatt ansvar for dette "ferdighets-test-programmet" siden 1994. 

      Vi sender prøvemateriale til deltagerne tre ganger i året med ulike formål.

      UtsendelseFormål
      IKontrollere ABO og RhD typing, screening av irregulære blodtypeantistoff (antistoffscreening), antistoffidentifisering, forlikelighetstesting og fenotyping på antigenene C, c, E, e, K, Fya, Fyb, Jka og Jkb.
      IITest av antiglobulinteknikken.
      IIIKontrollere ABO og RhD typing, antistoffscreening, antistoffidentifisering, forlikelighetstesting og titrering av irregulære blodtypeantistoff.

      Prøvemateriale er tappet av blodgivere. Alle prøver er testet og funnet negative på anti-HIV 1/2, HBsAg, anti-HBcore og anti-HCV.

      Etter ønske fra deltagerne, sendes det en gang per år prøver til analysering av direkte antiglobulintest (DAT) og analysering av nyregistrert blodgiver. Disse oppgavene sendes når vi finner det hensiktsmessig og har tilgang på ønsket prøvemateriale.

       

      En til to uker etter analysefrist sendes e-post med forventede resultater til deltagerstedets kontaktperson. De forventede resultatene baserer seg på vår analysering av utsendt prøvemateriale. Analyseringen utføres både før utsendelse og ved datoen vi setter som frist for analysering. Dersom deltagernes innsendte resultater avviker i forhold til dette, har de en mulighet til, for sin egen del, å analysere prøvene på nytt.

       

      Etter gjennomgang av mottatte svar, sendes deltagerne en fasit med oppsummering av de innsendte resultatene og våre kommentarer. Det sendes kun unntaksvis separate svar til deltagerne vi har omtalt spesielt gjennom kommentarene, da vi mener de vil kunne kjenne igjen egne resultater. De som har avvikende resultater oppfordres til å gjennomgå sine rutiner i samråd med egen spesialist eller den blodbank som yter medisinsk faglig rådgivning (”tilsyn”).


    • Praktisk informasjon om utsendelser

      Hvem kan delta?
      Blodbanker og transfusjonsenheter/ laboratorier som utfører de omtalte undersøkelsene. De som ikke utfører utvidet forlikelighetstesting, deltar ikke på utsendelse II som kun tester antiglobulinteknikken. Dersom utsendelse II suppleres med for eksempel test av Direkte antiglobulinteknikk, får alle tilsendt prøver.
      Produsenter av medisinsk teknisk utstyr for in vitro diagnostikk og deres salgsorganisasjon kan delta forutsatt at informasjonen som mottas brukes til oppfølging av kvaliteten på de ulike produktene og ikke til markedsføring. Alle deltagerne får tilsendt fasit med oppsummering, men det er kun resultater fra norske blodbanker og transfusjonsenheter/ laboratorier som er omtalt i oppsummeringen.
      Påmelding mottas fortløpende hele året.

       

      Forsendelse, fakturering og pris
      En gang per år sendes brev til kontaktpersonen hos respektive deltagere der vi informerer om oppsatte planer for utsendelser, kontrollerer at vår kontaktinformasjon stemmer og innhenter eventuelle referanser/ bestillingsnummer faktura skal merkes med. Utsendelsene faktureres etterskuddsvis. Pris per utsendelse er 4000 Kr/NOK.

       

      Plan for utsendelser

      Utsendelse I
      Sendes/ faktureres i tidsrommet: 1. januar - 31. mars

      Utsendelse II
      Sendes/ faktureres i tidsrommet: 1. april - 30. juni.

      Utsendelse III
      Sendes/ faktureres i tidsrommet: 1. september - 31. desember

       

      Etter ønske fra deltagerne sendes det en gang per år, sammen med en av de andre utsendelsene:

      • Minst en prøve til utførelse av direkte antiglobulintest (DAT).
      • Minst en prøve fra nyregistrert blodgiver som skal analyseres.

       For informasjon om pågående utsendelse. 




    • Utsendelser

    • Fasit og resultater

    • Send oss plasma

      Vi ønsker å kjøpe plasma fra blodgivere med irregulære blodtypeantistoffer

      Krav til påvisning av irregulære blodtypeantistoff i ønskede enheter:

      • Ved identifisering av antistoff i indirekte antiglobulinteknikk (IAT) ved 37 ºC, må reaksjonene med panelet vise et tydelig og fullstendig mønster til antistoff med spesifisitet.
      • Panel i enzymteknikk må ikke vise uspesifikke reaksjoner.
      • Noen unntak kan vi ha behov for, det vil vi vurdere fra gang til gang. Aktuelt for vurdering kan være antistoff som kun påvises mot homozygote celler i IAT.
      •    Anti-Jka kan være aktuelt selv om det ikke påvises fullstendig i IAT.

        Kontakt oss og avtal en eventuell forsendelse på forhånd:

        Heidi Støen; heidi.stoen@ous-hf.no

        Nanna Skeie; nanna.skeie@ous-hf.no

        Dersom innsending er aktuelt
        • Vi ønsker tilsendt:

          • plasma fra en fullblodtapping eller plasmaferese av giver
          • ett rør ACD eller CPDA-blod fra giver
          • innsendingsskjema med resultater av antistoffutredning og titrering utført i plasma fra aktuell tapping
          • Følgeseddel med bestillingsnummer

            Krav:
          • utført antistoff utredning og titrert antistoff
          • Smittekontroll: alle obligatoriske analyser (anti-HIV 1/2, HBsAg, anti-HBcore og anti-HCV) må være negative.

          Priser:
          Vi betaler 2000 Kr/NOK per enhet plasma fra fullblod (ca 250ml) og 4000 Kr/NOK per enhet fra aferese (ca. 500ml).
          Transport avtales og frakt dekkes av oss.
          Når avtale om forsendelse er gjort, sender vi følgeseddel med bestillingsnummer. Dette bestillingsnummeret må påføres faktura. Utfylt følgeseddel må følge blodleveransen.




      Forskning og utvikling

      Kompetansetjenestens FoU-enhet deltar i relevant forskning og etablering av forskernettverk. Enheten har flere forskningsprosjekter primært ved OUS, men også på tvers av helseregioner.

      Pågående forskningsprosjekter ved FoU-enheten:

      TRIM-prosjektet

      Transfusjon av blodkomponenter (erytrocyttkonsentrat, trombocyttkonsentrat og plasma) innebærer at store mengder fremmede antigener, både i løselig og celle-assosiert form, overføres til pasienten, i tillegg til ulike bio-aktive stoffer. Mottakerens immunsystem kan påvirkes av dette i positiv eller negativ retning, såkalt transfusjonsrelatert immunmodulering (TRIM), som er en tilstand av enten immunsuppresjon eller immunstimulering. Hos pasienter som transfunderes med erytrocyttkonsentrat, kartlegger vi endringer i populasjonene av T regulerende (T-regs) og B regulerende (B regs) lymfocytter, som er vesentlige i kontrollen av immunrespons mot "egne" og "fremmede" antigener, for å opprettholde balansen mellom immunitet og toleranse.

      Cellene merkes med fluorescerende monoklonale antistoffer mot spesifikke markører, og identifiseres og kvantiteres ved hjelp av flowcytometri. Variasjon i pasientens cytokinprofil undersøkes med Luminex-teknologi.

      Foster RhD-typing i blodprøve fra RhD-negative gravide

      En RhD negativ gravid som bærer et RhD positivt foster kan immuniseres og danne anti-D når fosterets erytrocytter går over placenta (morkaken) til morens blodsirkulasjon. Ca 60% av RhD negative gravide vil bære et RhD positivt foster og kan dermed immuniseres. Immunisering skjer hos de aller fleste i forbindelse med fødselen, men kan også skje i svangerskapet, hyppigst mot slutten av svangerskapet. Dersom mor danner immunt anti-D, kan disse antistoffene gå over placenta, destruere fosterets erytrocytter og føre til hemolytisk sykdom hos foster og/eller nyfødt (HSFN). Resultatet kan variere fra mild til alvorlig anemi hos fosteret og/eller nyfødt. Ved alvorlig anemi vil fosteret trenge intrauterine transfusjoner.

      Det er i dag mulig å bestemme fosterets RhD-type i en blodprøve fra den gravide. Metoden baserer seg på at det finnes fritt foster-DNA (ffDNA) i mors blodsirkulasjon. Analyse av ffDNA kalles ikke-invasiv prenatal testing (non-invasive prenatal testing =NIPT) og gjør det mulig å fastslå fosterets RhD-type før fødselen.

      I Norge er det blitt besluttet å innføre genomisk RhD-typing av fosteret i svangerskapsuke 24 hos RhD negative gravide. De som bærer et RhD positivt foster vil tilbys profylakse mot RhD-immunisering (humant anti‑D immunglobulin) i svangerskapsuke 28 i tillegg til dagens profylakse postpartum. Dette har vist å redusere risiko for RhD-immunisering ytterligere. Slik praksis hvor man målrettet gir profylakse kun til gravide som bærer et RhD positivt foster er allerede innført nasjonalt i Danmark, Nederland, Finland og deler av Sverige.

      Nye metoder som ønskes innført i spesialisthelsetjenesten må gjennom en metodevurdering (www.nyemetoder.no ). Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenester har på oppdrag fra Helsedirektoratet gjort en slik metodevurdering (pdf) av RhD-typing fra ffDNA i mors plasma hos RhD negative gravide og konkludert med at metoden er svært treffsikker. I henhold til Bioteknologiloven § 4-2 skal søknad om nye metoder til fosterdiagnostikk legges frem for Bioteknologirådet, og Rådet har åpnet for bruk av NIPT til foster RhD-typing (referanse.pdf). Helsedirektoratet informerte i brev (pdf) av 23. mars 2015 at NIPT har blitt godkjent for bruk til RhD-typing av fostre hos RhD negative gravide. Beslutningsforum RHF, ved fagdirektørene i de Regionale helseforetakene, har anbefalt metoden innført (notat.pdf).

      Norsk gynekologisk forening anbefaler i "Veileder i fødselshjelp 2014, kapittel 20, Erytrocytt alloimmunisering" (pdf) at RhD negative gravide skal tilbys ikke-invasiv RhD-typing av fosteret i svangerskapsuke 24 og at forebyggende antenatal profylakse skal gis i svangerskapsuke 28. Dette vil medføre en omlegging i oppfølgningen av RhD negative gravide, bl.a. vil screening for irregulære blodtypeantistoff i svangerskapsuke 32 og 36 utgå.

      En nasjonal arbeidsgruppe ledet av Nasjonal kompetansetjeneste for blodtypeserologi bestående av representanter fra Universitetssykehuset Nord-Norge, St. Olavs hospital, Haukeland universitetssykehus, Akershus universitetssykehus, samt Sykehuset i Vestfold og Helse Fonna (de to siste representerer de mindre blodbankene i Sør-Norge) har siden januar 2015 jobbet med omleggingen av rutinene for blodtypeserologiske undersøkelser av RhD negative gravide. Gruppen har også arbeidet med å utarbeide informasjonsmateriale til gravide, rekvirenter spesielt i primærhelsetjenesten og blodbanker som utfører svangerskapsanalyser.

      Foster RhD-typing er etablert ved Avd. for immunologi og transfusjonsmedisin (OUS) og Laboratoriemedisinsk klinikk (St. Olavs). Avd. for immunologi og transfusjonsmedisin ved Haukeland universitetssykehus og Laboratoriemedisin ved Universitetssykehuset i Nord-Norge holder på å etablere analysen.

       

      Det vil informeres bredt ut når oppstartdato for den nye rutinen blir fastsatt.

      Nytt: Den nye rutinen har oppstart 1.september 2016.

      Under følger Informasjonsskriv og dokumenter sendt ut til blodbanker i Helse Sør-Øst:

      Oppdatering 01.09.16: Tilleggsinformasjon sendt ut til Oslo universitetssykehus sine rekvirenter vedrørende den nye rutinen og anskaffelse av RhD-profylakse (pdf)

       

      Praktisk:
      Ønskes foster RhD-typing må det inntil videre forhåndsavtales med Blodbanken i Oslo (Avdeling for immunologi og transfusjonsmedisin) på
      telefon 22 11 88 86 / 22 11 78 10 / 23 01 64 43

      Det er viktig at det oppgis prøvetakningsdato, svangerskapsuke/termin og om den gravide har immunt anti-D eller ikke.

      Prøven må være på Blodbanken i Oslo senest 7 dager etter prøvetaking.
      Prøvematerialet: 6 mL EDTA-blod, uåpnet rør.


      Alloimmunisering hos pasienter med langvarig transfusjonsbehov

      Transfusjon har en viktig plass i behandling av arvelige hemoglobinsykdommer (f.eks. thalassemi, sigdcellesykdom) og andre medfødte anemier (f. eks. Diamond-Blackfan anemi), siden noen av disse tilstandene fører til behandlingskrevende anemi. Pasientene vil da stort sett være transfusjonsavhengige over lengre tid og noen ganger hele livet. Transfusjon kan føre til alloimmunisering når antigener pasienten selv ikke har, presenteres ved transfusjon.


      For å hindre alloimmunisering ønsker vi, i tillegg til ABO og RhD, å transfundere mest mulig fenotypelikt på følgende antigener; C,c,Cw, E,e, K, Jka, Jkb, Fya, Fyb, S og s.
      I og med at blodgiverkorpset ikke nødvendigvis har samme blodtypefrekvens som pasientene, kan anskaffelse av fult fenotypelikt blod være vanskelig. Alloimmunisering kan føre til utfordringer senere i behandlingsforløpet ved at det kan bli vanskelig å finne forlikelig blod.


      Vi ønsker å kartlegge i hvilken grad vi klarer å skaffe fenotypelikt blod til denne pasientgruppen. I tillegg ønsker vi å undersøke alloimmuniseringsprosenten. På denne måten kan vi vurdere om vår rutinepraksis er effektiv nok for å holde immuniseringsprosenten lav eller om strategien må endres.


      Vi ønsker også å sammenligne våre resultater med andre internasjonale studier.


      Kurs og arrangementer

      Ingen planlagte kurs eller arrangementer

      Avholdte kurs og arrangementer

       

      Tirsdag 5. april 2016

      Seminar om prenatal RhD-typing og RhD-profylakse (program)

      Presentasjoner fra

      Agneta Wikman, Karolinska Universitetssykehus, Stockholm

      Anne Forus, Helsediretoratet

      Fredrik Banch Clausen, Rigshospitalet, København

      Kirsten Jørgensen, Den norske jordmorforening

      Petter Brelin, Den norske legeforening

      Cigdem Akalin Akkøk, Nasjonalt kompetansetjeneste for blodserologi



      Publikasjoner og relevante dokumenter


      For pasienter


      Informasjonsbrosjyre for gravide

      Foster RhD-typing i blodprøve fra RhD-negative gravide

      Nytt: Den nye rutinen har oppstart 1.september 2016.

      En RhD negativ gravid som bærer et RhD positivt foster kan immuniseres og danne anti-D når fosterets erytrocytter går over placenta (morkaken) til morens blodsirkulasjon. Ca 60% av RhD negative gravide vil bære et RhD positivt foster og kan dermed immuniseres. Immunisering skjer hos de aller fleste i forbindelse med fødselen, men kan også skje i svangerskapet, hyppigst mot slutten av svangerskapet. Dersom mor danner immunt anti-D, kan disse antistoffene gå over placenta, destruere fosterets erytrocytter og føre til hemolytisk sykdom hos foster og/eller nyfødt (HSFN). Resultatet kan variere fra mild til alvorlig anemi hos fosteret og/eller nyfødt. Ved alvorlig anemi vil fosteret trenge intrauterine transfusjoner.
       
      Det er i dag mulig å bestemme fosterets RhD-type i en blodprøve fra den gravide. Metoden baserer seg på at det finnes fritt foster-DNA (ffDNA) i mors blodsirkulasjon. Analyse av ffDNA kalles ikke-invasiv prenatal testing (non-invasive prenatal testing =NIPT) og gjør det mulig å fastslå fosterets RhD-type før fødselen.
       
      I Norge er det blitt besluttet å innføre genomisk RhD-typing av fosteret i svangerskapsuke 24 hos RhD negative gravide. De som bærer et RhD positivt foster vil tilbys profylakse mot RhD-immunisering (humant anti‑D immunglobulin) i svangerskapsuke 28 i tillegg til dagens profylakse postpartum. Dette har vist å redusere risiko for RhD-immunisering ytterligere. Slik praksis hvor man målrettet gir profylakse kun til gravide som bærer et RhD positivt foster er allerede innført nasjonalt i Danmark, Nederland, Finland og deler av Sverige.

      Nye metoder som ønskes innført i spesialisthelsetjenesten må gjennom en metodevurdering (www.nyemetoder.no ). Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenester har på oppdrag fra Helsedirektoratet gjort en slik metodevurdering  av RhD-typing fra ffDNA i mors plasma hos RhD negative gravide og konkludert med at metoden er svært treffsikker. I henhold til Bioteknologiloven § 4-2 skal søknad om nye metoder til fosterdiagnostikk legges frem for Bioteknologirådet, og Rådet har åpnet for bruk av NIPT til foster RhD-typing. Helsedirektoratet informerte i brev  av 23. mars 2015 at NIPT har blitt godkjent for bruk til RhD-typing av fostre hos RhD negative gravide. Beslutningsforum RHF, ved fagdirektørene i de Regionale helseforetakene, har anbefalt metoden innført notat.
       
      Norsk gynekologisk forening anbefaler i Veileder i fødselshjelp 2014, kapittel 20, Erytrocytt alloimmunisering at RhD negative gravide skal tilbys ikke-invasiv RhD-typing av fosteret i svangerskapsuke 24 og at forebyggende antenatal profylakse skal gis i svangerskapsuke 28. Dette vil medføre en omlegging i oppfølgningen av RhD negative gravide, bl.a. vil screening for irregulære blodtypeantistoff i svangerskapsuke 32 og 36 utgå.

      En nasjonal arbeidsgruppe ledet av Nasjonal kompetansetjeneste for blodtypeserologi bestående av representanter fra Universitetssykehuset Nord-Norge, St. Olavs hospital, Haukeland universitetssykehus, Akershus universitetssykehus, samt Sykehuset i Vestfold og Helse Fonna (de to siste representerer de mindre blodbankene i Sør-Norge) har siden januar 2015 jobbet med omleggingen av rutinene for blodtypeserologiske undersøkelser av RhD negative gravide. Gruppen har også arbeidet med å utarbeide informasjonsmateriale til gravide, rekvirenter spesielt i primærhelsetjenesten og blodbanker som utfører svangerskapsanalyser.
       
      Foster RhD-typing er etablert ved Avd. for immunologi og transfusjonsmedisin (OUS) og Laboratoriemedisinsk klinikk (St. Olavs). Avd. for immunologi og transfusjonsmedisin ved Haukeland universitetssykehus og Laboratoriemedisin ved Universitetssykehuset i Nord-Norge holder på å etablere analysen.

       

      Oppdatering 01.09.16: Tilleggsinformasjon sendt ut til Oslo universitetssykehus sine rekvirenter vedrørende  den nye rutinen og anskaffelse av RhD- profylakse       

       

      Innsending av prøver:


      Ønskes foster RhD-typing må det inntil videre forhåndsavtales med Blodbanken i Oslo (Avdeling for immunologi og transfusjonsmedisin) på
      telefon 22 11 88 86 / 22 11 78 10 / 23 01 64 43

      Det er viktig at det oppgis prøvetakningsdato, svangerskapsuke/termin og om den gravide har immunt anti-D eller ikke.

      Prøven må være på Blodbanken i Oslo senest 7 dager etter prøvetaking.
      Prøvematerialet: 6 mL EDTA-blod, uåpnet rør.



      Foster RhD-typing

      Foster RhD-typing i blodprøve fra RhD-negative gravide

       

      Nytt: Den nye rutinen har oppstart 1.september 2016.

      En RhD negativ gravid som bærer et RhD positivt foster kan immuniseres og danne anti-D når fosterets erytrocytter går over placenta (morkaken) til morens blodsirkulasjon. Ca 60% av RhD negative gravide vil bære et RhD positivt foster og kan dermed immuniseres. Immunisering skjer hos de aller fleste i forbindelse med fødselen, men kan også skje i svangerskapet, hyppigst mot slutten av svangerskapet. Dersom mor danner immunt anti-D, kan disse antistoffene gå over placenta, destruere fosterets erytrocytter og føre til hemolytisk sykdom hos foster og/eller nyfødt (HSFN). Resultatet kan variere fra mild til alvorlig anemi hos fosteret og/eller nyfødt. Ved alvorlig anemi vil fosteret trenge intrauterine transfusjoner.
       
      Det er i dag mulig å bestemme fosterets RhD-type i en blodprøve fra den gravide. Metoden baserer seg på at det finnes fritt foster-DNA (ffDNA) i mors blodsirkulasjon. Analyse av ffDNA kalles ikke-invasiv prenatal testing (non-invasive prenatal testing =NIPT) og gjør det mulig å fastslå fosterets RhD-type før fødselen.
       
      I Norge er det blitt besluttet å innføre genomisk RhD-typing av fosteret i svangerskapsuke 24 hos RhD negative gravide. De som bærer et RhD positivt foster vil tilbys profylakse mot RhD-immunisering (humant anti‑D immunglobulin) i svangerskapsuke 28 i tillegg til dagens profylakse postpartum. Dette har vist å redusere risiko for RhD-immunisering ytterligere. Slik praksis hvor man målrettet gir profylakse kun til gravide som bærer et RhD positivt foster er allerede innført nasjonalt i Danmark, Nederland, Finland og deler av Sverige.

      Nye metoder som ønskes innført i spesialisthelsetjenesten må gjennom en metodevurdering (www.nyemetoder.no ). Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenester har på oppdrag fra Helsedirektoratet gjort en slik metodevurdering  av RhD-typing fra ffDNA i mors plasma hos RhD negative gravide og konkludert med at metoden er svært treffsikker. I henhold til Bioteknologiloven § 4-2 skal søknad om nye metoder til fosterdiagnostikk legges frem for Bioteknologirådet, og Rådet har åpnet for bruk av NIPT til foster RhD-typing. Helsedirektoratet informerte i brev  av 23. mars 2015 at NIPT har blitt godkjent for bruk til RhD-typing av fostre hos RhD negative gravide. Beslutningsforum RHF, ved fagdirektørene i de Regionale helseforetakene, har anbefalt metoden innført notat.
       
      Norsk gynekologisk forening anbefaler i Veileder i fødselshjelp 2014, kapittel 20, Erytrocytt alloimmunisering at RhD negative gravide skal tilbys ikke-invasiv RhD-typing av fosteret i svangerskapsuke 24 og at forebyggende antenatal profylakse skal gis i svangerskapsuke 28. Dette vil medføre en omlegging i oppfølgningen av RhD negative gravide, bl.a. vil screening for irregulære blodtypeantistoff i svangerskapsuke 32 og 36 utgå.

      En nasjonal arbeidsgruppe ledet av Nasjonal kompetansetjeneste for blodtypeserologi bestående av representanter fra Universitetssykehuset Nord-Norge, St. Olavs hospital, Haukeland universitetssykehus, Akershus universitetssykehus, samt Sykehuset i Vestfold og Helse Fonna (de to siste representerer de mindre blodbankene i Sør-Norge) har siden januar 2015 jobbet med omleggingen av rutinene for blodtypeserologiske undersøkelser av RhD negative gravide. Gruppen har også arbeidet med å utarbeide informasjonsmateriale til gravide, rekvirenter spesielt i primærhelsetjenesten og blodbanker som utfører svangerskapsanalyser.
       
      Foster RhD-typing er etablert ved Avd. for immunologi og transfusjonsmedisin (OUS) og Laboratoriemedisinsk klinikk (St. Olavs). Avd. for immunologi og transfusjonsmedisin ved Haukeland universitetssykehus og Laboratoriemedisin ved Universitetssykehuset i Nord-Norge holder på å etablere analysen.

       

      Oppdatering 01.09.16: Tilleggsinformasjon sendt ut til Oslo universitetssykehus sine rekvirenter vedrørende  den nye rutinen og anskaffelse av RhD- profylakse       

       

      Innsending av prøver:


      Ønskes foster RhD-typing må det inntil videre forhåndsavtales med Blodbanken i Oslo (Avdeling for immunologi og transfusjonsmedisin) på
      telefon 22 11 88 86 / 22 11 78 10 / 23 01 64 43

      Det er viktig at det oppgis prøvetakningsdato, svangerskapsuke/termin og om den gravide har immunt anti-D eller ikke.

      Prøven må være på Blodbanken i Oslo senest 7 dager etter prøvetaking.
      Prøvematerialet: 6 mL EDTA-blod, uåpnet rør.


      Kontakt

      Telefon
      22 11 88 69 (døgnåpen)
      Postadresse
      Oslo universitetssykehus
      Avdeling for immunologi og transfusjonsmedisin
      Seksjon for immunhematologi
      Postboks 4956 Nydalen
      0424 Oslo