Øker antall koronatester – de som skal analysere dem roper varsko

Flere laboratorier som analyserer koronatester forteller om utfordringer og problemer.

MIK, KLM, hansker, prøver, pandemilab, PCR, covid-19.jpg

Benyttet ny teknologi: Klinikk for laboratoriemedisin inviterte Helseministeren og Administrerende direktør i HSØ på besøk tidligere i vår for å vise hvordan klinikken har klart å øke testkapasiteten ved hjelp av ny teknologi. - Vi kan nå gjennomføre 15.000 analyser i døgnet, sier Klinikkleder Andreas Matussek. Foto: Lars Petter Devik.

Etterslep hos laboratoriene var blant årsakene til at det ble registrert 139 nye koronatilfeller fra mandag til tirsdag, ifølge Folkehelseinstituttet (FHI).
Så høye døgntall har ikke vært innrapportert siden april.

Krevende
Testkapasiteten i anledning koronaviruset har økt i Norge, og tirsdag lanserte blant annet Oslo kommune og byrådsleder Raymond Johansen sin plan for hvordan byen skal kunne teste fem prosent av byens innbyggere hver uke, altså 35.000 personer. Assisterende helsedirektør Espen Nakstad forteller til TV 2 at det samtidig jobbes kontinuerlig for å sørge for at man også greier å analysere testene.

– Særlig laboratoriene er avhengige av forsyninger av forbruksmateriell og reagenser, sier han.

Tok i bruk ny teknologi
Nakstad i Helsedirektoratet forteller til TV 2 at ny teknologi utviklet av NTNU, som betegnes som «magnetiske kuler», har gjort analysesårbarheten mindre. – Det er likevel krevende å opprettholde en høy testkapasitet over tid, men både kommunene og laboratoriene jobber godt med dette, sier han til TV 2.

Oslo Universitetessykehus (OUS) bruker metoden Nakstad beskriver, og klinikkleder Andreas Matussek ved Klinikk for laboratoriemedisin skryter av NTNUs metode: – Den er kjempeviktig for oss, sier han.

OUS kan gjennomføre 15.000 analyser i døgnet, ved bruk av to pipetteringsroboter og flere PCR-instrumenter. PCR er ifølge klinikklederen en metode for å lage mange kopier av en bestemt arvemasse.
Matussek forteller at tilgang på forbruksmateriale også er en potensiell utfordring for dem, men at de forsøker å være i dialog med leverandører for å unngå trøbbel.

– Hvor kan utfordringene komme?

– Pipetteringsrobotene bruker en del plastutstyr når virusets arvemasse ekstraheres. Prøven er i en væske, og en del av den suges opp, før man tilsetter reagenser. Spissene man da bruker i prosessene er av plast. Selv om den er enkel å lage er det en viss risiko for mangler når hele verden trenger dem, sier han.

Trykk her for å hele saken på TV2s nettsider.