Spennende muligheter for Norges største laboratorieforskningsmiljø i Livsvitenskapsbygget

Klinikk for laboratoriemedisin har stor forskningsaktivitet ved OUS og UiO, og publiserte i 2020 over 500 forskningsartikler. Forskningsleder i klinikken Lars Eide er stolt av sine kolleger og jobber nå aktivt sammen med klinikkledelsen for å se hvordan forskningsmiljøene kan samles i Livsvitenskapsbygget.

Forskningsleder i Klinikk for laboratoriemedisin Lars Eide mener samling av store deler av forskningsmiljøene vil gi gevinster.

Spennende muligheter: Forskningsleder i Klinikk for laboratoriemedisin Lars Eide mener samlingen av store deler av klinikkens forskningsmiljøer vil bedre interaksjonen mellom forskningsmiljøene, bedre utnyttelsen av kostbart og avansert utstyr samt bidra til å heve kvaliteten ytterligere på forskningen som gjøres. Foto: Lars Petter Devik.

– Det er forskergruppenes fortjeneste at klinikken er sykehusets og universitetets største innen forskning, og det er de som er ansvarlig for at vi ligger i toppsjiktet internasjonalt på flere fagområder. Ved å samle store deler av forskningsmiljøene våre i Livsvitenskapsbygget tilrettelegger vi for at fagmiljøene kan utnytte avansert og kostbart utstyr, og for at tverrfaglige prosjekter kan heve kvaliteten ytterligere på forskningen som gjøres, sier han.

Forskningslederen forteller at teknologien i laboratoriemedisin fortsatt endrer behovet for kompetanse. Mens genomikk er sentral i persontilpasset medisin allerede, kan andre teknologier som brukes i forskning i dag, som for eksempel proteomikk, bli en del av fremtidig diagnostikk innenfor persontilpasset medisin om kort tid.

– Genomikk og proteomikk er to eksempler på teknologier som har tung og dyr instrumentering og som også utgjør 2 av de 7 kjernefasilitetene fra Klinikk for laboratoriemedisin som er aktuelle for Livsvitenskapsbygget. Utviklingen av kjernefasilitetene i samarbeid med Universitetet i Oslo (UiO) er en viktig synergieffekt for klinikken ved å flytte til Livsvitenskapsbygget. Hvordan de enkelte forskningsgruppene skal innplasseres i bygget er ellers nå gjenstand for livlig diskusjon, sier han.

Sterke forskningsmiljø
Klinikkens 7 avdelinger har forskningsområder som dekker mikrobiologi, medisinsk biokjemi, immunologi og transfusjonsmedisin, farmakologi, patologi, medisinsk genetikk og rettsmedisinske fag. Forskningen spenner fra basale problemstillinger til kliniske forskningsprosjekter, og klinikken har stort fokus på innovasjon.

Klinikken har per dags dato 3 K.G Jebsen-sentre innen translasjonsforsking, og er tungt inne i 2 sentre for fremragende forskning (SFF).

– Vi har nasjonalt og internasjonalt samarbeid innen de fleste områder, og har også tett samarbeid med andre klinikker innad i Oslo universitetssykehus (OUS). Når vi flytter til Livsvitenskapsbygget må vi både sørge for å bevare dette, men også tenke at det er nye muligheter med rekrutteringer som følger underveis og som er klare når bygget står ferdig, sier Eide.

Viktige kår for forskning og undervisning
Forskningslederen ble født i Trondheim, og oppvokst i Vanvikan- en liten bygd på Fosen-siden av Trondheimsfjorden. Med bakgrunn som realist (siv.ing. kjemi fra NTH) er han selv godt kjent med hva som er viktig i rekruttering til forskning, inkludert laboratoriemedisin.

Jeg ble selv ble inspirert av Professor Helge Larsen, som var en fremragende foreleser innen biokjemi da jeg selv valgte yrkesvei innen forskning. Vi har mange gode forelesere i klinikken, og det er vesentlig at undervisning og forskning skjer sammen med UiO for å sikre god rekruttering til laboratoriemedisin i fremtiden.

En postdoc-stilling ved Avdeling for mikrobiologi, var årsaken til at han startet ved OUS. Etter å ha blitt konstituert som forskningsleder i Klinikk for laboratoriemedisin for 5,5 år siden, lå det i kortene at han skulle fortsette.

– Forskningslederjobben er en administrativ rådgiverfunksjon. Det har vært en lærerik jobb, sier han og fortsetter:

– Et viktig verktøy for å nå forskningsmål, er god administrativ støtte. Sykehuset og universitetet er godt samkjørt i klinikken, men utgjør allikevel to forskjellige arbeidsgivere med sine respektive linjer og ansvar, med litt forskjellig måte å gjøre ting på. For eksempel er forskningsadministrasjonen i OUS delegert ned på avdelingsnivå, mens forskningsadministrasjonen ved UiO er felles for klinikken og har seniorkonsulenter som betjener avdelingene. De gjør en fremragende jobb i å tilrettelegge for forskerne. Sammen med forskningsutvalget i KLM og UiO-staben har vi etablert en god samarbeidsvilje mellom avdelingene og ønske om felles forskningssamarbeid for å styrke forskningen i klinikken.

Bedre interaksjon mellom forskningsmiljøene
Eide forteller at mellomperioden fram til forskningsmiljøene skal samles i Livsvitenskapsbygget blir viktig for klinikken.
 
Dersom planene om innflytting til Livsvitenskapsbygget realiseres, innebærer dette nye muligheter for bedre interaksjon mellom forskningsmiljøene, også i samarbeid med andre beboere i bygget. Teknologien har for lenge siden visket bort forskningsskiller mellom laboratoriefagene og mer sykdomsspesifikke tema, samtidig har klinikken en forventning og et mål om å være ledende innen tematisk laboratoriemedisin. Persontilpasning er et felles stikkord for laboratoriefagene.

Forskning- en av sykehusets fire pilarer
Forskning er en av sykehusets fire pilarer, og forskningslederen mener at forskningshensyn må behandles på lik linje med driftsbehov.

– Vi må tilrettelegge for at våre forskere kan utføre god forskning. God forskning fører til publikasjoner som er viktig for laboratoriemedisin, og blir lest og sitert av mange. Indirekte er det også gode publikasjoner som utløser eksterne midler, og det er god og viktig forskning som fører til utvikling innen laboratoriemedisin og medisin generelt.

Eide forteller at Klinikk for laboratoriemedisin er en stor forskningsklinikk og bruker mye interne ressurser på forskning.

– Det er erfaringsmessig litt diskusjon knyttet til hva som er forskjell på forskning og utvikling, og dermed også hva det er viktig å bruke interne ressurser på. I klinikken vår er forskningsaktiviteten integrert i de ulike avdelingene i stedet for å være skilt ut som egen avdeling. Det er avdelingslederne som har myndighet til å prioritere og løfte frem forskningsområder, og det setter ansvar for forskningsutvalget å gi gode råd, avslutter han.