Mot grensen for vekst i legemiddelassistert rehabilitering

Søkningen til legemiddelassistert rehabilitering (LAR) flater ut. Ifølge Statusrapporten om LAR 2015 er det største behandlings- og rehabiliteringstilbudet til heroinavhengige i Norge nær full kapasitet slik det er utformet i dag.  

Stort oppmøte og diskusjon da Nasjonal kompetansetjeneste TSB og SERAF la fram Statusrapporten for LAR 2015 1.juni 2016.

​1. juni ble Statusrapport for LAR 2015 presentert. De årlige rapportene om Legemiddelassistert behandling (LAR) baseres på pasientundersøkelser av alle  i LAR-programmet og utgis av SERAF – Senter for rus- og avhengighetsforskning i samarbeid med Nasjonal kompetansetjeneste TSB. Årets publikasjon hadde tittelen «Mot grensene for vekst og nytte?» og stiller spørsmål ved om LAR-tilbudet har nådd et tak slik det er utformet.

Tilfredsstillende kapasitet

Ved årsskiftet var 7500 pasienter i LAR-programmet, fordelt på alle landets kommuner. LAR regnes å nå om lag halvparten av alle sprøytebrukende opiatavhengige i Norge: en høy andel i europeisk sammenheng.
«Siden kapasiteten begynner å bli tilfredsstillende, kan helseforetakene planlegge sitt LAR-arbeid innenfor mer oversiktlige rammer», slår rapporten fast.

– Mens fokus tidligere har vært å sikre tilgangen på tjenester, kan vi nå konsentrere oss fullt om å kvalitetsforbedre innholdet, sa hovedforfatter Helge Waal ved SERAF og Nasjonal kompetansetjeneste TSB.

Lavt rusmiddelbruk

40 prosent av pasientene i kartleggingen hadde ikke brukt rusmidler 30 dager i forkant av at data til rapporten ble hentet ut. Sett i ett års perspektiv var 28 prosent helt uten rusmiddelbruk, 28 prosent hadde enkelte episoder mens 34 prosent hadde en vedvarende rusmiddelbruk.

– Hos de fleste er rusmestringen aksptabel sa Helge Waal, under framleggingen av rapporten.

De problematiske sidene oppsummerte han som pasienters misnøye med kontrolltiltak, at brukermedvirkning ennå ikke har funnet en egnet fasong i LAR, at LAR kan ha en for høy terskel og at at overdosedødsfallene kan reduseres.

Det pekes dessuten på drop-out raten er for høy i forhold til den helse- og overdoserisiko som pasientenes som  avslutter uplanlagt utsettes for. Mer enn 600  skutter hvert år i LAR, de fleste på eget initiativ.

Sterk grad av somatisk sykelighet

LAR beskytter uten tvil mot fatale overdoser blant opiatavhengige, men dødeligheten blant pasientene er likevel høy. I dag er somatiske sykdommer som hjertesykdom, infeksjoner og kreft årsaken til hele 68 prosent av alle dødsfall blant pasienter i LAR; hos 17 prosent er årsaken fatal overdose.

– Somatisk sykdom bør påvirke måten vi driver LAR i framtiden, sa lege og forsker Ivar Skeie som la fram pasientdata om sykdom i LAR for de mer enn 70 frammøtte. 

Mange av pasientene har psykiske vansker, men få får behandling innen psykisk helsevern. Rapporten reiser spørsmål om hvordan helsetjenestene skal bli bedre til å avdekke og behandle psykisk og somatisk sykdom hos LAR-pasienter.  

Rapporten spør om fastleger som hovedansvarlige for alt arbeid med LAR-pasienter utenfor spesialisthelsetjenesten har mulighet for å gi helseoppfølging for pasienter med multiple helseproblemer og svak betalingsevne. Den fastslår at mye av sykeligheten i LAR kan være relatert til livsstil og foreslår også sterkere fokus både på somatisk behandling og på sunn livsstil i LAR-behandlingen.

Overdose og benzodiazepinforskrivning

I debatten som fulgte etter framleggingen av rapporten, var overdose og benzodiazepinforskrivning sentrale tema. Det bekymrer mange fagfolk at forholdet mellom dødsårsaker hos opiatbrukende utenfor LAR er nøyaktig omvendt av hva de er i LAR: I denne gruppen skyldes 70 prosent av dødsfallene overdose. Blant annet derfor ble Helsedirektoratet som nå er i gang med revidering av nasjonal faglig retningslinje for LAR, oppfordret til å tenke nytt for at LAR skal kunne inkludere flere.    

Det ble også pekt på behovet for forsterket oppfølging av pasienter som får forskrevet både LAR-medikasjon og benzodiazepiner, siden midlene samvirker til å svekke respirasjonen og majoriteten av de som dør etter overdoseringer har brukt både opioider og benzodiazepiner.