Gjennomføring av psykoedukativt familiesamarbeid i koronatiden

Sarpsborg kommune
 

Bakgrunn 
Sarpsborg kommune har drevet psykoedukativt familiesamarbeid (PEF) med enfamiliegrupper og flerfamiliegruppe siden 2014. Gode behandlingsresultater og flere med PEF kompetanse i kommunen, førte til at Kompetansesenter og rus og psykisk helse i Sarpsborg kommune startet et pilotprosjekt med flerfamiliegruppe i mai 2019. Behandlingstilbudet er for personer med Asperger syndrom og psykoseproblematikk. En gang i måneden får de veiledning av TIPS-teamet i Østfold. 


Flerfamiliegruppen består av fire hovedpersoner og deres familier. Gruppen drives av tre gruppeledere, slik at to gruppeledere til enhver tid driver gruppemøtene. Dette minsker sårbarheten mht forfall.

I begynnelsen av desember 2019 startet de med det første problemløsningsmøte etter syv måneder med allianse- og kartleggingssamtaler. Problemløsningsmøter ble holdt annenhver uke. I begynnelsen av mars ble dette brått avbrutt grunnet restriksjoner rundt korona. 

I veiledningsmøte med TIPS-teamet ble følgende problemstilling reist: Hvordan kan vi, i situasjonen vi er i, fortsette tilbudet? Pasientene og familiene hadde tydelig uttrykt at de var veldig fornøyde med tilbudet de hadde fått. Vi så at denne krisesituasjonen kunne være belastende for en slik sårbar gruppe og at den kunne bli langvarig. 

Hvordan kunne familiearbeidet fortsette?
Alle deltakerne ble oppringt og fikk tilbud om å fortsette som enfamiliegrupper. Møtene ville bli gjennomført digitalt. De digitale løsningene var ikke gode nok til å ivareta alle i en gruppe på 15-20 personer. De fikk også forsikring om at gruppen ville gå tilbake til flerfamiliegruppe når restriksjonene ble opphevet. 

Tre av familiene takket ja til den midlertidige løsningen. Den fjerde familien ville avvente fordi de følte at de mestret situasjonen nå. 

Praktiske løsninger
Teams viste seg å være den beste tilgjengelige løsningen. Gruppelederne benyttet et stort grupperom for å overholde «koronaavstand». Det ble brukt mikrofon og I-pad, slik at gruppelederne og tavlen som de skrev på, ble synlige på skjermen. Familiemedlemmene hadde hver sin skjerm.

Erfaringer fra gjennomføringene
Vi så at trofasthet til strukturen og kommunikasjonsreglene som var etablert, var til ekstra stor hjelp når de hadde digitale møter. 

Den kjente strukturen på møtene gjorde at deltakerne kunne senke skuldrene, og det ble trygt og forutsigbart. Videomøter krever i seg selv at en og en snakker om gangen. Dette var deltakerne vant til, så disse møtene fungerte på mange måter bedre enn møter med utrente kollegaer. Oppmerksomhet på positivt tonefall og tydelig tale ble viktig for å eliminere ekstra stress med å tolke og samtidig rydde vekk eventuelle misforståelser. Aktiv lytting som en del av metoden, hjelper gruppen til å få med seg hovedbudskapet, og at alle har fokus på samme tema. Det var tydelig at alle temaer som ble problemløst hadde sammenheng med stress i forbindelse med korona. 

Tekniske utfordringer 
Noen utfordringer med pålogging, manglende bilde og dårlig lydkvalitet oppstod. Til tross for dette, uttrykte deltakerne at de var fornøyde med at tilbudet kunne fortsette med denne løsningen, fremfor å sette flerfamiliegruppen på vent. 

Viktige faktorer for gjennomføring
Konseptet med denne behandlingsmetoden er at den skal integreres i egen familiehverdag. Det er viktig å ikke ha brudd i behandling som både pasienter, familiemedlemmer og behandlere har investert tid og krefter i.  Metoden skal redusere stress og hjelpe pasient og familien til å løse problemer som oppstår i kjølvannet av lidelsen den enkelte har, og kriser generelt. Det er derfor viktigere enn noen gang å opprettholde behandlingstilbudet når man står i en så stor krise som denne pandemien har vært og er. 

Overgang fra flerfamiliegruppe til enfamiliegrupper (og tilbake igjen)
Det er en klar fordel at metoden er overførbar mellom de to modellene. Det er likevel viktig med forutsigbarhet og å være tydelig på at å drive grupper med digitale løsninger er nytt for oss alle. Gruppelederne må ha en positiv holdning, og bruke gruppedynamikken til å lage et felles prosjekt der man prøver og feiler sammen. Det var stor «stå-på-vilje», tålmodighet og takknemlighet blant alle gruppedeltakerne. 

Å drive enfamilie- og flerefamiliegrupper krever veiledning. Det har vært svært viktig i denne perioden. Våre veiledere har kunnet dele erfaringer og bistått med forslag på løsninger som har hjulpet oss å se gjennomførbare løsninger. Veiledningene har også foregått via digitale plattformer. Samarbeidet med TIPS-teamet i Østfold har vært bra og viktig. 

Teksten er skrevet av Kari Gjermstad, Anne Skauen Holum (bildet) og Jorunn Helene Andersen, Kompetansesenter rus og psykisk helse, Sarpsborg kommune.



Fant du det du lette etter?