HELSENORGE
Forskning fra kompetansetjenesten

Pårørendes opplevelse av den første koronanedstengningen i Norge gir oss viktig og nyttig informasjon

I en ny studie har vi sett på hvordan pårørende til alvorlig psykisk syke opplevde sin egen og sin families situasjon under den første nedstengningen i 2020. Den gir oss gode hypoteser om hvor det er sterkest behov for en fornyet innsats for å støtte familiene. 

Erlend Mork og Sofie Aminoff, begge psykologspesialister og forskere ved TIPS Sør-Øst har sammen med kollegaer nå publisert den andre artikkelen om pårørende under pandemiens nedstegning. Foto: TIPS Sør-Øst

I den første artikkelen basert på TA VARE undersøkelsen ​så vi på hvordan 279 pårørende til personer med psykose- og/eller bipolar lidelse opplevde samarbeidet med helsetjenesten. I denne andre artikkelen fra TA VARE har vi sett på hvordan de samme pårørende opplevde sin egen og sin families situasjon under den første nedstengningen.

Hvordan opplevde pårørende den første nedstengningen i 2020?

Det var store forskjeller fra familie til familie. De fleste opplevde at deres familiemedlem taklet den krevende situasjonen godt. Og noen pårørende beskrev bedring i relasjonen. De opplevde mer ro i situasjonen, hyppigere kontakt med sitt familiemedlem og at det føltes som andres situasjon ble mer lik den situasjonen deres familiemedlem har til vanlig. En pårørende beskrev at på grunn av krisen gjenopptok de kontakten med hverandre etter lang tid uten noen kontakt. 

Men mange beskrev også situasjonen som svært krevende for seg og sin familie. Mange pårørende opplevde at familiemedlemmet isolerte seg og at det var vanskeligere å nå frem til sitt familiemedlem i denne perioden. Pårørende rapporte om økte symptomer, økt bekymring og økt frykt for selvmordsatferd eller aggresjon hos familiemedlemmet som en konsekvens av pandemien og nedstengningen. En undergruppe beskrev da også at det å være pårørende under nedstengningen hadde vært svært utfordrende for egen helse og situasjon (redusert søvn og appetitt, dårligere konsentrasjonsevne) og for evnen til å ivareta egne og andre familiemedlemmers behov. 

Var det noen grupper av pårørende som beskrev nedstengingen som særlig utfordrende?

Ja, pårørende til personer som ikke var i kontakt med behandlingsapparatet og pårørende til personer med bipolar lidelse med psykose beskrev oftere situasjonen som svært krevende. I denne siste gruppen var det en urovekkende stor andel som bekymret seg for selvmordsatferd/alvorlig selvskading eller utagering/vold hos familiemedlemmet. Her var det også flere pårørende som selv slet med søvnvansker, dårlig appetitt og bekymringer for evnen til å ta vare på andre i familien.

Hva kan vi ta med oss fra denne undersøkelsen?

Flere ting. Undersøkelsen minner oss om at familie og venner, som under normale omstendigheter bidrar med støtte og omsorg som er viktig for mange personer med psykose eller bipolar lidelse, kan få tunge belastninger og bli svært sentrale under en slik samfunnskrise. Det underbygger at tilbudet om psykoedukativt familiesamarbeid bør styrkes og at vi bør særlig se på hvordan vi kan styrke samarbeidet med familier med bipolar lidelse med psykose og pårørende til personer som ikke er i behandling. Dette understøttes av at pårørende som hadde erfaring med noen form for psykoedukasjon før pandemien var mindre bekymret for om deres familiemedlem ville få hjelp under nedstengningen enn andre pårørende. 

Undersøkelsen ble utarbeidet av TIPS Sør-Øst i samarbeid med forskere fra NORMENT og TIPS ved Stavanger universitetssykehus.  Funnene fra denne studien er nå publisert i 2 artikler i det internasjonale tidsskriftet BMC Public Health. Vil du lese hele denne andre artikkelen, ligger den tilgjengelig her: 





Fant du det du lette etter?