HELSENORGE
Erfaringer etter det første året:

Får internpraksis i utredning og behandling av psykosetilstander

Som den første universitetsklinikken har Psykologisk institutt (PSI) ved Universitetet i Oslo (UiO), gjennom et samarbeid med Spesialisert poliklinikk ved Voksenpsykiatrisk poliklinikk Vinderen, Diakonhjemmet sykehus etablert en klinikk for psykose

Studenter i psykosepraktikum, fra Venstre: Ida Marie Fagerhøj, André C. Sahl, Catarina Olivia Schjøtt-Pedersen, Richard Stanko

Forfattere: psykologspesialistene Morten Skiaker og Line Lundbo ved Spesialisert Poliklinikk, Vinderen, og professorene Anne-Kari Torgalsbøen og Merete Glenne Øie, Psykologisk institutt, Universitetet i Oslo.

Psykologistudenter har gjennom det siste året av sitt studieløp fått muligheten til å velge psykosebehandling som internpraktikum. Sammen med fire andre praktikumklinikker (Barne- og familieterapi, Nevropsykologi, Dynamisk og Integrativ psykoterapi), utgjør den nye psykoseklinikken ved PSI et allsidig og bredt praktikumtilbud for studentene.

Hva er internpraktikum?

Internpraktikum er lagt til siste del av profesjonsstudiet i psykologi. Før dette har studentene forpraksis og hovedpraksis innenfor ulike fagområder. Hovedpraksis har en varighet på seks måneder og foregår både i spesialisthelsetjenesten og førstelinjetjenesten. Internpraktikum er den siste praksis før avsluttende eksamen og hovedoppgave, der studentene fordyper seg i ett fagområde og en pasientbehandling. Noen av disse klinikkene er det PSI som driver selv, mens barneklinikken og nå altså psykoseklinikken drives sammen med klinikker i spesialisthelsetjenesten.

Mens studentene i hovedpraksis gjerne har mange pasienter og følger hverdagen i ekstern klinikk, får studentene under den avsluttende internpraktikum en tettere oppfølging av ett behandlingsløp. I psykoseklinikken har to studenter ansvar for behandling av en pasient og deres familie. De møter pasient og familie sammen, og får således omfattende erfaringer med koterapi. Pasienter som er aktuelle for psykoseklinikken er hovedsakelig pasienter med høyrisikotilstander eller med første episode av psykose.

I starten av behandlingsforløpet i psykosepraktikum vil utredning være en sentral ferdighetstrening. Å utrede psykose er ofte omfattende, der studentene skal gjøre differensialdiagnostiske utredninger og administrere dette arbeidet, som også innbefatter tverrfaglighet. Pasientene skal undersøkes i forhold til somatisk helse, videre kartlegges med ulike utredningsverktøy for generelle psykiske lidelser / symptomlidelser, og ved indikasjon for personlighetsforstyrrelser, utviklingsforstyrrelser, mer komplekse traumetilstander eller avhengighetstilstander.

Videre skal forhold som kognitive funksjoner, hverdagsfunksjon, nettverk, selvmordsfare og voldsrisiko kartlegges. Integrert i dette skal ulike behandlingstiltak gjennomføres, foruten koordinering av samarbeid med førstelinje for å bedre personens funksjon hva angår utdanning/arbeid og økonomi.

Hvor godt forberedt er studentene på en slik oppgave?

Studentene har gjennom profesjonsstudiet både blitt skolert teoretisk og gjennom forpraksis og i hovedpraksis hvordan de skal håndtere ulike typer behandlingsforløp. I forkant av internpraktikum for psykose får de en omfattende forelesningsrekke om psykoseutredning og ulike behandlingstilnærminger. De får videre gjennom TIPS Sør-Øst kurs i Familiefokusert behandling/ Psykoedukativt enfamiliearbeid (PEF).

Hva skiller seg ut som spesielt ved psykosebehandling for de viderekommende studentene og hvorfor etablerer PSI en psykoseklinikk for disse studentene?

Tradisjonelt har studenter i hovedpraksis og internpraktikum i hovedsak utredet og behandlet det vi betegner som lettere tilstander av psykiske lidelser i poliklinisk virksomhet.

Psykose regnes som alvorlige tilstander å utrede og behandle, og har derfor sammen med alvorligere suicidalitet ikke blitt vurdert som hensiktsmessige studentoppgaver. Denne vurderingen har vært viktig både for å ivareta studentenes begrensede erfaring og for pasientenes trygghet.

En ulempe ved dette er at studenter i for liten grad har fått den opplæring og erfaring som er nødvendig for å utrede og behandle disse tilstandene, og således hatt mindre kompetanse for å søke den type arbeidsoppgaver etter endt studium. Det har derfor vært et ønske fra fagmiljøet ved PSI som forvalter fagfeltet psykose å endre dette. Man har derfor villet bygge opp et internpraktikum som fremmer interesse og kompetanse for psykose, og som øker nyutdannede psykologers mulighet for kunnskap, interesse og trygghet innenfor dette sentrale fagområdet i psykisk helsevern.  Et internpraktikum må tilrettelegges for at studentene møter maksimalt forberedt og følges tett opp gjennom behandlingsforløpet, og at alle ledd i behandlingen blir godt ivaretatt.

Hvordan er praksisen organisert?

Pasientene velges ut av veilederne ved Spesialisert Poliklinikk sammen med leder for Psykoseklinikken ved PSI. Pasientene blir forespurt og har sagt seg villige til å motta behandling av studenter gjennom det første året av sitt behandlingsløp.

Det har vært nedlagt et viktig arbeid med å sikre anonymitet, da denne lavfrekvente pasientgruppen har et spesielt behov for det. De må ønske familieintervensjoner, må kunne klare å møte til polikliniske samtaler, må kunne ha to behandlere og tillate at alle samtalene blir tatt opp på video, slik at studentene kan få veiledning av psykologspesialist på klinikken. Det er således mange faktorer som må være på plass for at pasientene skal vurderes som egnet for studentterapi.

Det er normalt satt av tre timer ukentlig i internpraktikum. Dette er ikke tilstrekkelig for å kunne drive moderne poliklinisk psykosebehandling, med alle de intervensjonene som er skissert over. Studentene får både før- og etterveiledning, må gjerne ha både individualbehandling eller utredning, ha familiegruppe eller møte med andre instanser gjennom denne dagen, i tillegg til journalarbeid. En erfaren overlege er tilgjengelig for studentene i somatiske og medikamentelle spørsmål. Studentene har derved fått erfaringer med samarbeid med lege og annet helsepersonell, etablering av kriseplaner, forverringer, suicidvurderinger, innleggelser, samt overføringer til nye helseforetak. Veilederne har vært tilgjengelig for pasienter og familie de dagene studentene ikke har vært på klinikken.

Erfaringene gjennom dette første året viser at studentene bruker en tilnærmet full arbeidsdag pr. uke på internpraktikum.

Veilederne ved Spesialisert Poliklinikk er ansatt i deltidsstillinger som universitetslektorer ved PSI, og har fått fristilt tid av sin arbeidsgiver til oppgavene. Det er et tett samarbeid med professorene ved PSI, som bidrar med undervisning, veiledning og koordinering og i den nevropsykologiske utredningen. Parallelt gjøres en løpende skikkethetsvurdering av studentene.

Studentene legger frem anonymiserte problemstillinger fra praksisen ved instituttets undervisningsklinikker. Til slutt har studentene sin avsluttende skriftlige og muntlige eksamen knyttet til sitt fordypningsområde fra internpraksis.

Hva sier studentene?

Studentene har vist stor interesse for det nye praktikumtilbudet. Av kapasitetshensyn er det foreløpig et tilbud til fire studenter. Dette ønskes utvidet da det nå er flere psykologstudenter som søker seg til psykosepraktikum enn det vi har tilbud til.

Studentene er svært fornøyd med psykosepraktikum. De vektlegger særlig det å få erfaringer med alvorlige tilstander, tett veiledning fra PSI og VPA, komplekse problemstillinger, tverrfaglig samarbeid, omfattende skolering og erfaringer med i Familiefokusert behandling/ Psykoedukativt enfamiliearbeid (PEF).

De har også erfart betydningen av å få pasientenes økonomiske situasjon på plass. De beskriver også den store nytten i å gjennomføre et helt behandlingsløp med koterapi, og den støtten det er å være to i å gjøre gode og riktige vurderinger og intervensjoner.

I en samtale med en av studentene, Ida Marie Bjerkenes Fagerhøi, utdyper hun dette:

Kvinnelig student med langt hår

Psykologistudent Ida Marie Bjerkenes Fagerhøi har deltatt i psykosepraktikum ved Vinderen DPS



- En av grunnene til at jeg søkte psykosepraktikum var at det var viktig for meg å få muligheten til å møte på alvorlig psykisk lidelse under studiet. Grunnen til det er at jeg tenker at det vil føles tryggere for meg å møte på mer alvorlige psykiske helseutfordringer i jobbsammenheng på et senere tidspunkt dersom jeg har litt praktisk erfaring fra studietiden i bagasjen.

 - Under praktikum møtte vi på et bredt spekter av utfordringer, blant annet relatert til suicid- og voldsrisikovurderinger ved forverring. Rammene og omfanget av veiledningen gjorde likevel at vi følte oss trygge. Dersom jeg hadde møtt på alvorlig psykisk lidelse for første gang i jobbsammenheng, ville jeg antakelig stått mye mer alene i utfordringene enn det vi gjorde som studenter i psykosepraktikum Jeg tenker at det er viktig at studentene forberedes på de vanskelige utfordringene man kan møte på i en hverdag som kliniker, og tenker at fakultetet og studentveiledere gjør studentene en bjørnetjeneste ved å skåne oss for den typen problemstillinger under hele studietiden. Jeg er veldig glad for at jeg fikk muligheten til å være med på psykosepraktikum, og er veldig takknemlig for at vi ikke ble skånet for de vanskelige problemstillingene. 

- Forventningene til psykosepraktikum ble innfridd og mer til. Da jeg søkte, visste jeg ikke at vi kom til å få tilbud om kurs i Familiefokusert behandling/ Psykoedukativ enfamilie, og dette ble derfor en bonus.

Hva var den viktigste læringen?
- Det var at det ofte handler om de små tingene og at det ikke alltid er så mye som skal til for å skape en endring. I starten bekymret jeg meg for hvorvidt jeg kunne nok intervensjoner, men etter hvert lærte jeg at det å utvise empati, formidle håp, bistå med praktiske ting slik som å sende inn søknader til NAV og andre instanser ofte kan være vel så viktig. Jeg erfarte derfor at jeg kunne være mer til hjelp enn det jeg trodde. I starten var jeg også veldig redd for å si eller gjøre noe feil, og da særlig fordi det var snakk om pasienter med alvorlig problematikk. Jeg fikk for øvrig erfare at feil kan rettes opp og at det å jobbe seg gjennom et alliansebrudd kan styrke relasjonen. Denne erfaringen gjorde at jeg senket skuldrene mer etter hvert, noe som førte at jeg greide å være mer genuin i møtet med pasientene.

"Jeg er veldig glad for at jeg fikk muligheten til å være med på psykosepraktikum, og er veldig takknemlig for at vi ikke ble skånet for de vanskelige problemstillingene"
                                                                                      Student, psykosepraktikum 


- Det har også vært veldig nyttig å få prøve seg på å håndtere vanskelige situasjoner under trygge rammer. Jeg har lært veldig mye av det og føler meg litt som følge av dette mer rustet til å gå ut i den store verden som psykolog, selv om det selvsagt fremdeles er litt skummelt. Til tross for at vi hovedsakelig har prøvd oss på egenhånd, hentet vi også inn veilederen vår til å bistå oss ved et par anledninger. Det var også veldig mye læring for oss i dette da vi fikk se hvordan en med mer erfaring løste situasjonene vi var usikre på. På studiet har vi snakket om vanskelige situasjoner ved flere anledninger, men det er en helt annen læring i å faktisk observere hvordan man helt konkret kan løse en situasjon der og da. Rollespill kan være veldig nyttig, men kan bli noe kunstig og gir ikke den samme læringen.

Hva er det med psykose som interesserer deg?
- Det er mye. Psykoselidelser er relativt lavfrekvente og selv om det heldigvis har blitt mer åpenhet rundt psykisk helse de siste årene, er det fremdeles dessverre veldig vanskelig for mange å fortelle andre eller snakke med andre om psykoserelaterte opplevelser. Det verserer fremdeles en del misoppfatninger knyttet til psykoselidelser og medienes omtale har også bidratt til å skape en del stigma. Da jeg fikk hovedpraksisplass på Spesialisert poliklinikk ble jeg for eksempel spurt om jeg ikke synes det var trist å skulle jobbe med en pasientgruppe som ikke kan bli frisk.

 - Dette stemmer ikke og jeg tenker at det er både synd og skadelig at slike misoppfatninger fremdeles verserer. For mange pasienter kan stigma representere en tilleggsbelastning, og da tenker jeg at det er viktig at vi engasjerer oss og sprer informasjon om at det er fullt mulig å bli frisk og/eller leve gode liv selv om man har en psykoselidelse. Her har vi som den kommende generasjonen av psykologer et ansvar.
 
- En annen ting som gjør at jeg synes psykose er interessant er at pasienter med psykoselidelser ofte trenger bistand på flere områder, samt mer koordinert og langvarig oppfølging, sammenliknet med pasienter med mer allmennpsykiatriske problemstillinger. I psykosepraktikum har vi studentene vært litt alt-mulig-menn og vi har også hjulpet pasientene med problemstillinger som ikke nødvendigvis er ansett som «psykologfaglige». Jeg tenker det er viktig at vi møter pasientene der de er og hjelper til med det de trenger hjelp til, heller enn at vi konsekvent holder oss til tradisjonelle «psykologoppgaver». Det ville føles rart for meg å bruke en hel konsultasjon til å øve på kognitive teknikker hvis pasienten ikke har tilfredsstillende bosituasjon og mangler penger til mat.

Opplever du at studiet har nok undervisning om alvorlig psykisk lidelse?
- Nei, generelt synes jeg at det er for lite. Jeg opplever for øvrig at psykosepraktikum og undervisningen som er lagt opp rundt denne har kompensert for at dette i stor grad. Jeg tror ikke at jeg hadde følt meg kompetent nok til å søke en jobb innen psykosefeltet hvis det ikke hadde vært for at jeg har hatt psykosepraktikum. Undervisningen har vært svært bra, og jeg skulle ønske at alle studentene hadde fått tilbudet.

Dere gikk på kurs i Familiefokusert behandling/ Psykoedukativ enfamilie ved TIPS Sør-Øst ved oppstart av psykosepraktikum, hvordan opplevde dere dette?
- Det var et veldig bra kurs som var veldig praktisk rettet med mange øvelser og rollespill. Vi fikk god nytte av det vi lærte på kurset og ledet faktisk en psykoedukativ enfamiliegruppe i løpet av psykosepraktikum. Jeg opplevde dessuten at det jeg lærte på kurset har vært nyttig for meg i møtet med pasienter med andre typer problemstillinger også. 

Hva er pasienter og pårørendes erfaringer?

Pasienter og familier har gitt uttrykk for stor tilfredshet med sine erfaringer med studentterapier gjennom dette første året med psykoseklinikk, både den individuelle behandlingen, men også pårørendeoppfølgingen og bistand til praktiske tiltak for pasienten.

Hva er PSI og spesialisthelsetjenestens erfaringer etter ett år med psykoseklinikk?
Merete Øie

Professor Merete Glenne Øie er svært tilfreds med de positive tilbakemeldingene fra første kull studenter som har tatt psykosepraktikum

Erfaringene fra spesialisthelsetjenesten så langt er svært positive. Studentene møter godt forberedt gjennom sitt generelle studieløp og tidligere praksis. Videre er vi svært takknemlige for den tilrettelegging som TIPS Sør-Øst gjør for at de får kurs i Psykoedukativt Enfamiliearbeid ved oppstart.

Psykologisk institutt har sett fra Diakonhjemmets side vært en strålende samarbeidspartner og vi vil særlig berømme at de ser viktigheten av at fremtidens psykologer får en god kompetanse i behandling av psykosetilstander og at de har valgt oss som samarbeidspartner. Til slutt vil vi berømme at ledelsen ved Diakonhjemmet sykehus har ønsket denne satsingen velkommen og lagt til rette for oppstart av internpraktikum, med frigjøring av ressurser og lokaler.

Anne-Kari Torgalsbøen

Leder for Psykoseklinikken, professor Anne-Kari Torgalsbøen

Leder for Psykoseklinikken, Anne-Kari Torgalsbøen og kollega Merete Glenne Øie er svært tilfredse med de positive tilbakemeldingene fra første kull studenter som har tatt psykosepraktikum. Psykosepasienter er en svært sentral målgruppe for psykologisk behandling, og det er derfor svært viktig at våre profesjonsstudenter får inngående kompetanse allerede i sin grunnutdanning. Samarbeidet med de eksterne veilederne på Spesialisert poliklinikk og ledelsen ved Diakonhjemmet sykehus har fungert utmerket, og vi ser frem til videre samarbeid om denne viktige oppgaven.


 

Fant du det du lette etter?