TIPS i Vestre Viken med søvnkurs for psykosepasienter

Psykoseteamet og TIPS ved Drammen DPS i Vestre Viken har gjennomført to runder med søvnkurs som er tilpasset for personer med psykoselidelse eller tilsvarende sårbarhet. Disse strever ofte med søvnproblemer. Erfaringene så langt er gode.

På bildet: Psykologspesialist Unni Winther og TIPS konsulent og CBT terapeut Ellen Jakslan. Foto: Vestre Viken

​Kurset skiller seg fra andre CBT- modeller for behandling av søvnproblemer i gruppe, først og fremst ved at søvnrestriksjon ikke inngår. For pasienter med psykoseproblematikk vil søvnmangel være en risikofaktor for økning av symptomer, og søvnrestriksjon kan derfor ikke anbefales.

 - Likevel er det langsiktige målet med denne opplæringen å oppnå en god døgnrytme og riktig søvnmengde med utgangspunkt i den enkelte deltakers mål, sier TIPS Sør-Øst konsulent Ellen Jaksland.  Jaksland er spesialsykepleier og CBT-terapeut og jobber i TIPS ved Drammen DPS.

Sammen med psykologspesialist Unni Winther, og med bistand fra kolleger ved TIPS Sør-Øst, spesielt psykologspesialist og forsker Elizabeth Ann Barrett, har hun utarbeidet og gjennomført søvnkurs for pasienter som har ønsket et slikt tilbud. I tillegg har CBT-terapeut Kristian Dybvik hospitert i kursrunde to med tanke på implementeringen videre. Nytt kurs er planlagt med oppstart i januar 2021.

Modell for opplæringen
- Vårt kurs er inspirert av og basert på en modell utviklet av Dr. Felicity Waite og Dr. Louise Isham ved University of Oxford. Denne modellen ble presentert i kurset «Treating sleep problems in patients with psychosis: an evidence-based cognitive behavioral intervention» våren 2019 i regi av TIPS Sør-Øst, forteller Jaksland. 

- Vi har gjennomført kurset to ganger; høsten 2019 og høsten 2020. Deltakerne har blitt involvert i oppsummering og evaluering siste kursdag, og deres synspunkter er tatt med i evalueringene som vi nå har gjort, sier psykologspesialist Unni Winther.

Det er lav terskel for å melde seg på søvnkurset, og det er lagt til rette for at så mange som mulig som ønsker og kan ha nytte av kurset skal kunne delta. Likevel har Ellen Jaksland og kollegene erfart noen utfordringer knyttet til deltakelse, til tross for bestrebelser for å gjøre det lett å møte. Disse bruker de nå til å justere organiseringen av, og rekrutteringen til, kurset.

- Vi har hittil rekruttert via behandlere som har fått informasjon via presentasjon i fagmøte samt en enkel informasjonsbrosjyre. Denne blir nå tilgjengelig på nett, og kan distribueres ut bredt i klinikken. Vi har erfart at det er behov for å bruke litt lengre tid enn vi først gjorde på rekruttering, slik at deltakerne både er trygge og motiverte til å delta i gruppe. Vi har hatt opp til åtte deltakere om gangen, men kan vurdere å redusere antallet nå i forhold til smittevernregler, presiserer Jaksland.

Utredning av søvnvansker – et dilemma?
Så mange som 80 % av personer med tidlig psykose har minst én diagnostiserbar søvnlidelse. Dersom man utreder deltakerne i forkant av kurset, vil man på den ene siden sette større fokus på problemet og i beste fall bidra til at flere får utredning for søvnvansker. Man vil få mer presis kunnskap om den enkeltes søvnvansker og kan innrette behandlingen deretter. Utgangspunktet for å bistå med individuelle søvnmål (endringsmål) og mestringsplan vil dermed bli bedre. Samtidig bør ikke kravet til forarbeid og oppfølging blir så stort at det står i veien for henvisning til søvnkurset.

- For å legge til rette for dette vil vi fra og med neste kurs be behandlere gjøre en kartlegging ved hjelp av Global Sleep Assessment Questionnaire ( se lenke til dokument nedenfor)Dette er et overkommelig verktøy som kartlegger ikke bare insomni, men også andre søvnvansker, forteller Unni Winther.

Organisering av kurset
Selve kurset er lagt opp slik at undervisningen gjennomføres på ettermiddagen for nettopp å ta hensyn til deltakernes utfordringer med døgnrytme.  Derfor holdes de seks kursdagene mellom klokken 14.00 og 15.30. Deltakerne har tilbakemeldt at halvannen time er overkommelig. Det er lagt inn pause, og lengden tilpasses etter deltakernes behov som kan variere fra gang til gang. Det er også planlagt en oppfølgingsdag/ erfaringsdag som gjennomføres en eller to måneder etter kursdag seks.

Det er lagt opp til mye repetisjon i kurset for å ta høyde for kognitive utfordringer, fravær og lignende. Hjemmearbeid blir fulgt opp for å sikre at stoffet er forstått. Det er viktig å kunne dele erfaringer. Kurslederne kan også tilpasse informasjonsmengde og repetisjon underveis, basert på fortløpende tilbakemeldinger fra deltakerne. De deltakerne som trenger påminnelse om kurset kan også få dette via SMS på kursdagen.

Kursdeltakerne har fått utdelt hver sin perm med materiale; utvalgte slides med plass til egne notater, kartleggingsskjemaer, mestringsplan og hjelpeark med oppsummeringer og konkrete råd. Permene gjøres klare i sin helhet til første kursdag. Skilleark markerer de ulike kursdagene, hjelpeark og kartlegginger. Permene samles inn og oppbevares hos behandler mellom kursdagene, etter ønske fra deltakerne, slik at de slipper å huske på den fra gang til gang.

Erfaringer fra deltakerne: Ikke «søvnhygiene» men «gode søvnvaner»
Deltakerne fylte ut Sleep Hygiene Index (se lenke nedenfor) ved oppstart og avslutning  for bevisstgjøring og for å tydeliggjøre endring. De deltakerne som ikke rapporterte endring, ga likevel uttrykk for at den kunnskapen de hadde fått var nyttig. Alle som gjennomførte kurset har gitt uttrykk for at de opplevde det som et godt sted å være; at de trivdes. Når man deler konkrete råd og eksempler fra eget liv bidrar dette til normalisering og erfaringsdeling. Det så også ut til å være sammenheng mellom utbytte og det at behandlerne føler opp.

 - Etter første kursrunde ble begrepet «søvnhygiene» endret til «gode søvnvaner» etter initiativ fra deltakerne. De likte dårlig hygienebegrepet og knyttet negative assosiasjoner til det, som mas og moralisering. Dette var et viktig og fint innspill for oss som kursledere, sier Winther

Viktig med behandlerinvolvering
Involvering fra behandlerne og at de etterspør hvordan det går, bidrar med oppfølging av temaer fra kurset.  At de også bistår med hjemmearbeid samt ved behov minner på kurset samme dag, erfares som viktig for gjennomføring og utbytte av kurset. Deltakerne trenger også hjelp til å formulere sitt individuelle søvnmål. I kurset jobbes det med formuleringen ved hjelp av kartlegging av «søvntype», gjennom eksempler og ved at gruppelederne deler egne erfaringer. Imidlertid var erfaringen at det krever for mye åpenhet av deltakerne for at de skal klare å formulere individuelle mål under kurset. Derfor er det er avgjørende at behandlerne hjelper til med dette i forbindelse med kartleggingen i forkant av kurset.

Bruk av søvndagbok
- Søvndagbok er et sentralt element i standard CBT-i. I utgangspunktet valgte vi å utelate dette fordi det kan være vanskelig å gjennomføre for noen, og vil være vanskelig for kurslederne å administrere under kurset, forteller Jaksland.

- Vi vil heretter be behandlerne vurdere å bruke søvndagbok med de pasientene som kan gjennomføre det. Søvndagbok vil bli vist og omtalt i kurset den første dagen, men det vil likevel ikke være et krav å føre søvndagbok. Vi har utarbeidet en sjekkliste for behandlere om hva som bør gjøres før og under kurset. Det er fint med god struktur når man skal implementere et slikt tiltak, og vi lærer noe nytt for hver gjennomføring. Dette er absolutt mulig å gjennomføre flere steder, avslutter Jaksland og Winther.

Har du spørsmål om dette kurset kan du kontakte Ellen Jaksland på: ellen.jaksland@vestreviken.no

Nyttige lenker

Sleep Hygiene Index - norsk versjon

Hvordan behandle søvnproblemer - artikkel TIPS Sør-Øst

Global Sleep Assessment Questionnaire

Søvndagbok


Fant du det du lette etter?