Telemedisinsk behandling: Et godt alternativ

I Klinikk psykisk helse og avhengighet, ved Oslo universitetssykehus, var det et behov for å samle kunnskap om telemedisin i forbindelse med det covid-19 relaterte opphøret av fysiske konsultasjoner på poliklinikkene. På kort tid har Forsknings- og innovasjonsavdelingen (FIA) samlet relevante publikasjoner som omhandler telemedisin, også omtalt som avstandsbehandling, på psykisk helse og rusavhengighet i ett dokument.

Foto: Oslo universitetssykehus

​Initiativet til litteraturoversikten kom fra klinikkens beredskapsledelse. Formålet var å samle tilgjengelig evidens for avstandsbehandling av psykiske lidelser, som del av et beslutningsgrunnlag og som hjelp til å utvikle tilbudet. Les hele litteraturlisten her.

 Innsamling av publikasjoner
- I Forsknings- og innovasjonsavdelingen er det flere miljøer som har forholdt seg aktivt til dette feltet i lengre tid. Vi samlet inn publikasjoner fra disse miljøene som var vurdert som nyttige, dette ble så organisert tematisk, forklarer Petter Andreas Ringen, leder av Forsknings - og innovasjonsavdelingen i Klinikk PHA.

Petter Andreas Ringen

Petter Andreas Ringen

Listen er ikke basert på systematiske litteratursøk, men det er implisitt en primær seleksjon på relevans og kvalitet.

Mye evidens på feltet
Forsknings- og innovasjonsavdelingen har foreløpig ikke gjort noen samlede analyser av hva som fremkommer i publikasjonene, men det er mye evidens på feltet.

- Det er tydelig mye evidens på feltet både generelt og spesifikt for visse metoder/tilstander. Telemedisin ser ut til å kunne være et fullgodt alternativ for flere ved visse problemstillinger, men det er viktig å huske på begrensningene og at det er noen dette ikke vil passe for, forklarer Ringen.

Han understreker at det er viktig å forholde seg bevisst til evidens i alt vi gjør.
- Forskningen som er gjort viser at det er forsvarlig å endre praksis på feltet bare man tar tilstrekkelige individuelle hensyn.

Covid-19 pandemien har medført en praksisendring i store deler av Klinikk psykisk helse og avhengighet.

Stor velvillighet og positive erfaringer
Ved klinikkens to DPS’er opplever de en stor velvillighet både hos pasientene og behandlerne til å prøve ut ulike digitale løsninger.

Erik Ganesh Søegaard

Erik Ganesh Søegaard


- Når landet er i krise kan personer som alleredehar psykiske helseutfordringer bli ekstra utsatt for for eksempel sosial isolasjon, smitteangst og økonomiske utfordringer. Det er viktig for oss å gi forsvarlig helsehjelp til alle som trenger det. Vi er nå kommet godt i gang med dette og sett mange positive sider. Samtidig har vi også oppdaget situasjoner der en videolink ikke kan erstatte en fysisk konsultasjon godt nok, forteller Erik Ganesh Søegaard, avdelingsleder ved Søndre Oslo DPS.

Ved Nydalen DPS er erfaringene med nye digitale løsninger så langt overveiende positive.

- Vårt inntrykk er at telefon- og videokonsultasjoner fungerer bra overfor noen pasientgrupper, mindre bra overfor andre. Noen av pasientene har utfordringer med å forplikte seg til behandling eller problemer med å møte til avtalt time. Vi tror at telefon- eller videokonsultasjoner vil være et bra tiltak for å nå denne gruppen, forklarer Erlend Hangaard, avdelingsleder ved Nydalen DPS.

Erlend Hangaard

Erlend Hangaard

Godt alternativ, men delte erfaringer
Som FIAs publikasjonssamling viser er telemedisinsk behandling et godt alternativ, men ikke nødvendigvis noe som passer alle pasienter.

Cecilie Arentz Hansen

Cecilie Arentz Hansen

- Telefonkonsultasjoner kan fungere godt med pasienter vi kjenner fra før, i hvert fall for en periode. For ukjente pasienter er erfaringene mer delte. Mer instrumentell tilnærming, der en avklarer symptomer og gjør anamneseopptak kan gå ganske bra over telefon, mens det terapeutiske arbeidet der en tar i bruk flere sansekvaliteter lider. Pasienten ser ikke når vi smiler, uttrykker vennlighet, empati, interesse, og må tolke (avhengig av sitt utgangspunkt) i større grad stemmen og ordene til psykologen, forteller Cecilie Arentz Hansen, leder for Raskere tilbake, ved Nydalen DPS.

Samtidig ser ikke behandlerne pasientens tristhet eller anspenthet utover det de kan høre av stemmen og innholdet i samtalen. Det oppleves mangelfullt.

- Forutsetningene for tillit og god kontakt kan være dårligere. Generelt kan en si at telefonkontakt krever fleksibilitet, og at mulighetene for feiltolkninger øker. Noen er jo heller ikke spesielt glade i å snakke i telefon, og det gjelder både pasienter og behandlere, sier Arentz Hansen.

Samlet har klinikken så langt høstet mange erfaringer som kan være med å videreutvikle tilbudet også etter koronakrisen.

- For eksempel har vi sett at det er en mindre andel ikke-møtt på video/telefon avtalene, spesielt blant unge. Kanskje har vi fått et nytt verktøy for å nå de som sliter med å møte til behandling. Jeg tror at måten vi arbeider på vil være endret også på lengre sikt, og at pasientene samlet sett vil kunne få et bedre tilbud, sier Erik Ganesh Søegaard.

Fant du det du lette etter?