Sammenhenger mellom fysisk aktivitet, kondisjon og kognisjon ved schizofreni

Tom Langerud Holmen1, MA, Jens Egeland1,2, PhD, Eivind Andersen3, PhD, Therese Torgersen Bigseth1, MD, Gry Bang-Kittilsen1, MA, and John Abel Engh1, PhD

1Division of Mental Health and Addiction, Vestfold Hospital Trust, Tønsberg, Norway,  2Department of Psychology, University of  Oslo, Oslo, Norway, 3 Faculty of Humanities, Sports and Educational Science, University College of Southeast Norway.

​Forskning har vist at fysisk trening kan styrke kognitive funksjoner og psykisk helse både i normalbefolkningen og i ulike pasientgrupper. Kondisjon er en viktig markør for fysisk helse, og denne påvirkes av fysisk aktivitet. På gruppenivå har individer med schizofreni en overhyppighet av fysiske helseproblemer, og et lavere kondisjonsnivå enn befolkningen for øvrig. Samtidig er kognitive vansker en del av lidelsen for mange med schizofreni, og tradisjonelle behandlingstiltak har ofte lite effekt på disse symptomene. Derfor er det svært interessant å undersøke sammenhenger mellom kondisjon og kognisjon blant individer med schizofreni, og ikke minst om ulike former for aktivitet kan bidra til bedret kognitiv fungering og reduksjon i andre symptomer.


Det finnes flere studier på feltet, men de fleste er relativt små, og enkelte har andre metodologiske begrensninger. I studien «Effekt av fysisk aktivitet ved psykose» (EPHAPS) ved Vestfold DPS, Sykehuset i Vestfold HF, har målet vært å gjennomføre en større randomisert, kontrollert undersøkelse av dette. Studien har hatt to intervensjonsbetingelser som har løpt over 12 uker, der den ene betingelsen har bestått av kondisjonstrening (høyintensiv intervalltrening) og den andre av aktivt videospill (Nintendo Wii). Deltakerne gjennomgikk en toukers utredningsperiode i for- og etterkant av intervensjonene. Utredningene inkluderte kliniske og nevropsykologiske tester, oksygenopptaksmåling på tredemølle, omfattende somatisk undersøkelse med blodprøvetaking, akselerometer for registrering av fysisk aktivitet og utfylling av en rekke selvrapporteringsskjemaer om temaer fra rusbruk til opplevd livskvalitet.


I første omgang har vi nå sett på den naturlig forekommende sammenhengen mellom fysisk aktivitet, kondisjon og kognisjon ved schizofreni, altså hvordan situasjonen er før treningsoppstart. Dette kan si noe om hvordan naturlige nivåer av hverdagsaktivitet over tid, samt andre livsstilsfaktorer, er forbundet med kognitiv funksjon blant deltakerne. Med dette har vi søkt å avdekke størrelsen på en eventuell sammenheng mellom kondisjon og kognisjon, undersøke om det finnes selektive bindinger mellom kondisjon og spesifikke kognitive funksjoner, og vurdere den eventuelle innvirkningen av fysisk aktivitet og vekstfaktorer. Tilsammen 83 deltakere med schizofrenilidelser innskrevet ved Psykosepoliklinikken i Vestfold fylke deltok. Deltakerne var i aldersspennet 20-67 år, og 37 % var kvinner.


Vi fant at kondisjon forklarer 8-9 % av variansen i kognisjon ved schizofreni. Videre fant vi at denne naturlig forekommende sammenhengen er selektivt forbundet med en verbal kognitiv faktor. Dette sammenfaller med annen forskning på strukturelle og funksjonelle endringer i hjernen, spesifikt i hippocampus (tinninglappen) og tilgrensende områder, som følge av treningsaktiviteter. I vårt materiale fant vi allikevel ikke klare tegn på at denne naturlig forekommende sammenhengen kan tilskrives nåværende nivå av fysisk aktivitet, eller er mediert av vekstfaktoren BDNF (brain-derived neurothropic factor). Dette kan skyldes begrensninger i våre mål på fysisk aktivitet og BDNF, og derfor må akkurat disse resultatene tolkes med forbehold. To andre tverrsnittstudier med noe større deltakergrupper har nettopp funnet sammenhenger mellom fysisk aktivitetsnivå og enkelte kognitive funksjoner ved schizofreni. Samtidig kan funnet indikere at tidligere utviklingshendelser har større betydning for den naturlig forekommende sammenhengen mellom kondisjon og kognisjon i akkurat denne befolkningsgruppen.


Disse funnene sier noe om underliggende prosesser som forbinder fysisk helse og kognisjon ved schizofreni; prosesser som eventuelt kan påvirkes gjennom trening og andre livsstilstiltak. Samtidig sier de ikke noe om den potensielle effekten av fysisk trening for kognisjon, ettersom kun en mindre andel av deltakerne drev med jevnlige treningsaktiviteter, og annen forskning har vist at effekten er avhengig av både intensitet og aktivitetstype. Dette spørsmålet vil vi belyse gjennom intervensjonsdelen av studien, som vi i skrivende stund jobber med å analysere. Funnene fra denne delen av studien vil presenteres i en senere artikkel. Fortsettelse følger.

Prosjektet er finansiert av Sykehuset i Vestfold HF avdeling KPR og avdeling Forskning og utvikling, ExtraStiftelsen Helse og Rehabilitering (Stiftelsen Dam), Helse Sør-Øst, Norwegian Research Network in Severe Mental Illness (NORSMI), NORMENT KG Jebsen Senter for Psykoseforskning, Torgeir Lindvigs Stiftelse og Civitan International.

Fant du det du lette etter?