Ny behandlingsstudie ved schizofreni: Trening av sosial kognisjon har positiv effekt

Et viktig mål for forskerne i TOP-prosjektet ved NORMENT er å finne svar på hvorfor det går bra med noen med schizofreni, mens andre sliter med å mestre tilværelsen og hverdagslivet. En ny behandlingsstudie viser at trening av sosialkognitive funksjoner kan ha positiv effekt. 

 

Noen personer med schizofreni vil streve med å oppnå tilfriskning og håndtere dagliglivets utfordringer til tross for at de mottar god behandling i tråd med nasjonale retningslinjer (medisiner, psykoterapi, psykoedukasjon). Dette kan skyldes deres kognitive vansker. Personer med schizofreni kan nemlig ha både redusert hukommelse, konsentrasjon og arbeidstempo, men også vansker med sosial kognisjon, det vil si evnen til å oppfatte og forstå hva andre mennesker føler og tenker. Forskning utført ved NORMENT og andre steder har vist at disse kognitive og sosialkognitive vanskene er noe av det som påvirker funksjon mest. 

Bilde av Anja Vaskinn

Anja Vaskinn. Foto: Øystein Horgmo, UiO

Som en konsekvens av dette er det gjennomført flere behandlingsstudier ved senteret hvor man har behandlet kognitive vansker. Formålet har vært å undersøke om kognitiv trening kan ha en positiv virkning utover effekten av standard behandling. Nå er de første resultatene publisert. Studien ble ledet av psykologspesialist og forsker Anja Vaskinn ved NORMENT og Seksjon for psykoseforskning.

Deltakerne i forskningsprosjektet var med på et sosialkognitivt treningsprogram hvor de øvde på å tolke følelser i ansiktsuttrykk. Den randomiserte kontrollerte studien fant at treningen gjorde at deltakerne ikke bare ble bedre på det de trente på, det vil si å gjenkjenne følelser i ansiktsuttrykk, men også på å tolke andres motivasjon og intensjoner (kalt theory of mind).

– Selv om ikke effekten var like sterk, tyder resultatene på at treningen også gjorde folk bedre i stand til å håndtere vanskelige sosiale situasjoner, sier Vaskinn.

Illustrasjonsbilde sosialkognitiv trening

Illustrasjonsbilde fra sosialkognitiv trening. Foto: Adriano Winterton.

I sin videre forskning fokuserer Vaskinn blant annet på at det er store individuelle variasjoner i kognitiv og sosialkognitiv funksjon.

– En viss andel av personer med psykoselidelser har ikke så store kognitive vansker, men de fungerer likevel ikke optimalt i dagliglivet. Derfor er det også viktig å finne ut av hvordan disse best kan hjelpes, avslutter Vaskinn.

Artikkelen er publisert i European Archives of Psychiatry and Clinical Neuroscience. Les artikkelen her.

Fant du det du lette etter?
Tilbakemeldingen vil ikke bli besvart. Ikke send personlig informasjon, for eksempel epost, telefonnummer eller personnummer.