Minimetodevurdering ga oss vektdynene tilbake

En ny minimetodevurdering har ført til gjeninnføring av vektdyner som et hjelpemiddel til en sårbar pasientgruppe, og det er det grunn til begeistring for.

Lurer du på hva dette betyr for deg som pasient eller pårørende finner du informasjon her.

​Av Dag Kristiansen

Hvis du er en av dem som ikke helt vet hva en vektdyne er, så ligger forklaringen egentlig i ordet. Det dreier seg om en dyne som har en vekt på 13-15 kilo. Formålet med bruk av en sånn dyne er å gi en beroligende effekt på pasienter som har mye uro og angst i kroppen. Vektdyner er også kjent som kuledyner.

En ny minimetodevurdering har slått fast at bruk av vektdyner er trygt, sikkert og anbefalt for noen grupper av pasienter ved Oslo universitetssykehus. Nå har vi gjort klart prosedyrer og pasientinformasjon for vår del og håper at andre sykehus adopterer vår metode.

Trine Lise Bakken, fag- og forskningsleder ved Nasjonal kompetansetjeneste for utviklingshemning og psykisk helse

Trine Lise Bakken. Foto: Dag Kristiansen

Trine Lise Bakken, forskningsleder ved Nasjonal kompetansetjeneste for utviklingshemning og psykisk helse, er primus motor. Hun har lang fartstid siden oppstarten hennes på Dikemark i 1978 og kjenner sykehuset ut og inn. Likevel kan en minimetodevurdering bli en lærerik reise utover det forventede.

- Den 16. mai i fjor sa jeg ja til å bli med i et møte om kuledyner og tenkte ikke at det skulle bli så mye ut av det. Nesten ett år og utallige møter senere føler jeg meg litt som han karen i baren på Titanic som sa «jeg ba om litt is, men dette ble vel litt mye», sier Bakken spøkefullt.

Godt reisefølge

Minimetodevurdering er et godt verktøy for å få nye metoder på plass og forankre dem i linja. En gjennomført minimetodevurdering kan også bli grunnlaget for at andre sykehus kan ta i bruk ny kunnskap på en enkel måte, og dermed bidra til at vi får spredd beste praksis på tvers.

- Selv om verktøyet er enkelt å forholde seg til, så er det selvsagt en del jobb med å få på plass nye måter å jobbe på. Derfor er det godt å få med seg gode hjelpere på veien. For min del så var det både nyttig å få treffe rådet for minimetodevurdering, Karin Borgen i direktørens stab som er både hyggelig og flink og har vært min trofaste medhjelper hele veien og ikke minst Gunn Kleven som er bibliotekar og hjalp meg med et stort litteratursøk, forteller Bakken.

- Og selv om det er noen steg du må gå gjennom for at alle skal være sikre på at det som foreslås er både trygt og beste praksis, så er minimetodevurdering en enkel måte å få tilslutning til å innføre den forandringen eller forbedringen som du brenner for. Jeg står klar til å hjelpe alle ansatte i OUS som har metodebrillene på og ser nye metoder i egen praksis, sier Karin Borgen, spesialrådgiver i Stab for medisin, helsefag og beredskap.

- Minimetodevurdering er et av flere tilbud Medisinsk bibliotek bidrar med for at OUS skal jobbe kunnskapsbasert. Bibliotekarene får et kort bekjentskap med nye og spennende metoder og vi møter mange hyggelige og entusiastiske klinikere som brenner for sitt fag. Vi dokumenterer nøyaktig søkene i selve metodevurderingen slik at det blir etterprøvbart og transparent, legger Gunn Kleven fra Medisinsk bibliotek til.

Gunn Kleven bibliotekar Medisinsk bibliotek

"Det føles meningsfylt å bidra med denne metodikken som gir trygg og god kvalitet på pasientbehandlingen ved OUS." Gunn Kleven.

Hvem passer vektdyner for?

- Det er mange som kan ha godt av vektdyne i behandlingen. Felles for dem alle er at de har uro i kroppen eller angst, at de mangler god selvregulering av følelseslivet. Det er ikke et behandlingstilbud som står seg alene, men det er et supplement til annen oppfølging og kan redusere både medikamentbruk og tvang. I så måte kan det bety mye for pasientene, både i form av opplevd trygghet og fordi det er brukerstyrt.

- Selv har jeg erfart den gode beroligende effekten vektdyne kan ha på en pasient tidligere i karrieren. En gutt med autisme som jeg var behandler for opplevde bare indre ro når han lå i badekaret under vann. Det ga åpenbart en del ulemper å være nedsenket i vann store deler av dagen, så vi bestemte oss for å prøve vektdyne i stedet. Det ga god effekt og pasienten ba selv om å få dyne i tiden etter, forteller Bakken.

De som ikke skal ha vektdyne er pasienter med pustebesvær og immobile pasienter, altså de som ikke kan bevege seg selv. Dyna er tung og bør ikke brukes der det er en risiko for kvelning.

Trygt hjelpemiddel

Da sykehusene tok over behandlingshjelpemiddelsentralene fra kommunen i 2014 hadde man nettopp hatt en ulykke med vektdyne i Canada. Utrygghet førte til at bruk av vektdyner ble utfaset.

- Det var en tragisk historie der en gutt med autisme som skapte mye uro i klassen ble rullet inn i en vektdyne av en lærer og lagt på et mørkt rom uten tilsyn. Vi kan egentlig bare spekulere i hva som skjedde, men gutten ble dessverre kvalt. Her dreide det seg om feil bruk, og vi fant i vårt litteratursøk utstrakt trygg bruk av vektdyne på tvers av mange land og for mange ulike pasientgrupper. Det var altså unødvendig å se på vektdyner som utrygt da og det er unødvendig nå, sier Bakken.

Person med angst gjemmer seg under pute

Bruk av vektdyner kan være et alternativ til både medisinering og tvang. Foto: Shutterstock

I tillegg til bruk i sykehus blir det nå anledning til å foreskrive vektdyne til hjemmebruk også for de pasientene som ønsker det.

- Det som gjør meg ekstra glad når vi får på plass dette er at vektdyner er et brukerstyrt tiltak. Pasientene kan selv styre bruken av det. Det gir en følelse av kontroll over egen situasjon som det noen ganger er for lite av i psykisk helsevern. Jeg har alltid vært opptatt av pasientenes indre liv, også der mange før mente det ikke var noe særlig indre liv å snakke om. Det har drevet meg hele min karriere og drev meg inn i forskningen. Det er en god dag for pasientene når vi kan utvide tilbud som ikke involverer tvang eller medikamenter, avslutter Bakken.

Til Nasjonal kompetansetjeneste for utviklingshemning og psykisk helse


Fant du det du lette etter?