Når personligheten blir forstyrret

Rikshospitalets Store auditorium var fullsatt da Klinikk psykisk helse og avhengighet og Norsk psykiatrisk forening inviterte til fagseminaret «Når personligheten blir forstyrret» mandag 15. oktober.

 

​Fagseminaret om personlighetsforstyrrelser ble arrangert i anledning verdensdagen for psykisk helse.

Fagdagens første del ga en oppdatert oversikt over hva en personlighetsforstyrrelse innebærer.
I innledende foredrag vektla professor Theresa Wilberg at personlighetsforstyrrelser er hyppige (10% av befolkningen, 30-50% i klinikken) og kan medføre betydelig sykdomsbyrde og uførhet. Blant personlighetsforstyrrelser er emosjonelt ustabil personlighetsforstyrrelse mest undersøkt. Professor Wilberg understreket at personlighetsforstyrrelser på tvers av de ulike kategorier, har bedre langtidsprognose enn tidligere antatt. Flere studier har vist at mange personlighetsforstyrrede trekk endrer seg over tid, dels ved økende alder og modenhet, men også ved sosiale og psykoterapeutiske tiltak.

Program - fagseminar 15.10.18 Personlighetsforstyrrelser.pdf

Personer med personlighetsforstyrrelse kan ha sterke emosjonelle reaksjoner og vansker med å regulere egne reaksjoner. Risiko knyttet til selvdestruktive handlinger, rusmisbruk eller selvskading er særlig uttalt i de yngre aldersgrupper. Alvorlig personlighetsrelatert problematikk fra ung alder er bidragende til tidlig uførhet. Potensiale for forebygging ved tidlig intervensjon, aktualiserer spørsmålet om personlighetsforstyrrelser kan diagnostiseres blant ungdom. Hans Ole Korsgaard (MD PhD) understreket at personlighetsforstyrrelse lar seg pålitelig diagnostisere blant ungdom. Personlighetsforstyrrelse synes å være en risikofaktor for å utvikling av ruslidelse i ungdomsalder.

Personer med personlighetsforstyrrelse kan være sårbare i sosialt samspill og tendere til å overfortolke andre i negativ retning. Slik forstyrret sosial kognisjon kan også betegnes som sviktende mentaliseringsevne. Sosial kognisjon er nødvendig for normal sosial fungering og er knyttet til hjernens introspeksjonsnettverk. Erlend Bøen (MD PhD) viste hvordan individuelle forskjeller i sosial kognisjon kan være korrelert til individuelle forskjeller i introspeksjonsnettverket. Han fremhevet at klinikere bør ta i betraktning at pasienters vansker kan være knyttet til forstyrret evne mer enn vilje.

f.v Ulrik Malt, møteleder og professor emeritus, Marit Bjartveit, klinikkleder, Erlend Bøen, Hans Ole Korsgaard og Theresa Wilbe

f.v Ulrik Malt, møteleder og professor emeritus, Marit Bjartveit, klinikkleder, Erlend Bøen, Hans Ole Korsgaard og Theresa Wilberg.

Fagdagens andre del fokuserte på behandling av personlighetsforstyrrelse innebærer.
Å overse personlighetsforstyrrelse kan medvirke til at pasienten får et mer alvorlig og kronisk forløp. Professor Mike Crawford fremhevet derfor nytteverdien av enkle måter å kartlegge personlighetsforstyrrelsens alvorlighetsgrad. I ICD 11 introduseres differensieringen mild, moderat og alvorlig personlighetsforstyrrelse. Crawford understreket at pasienter med alvorlig personlighetsforstyrrelse står i særlig fare for bekymringsverdig medikamentoverforbruk, medikamentavhengighet, feilbruk eller uregelmessig inntak. Det er utilstrekkelig evidensgrunnlag for å anbefale noen form for psykofarmakologisk behandling av personlighetsforstyrrelse i seg selv. Bivirkninger som betydelig vektøkning eller risiko knyttet til graviditet har derimot høy klinisk relevans tatt i betraktning at pasientene ofte er unge kvinner.

Pasienter med emosjonelt ustabil personlighetsforstyrrelse kan ha vansker med å etablere stabile behandlingsrelasjoner. Gjentatte behandlingsavbrudd er assosiert med mer langvarige problemer, og Elfrida Hartveit Kvarstein (MD PhD) fremhevet at behandlinger med lav drop-out har stor helseverdi. Mentaliseringsbasert terapi (MBT) er en anbefalt behandlingstilnærming særskilt tilpasset pasienter med alvorlig personlighetsforstyrrelse. God effekt er vist i flere studier, også i Norge. Det er særlig gunstig at frafallsraten var svært lav ved MBT sammenlignet med tradisjonell psykodynamisk terapi. MBT er også utviklet for ungdom (MBT-A).

Dialektisk adferdsterapi er en annen spesialisert tilnærming som i større grad fokuserer eksplisitt på selvskading (DBT-A). I møte med ungdom med alvorlig selvskading fremhevet Førsteamanuensis Anita Tørrmoen stor nytteverdi av å lære ungdommene ferdigheter slik at de blir i stand til å motstå den selvdestruktive handlingen. Svært gode langtidseffekter er vist i en norsk studie av DBT-A for ungdom med selvskading.

Unnvikende personlighetsforstyrrelse er en hyppig personlighetsforstyrrelse i Norge. Ingeborg Eikenæs (MD PhD) problematiserte imidlertid at tilstandenes alvorlighet lett kan undervurderes. Et nytt behandlingsprogram som kombinerer MBT prinsipper med et atferdsmessig fokus er under utprøvning i Vestfold for denne pasientgruppen.

bilde av: f.v Anita Tørrmoen, Ingeborg Eikenæs og Elfrida Hartveit Kvarstein

f.v Anita Tørrmoen, Ingeborg Eikenæs og Elfrida Hartveit Kvarstein

Programmet var utarbeidet i tett samarbeid med forskergruppen Personlighetspsykiatri og Nasjonal Kompetansetjeneste for Personlighetspsykiatri (NAPP), tilknyttet Oslo Universitetssykehus.

Ved spørsmål/faglige henvendelser, kontakt Nasjonal Kompetansetjeneste for Personlighetspsykiatri (NAPP) v/ Martin Siewartz Nielsen, konstituert leder masiew@ous-hf.no eller seksjonsoverlege Elfrida Hartveit Kvarstein, Seksjon for personlighetspsykiatri, Oslo Universitetssykehus

Fant du det du lette etter?
Tilbakemeldingen vil ikke bli besvart. Ikke send personlig informasjon, for eksempel epost, telefonnummer eller personnummer.