Hårnappingslidelse/Trikotillomani (TTM)

Lidelsen antas å ramme 1-3 % av befolkningen og kjennetegnes av gjentatt hårnapping som medfører merkbart hårtap, svekket funksjonsevne og/eller betydelig ubehag. 

Lidelsen kan også medføre en rekke ulike fysiske og psykiske følgetilstander som f.eks skader på tannkjøtt og dannelse av hårballer i fordøyelseskanalen ved spising/svelging av hår, muskelsmerter grunnet spesielle nappeposisjoner, hår- og hudproblemer, angst og depresjon. I tillegg er lidelsen ofte forbundet med hemmelighold, skam- og skyldfølelse. 

Behandlingsprogram

Ved Angst- og tvangslidelsespoliklinikken på Gaustad, er det under utprøving eget gruppebehandlingsprogram for voksne med hårnappingslidelse basert på Aksept- og forpliktelsesterapi (Acceptance and Commitment Therapy - ACT) i kombinasjon med Vaneendringstrening (Habit Reversal Therapy - HRT). Gruppebehandling innebærer at man møter andre som kjenner lidelsen og at man kan dele informasjon og erfaringer samt få støtte underveis i behandlingen. I tillegg ser gruppebehandling også ut til å ha økt effekt på reduksjon av skam og skyldfølelse. 

Henvisning og vurdering

For å få behandling i spesialisthelsetjenesten trenger du henvisning. Fastlegen er den som oftest henviser til utredning og behandling i spesialisthelsetjenesten. Dersom diagnosen er bekreftet i spesialisthelsetjenesten (lokalt DPS) kan pasienten sekundærhenvises til utredning med tanke på deltakelse i utprøving av gruppebehandlingsprogrammet for  hårnappingslidelse. Utredning og behandling ved spesialpoliklinikken  er begrenset til hårnappingen og foregår i et begrenset tidsrom. 

Utredning

Før behandlingsstart gjøres det en individuell utredning for å avklare diagnosen nærmere. Dette for at behandler skal kunne tilpasse behandlingen din best mulig og utelukke eventuelle andre tilstander. Du vil også få forklart behandlingen mer i detalj for å avklare at dette er en behandling du selv ønsker.

Utredningen består av:

  • Relevante tester og intervju som inkluderer nappehistorikk, symptomer og alvorlighetsgraden av disse samt andre psykiske lidelser og/eller følgetilstander av hårnappingslidelsen 
  • Informasjon om tidligere forsøk på behandling
  • Relevante skjemaer som du skal fylle ut (selvrapporteringsskjemaer) 

Behandling

Hensikten med behandlingen er å lære hvordan håndtere napperelaterte tanker/trang til napping uten å la seg styre av dette. Studier fra USA har vist vesentlig bedring av både nappesymptomer og følgetilstander hos de som har gjennomgått kombinasjonsbehandling med HRT/ACT individuelt.

HRT: Vaneendringstrening og impulskontrollteknikker (stimuluskontroll) innebærer økt bevissthet på napping og teknikker for å slutte med napping.

ACT: Aksept- og forpliktelsesterapi innebærer å kunne akseptere trangen som tidligere har resultert i napping uten å nappe. .

Selve behandlingen  gjennomføres i grupper med inntil 5-6  deltakere ledet av 2 terapeuter og dekker følgende områder:

  1. Opplæring om lidelsen og behandlingstilnærmingen for pasienter og pårørende
  2. Bevisstgjøring og registrering av utløsende faktorer
  3. Vaneendringstrening
  4. Verdibasert motivasjonsarbeid
  5. Praktiske øvelser i å håndtere trang uten å gjøre noe aktivt for å bli kvitt den
  6. Tilbakefallsforebygging

Behandlingen innebærer også hjemmearbeid i form av gjennomgang av skriftlig materiale, registreringsarbeid og praktiske øvelser. I behandlingen inngår et arbeidshefte som inneholder nødvendig materiell som trengs for å gjennomføre behandlingsopplegget. Arbeidshefte er også ment å fungere som en individuelt tilpasset selvhjelpsbok ved evt. senere tegn på tilbakefall. 

Hvert gruppemøte varer 3 timer. De første 10 møtene foregår ukentlig. De neste tre møtene foregår etter 1,3 og 6 måneder , men dette er ennå under utvikling. Siste avslutnings-/evalueringsmøte foregår ca. et halvår senere (1-års oppfølging). Etter avslutningsmøtet skrives pasienten ut fra Angst- og tvangslidelsespoliklinikken. 

Oppfølging

Ved behov for videre oppfølging og/eller behandling av annen psykisk lidelse underveis eller etter endt behandling vil dette måtte skje på DPS eller ved hjelp av psykisk helsetjeneste lokalt. Hos de fleste har bedringen vist å holde seg, mens noen opplever tilbakefall. Ved tegn på tilbakefall er det viktig at man går tilbake til Arbeidsboken og bruker denne som selvhjelpsbok, evt. med assistanse fra fastlege, lokal behandler eller andre egnede hjelpere. 


Fant du det du lette etter?