​Tekst av: Elfrida Hartveit Kvarstein, seksjonsoverlege ved Seksjon for personlighetspsykiatri og spesialpoliklinikker og Geir Pedersen, enhetsleder ved Nettverk for Personlighetsforstyrrelser, Klinikk for psykisk helse og avhengighet (PHA), Oslo universitetssykehus (OUS). Foto: OUS og Shutterstock.

Våren 2020 ble spesialisthelsetjenestens poliklinikker stengt for ordinær, oppmøtebasert behandling. Nedstengningen skjedde med kort varsel. Varigheten var uavklart. Pandemien rammet ikke bare behandlingen, men begrenset samfunnets møteplasser, avlastnings og reisemuligheter.

Elfrida Hartveit Kvarstein og Geir Pedersen. 

Nedstengningen rammet alle pasientgrupper, også pasienter i behandling for personlighetsforstyrrelse (PF) og i fagmiljøet hersket bekymring. Man regnet med at pasientgruppen var sårbar, men visste lite om hvordan de ville tilpasse seg.

Mange av pasientene har svake sosiale nettverk, få nære relasjoner og er utenfor ordinært arbeidsliv. Det er forhøyet risiko for selvdestruktive handlinger, rusmisbruk eller vold.

Situasjonen var dessto mer uoversiktlig ettersom terapeuter manglet erfaring eller opplæring i bruk av konsultasjonsformer uten fysisk oppmøte og systemer for digital terapi var i liten grad implementert da pandemien inntraff.

Potensialet i digitale eller telefonbaserte konsultasjoner for pasienter med PF var i stor grad ubeskrevet.

Tverrfaglig arbeidsgruppe 

Oslo universitetssykehus rommer et kompetansemiljø for PF som inkluderer et klinisk forskningssamarbeid med spesialiserte behandlingsenheter

En forskergruppe (Forskergruppen Personlighetspsykiatri) og en nasjonal kompetansetjeneste:

Kort tid etter nedstengningen tok Nettverket og Forskergruppen initiativ til en tverrfaglig arbeidsgruppe som skulle kartlegge situasjonen for pasienter med PF under pandemien. Arbeidsgruppen besto av initiativtagerne og prosjektansvarlige,

(Geir Pedersen, Elfrida H Kvarstein), flere forskere fra forskergruppen (Benjamin Hummelen, Theresa Wilberg, Espen A Arnevik, Line Stänicke), klinikere og brukere fra Nettverket (Kjell Einar Zahl, Merete S Johansen, Mona S. Pettersen) og kompetansetjenesten (Åse-Line Baltzersen, Ingeborg U-M Eikenæs).

Nettverkets fordeling av behandlingsenheter.

Spørreundersøkelse blant pasienter med personlighetsforstyrrelse

Arbeidsgruppen utviklet en enkeltstående, anonym spørreundersøkelse som skulle formidles til pasienter som var i behandling eller utredning ved en av de samarbeidende Nettverksenheter den 12.mars.

Spørreundersøkelsen kartla psykisk og sosial situasjon under pandemien, endringer i tilstand og behandlingstilbud, og reaksjoner. Til sammen 12 behandlingsenheter tilsluttet Nettverket deltok i studien og i alt 133 pasienter responderte.

Undersøkelsen ble gjennomført i juni-oktober 2020, en periode når den første nedstengning var opphevet. De viktigste konklusjoner er følgende:

Nedstengning var en belastning for pasienter med PF

Spørreundersøkelsen bekreftet antagelsen om sårbarhet under pandemien. Sammenlignet med befolkningsundersøkelser under pandemien, hadde pasientene med PF svært høye nivå av angst og depresjon.

En fjerdedel opplevde forverring av angst og depresjon og større vansker med regulering av sinne. Et flertall av pasientene som hadde barn opplevde at omsorgsoppgavene mer utfordrende. Flere mistet deltidjobber, rehabiliteringstiltak ble avlyst, og sammenlignet med tiden før pandemien, var arbeidsrelatert aktivitet vesentlig redusert.

Behandlingstilbudet ble betydelig affisert

Behandlingen som ble tilbudt under nedstengningen var hovedsakelig per telefon, og studien viser at dette kom raskt i gang. En tredjedel hadde fått opprettet kontakt innen en uke, og to tredjedeler hadde minst ukentlig kontakt med en terapeut.

Digital terapi kom imidlertid sent i gang, ble kun tilgjengelig for halvparten, og var hyppigst anvendt for de yngste (<26 år). Et fåtall mottok digital gruppeterapi. Til tross for at kontakt ble raskt etablert, var den alternative konsultasjonsformen svært forskjellig fra den spesialiserte terapien som ble avbrutt. De fleste hadde tidligere gått i gruppeterapeutisk behandling, mange i en intensiv terapi som kombinerte individuell og gruppeterapeutiske format.

• Oppfølgning forebygget alvorlig dekompensasjon, men ivaretok ikke alle pasienter

Et slående funn var at helsetjeneste behandlet pasienter med unnvikende og emosjonelt ustabil PF ulikt. Pasienter med emosjonelt ustabil PF fikk tettere oppfølgning og oftere digital terapi under nedstengningen enn pasienter med unnvikende PF.

Pasienter med unnvikende PF opplevde imidlertid både den sosiale situasjonen, symptombelastning og behandlingsavbruddet svært krevende, og var blant dem som rapporterte størst bekymring for egen behandling, savnet gruppeterapi og reagerte på lite kontakt med terapeuten.

Forskjellsbehandlingen kan skyldes at terapeutene prioriterte konsultasjoner til pasienter med kjent selvskadingsrisiko, svakere personlighetsfungering og mer depressive symptomer. Slik problematikk vil oftere fanges opp blant pasienter med emosjonelt ustabil PF.

En mulig konsekvens av en slik «nødløsning» var at selvskadende handlinger og rusbruk ikke økte blant pasientene under nedstengningen. Faren for dekompensasjon med økt selvdestruktivitet var en sentral bekymring under nedstengningen.

• Sårbare pasienter tilpasset seg forholdene

Pasientenes subjektive opplevelse av sosial isolasjon og behandlingsavbrudd varierte. Noen beskrev «en overveldende uforutsigbarhet i både hverdag og behandling». Studien avdekket kontrastfylte beskrivelser av tap, helseangst og ensomhet, og mer positive opplevelser av konstruktiv utfordring og mestring, mindre isolasjon og styrket samfunnsfelleskap.

Umiddelbart etter nedstengningen beskrev mange pasienter engstelse, tristhet og hjelpeløshet, men den dominerende holdning var likevel “forståelsesfull". Behandlingsendringene ble opplevd som «tilstrekkelige nødløsninger».

Studien avdekker en betydelig tilpasningsevne også blant sårbare pasienter under den første Covid-19 nedstangningen. Det må imidlertid understrekes at den  første nedstengningen og den aktuelle undersøkelsen reflekterer en begrenset periode våren 2020.

Prosjektets resultater er sammenfattet følgende studier:

Kvarstein, EH, Zahl KE, Stänicke L, Pettersen MS, Baltzersen ÅL, Johansen MS, Eikenæs IU-M, Arnevik EA, Hummelen B, Wilberg T, Pedersen G. (2022). Vulnerability of personality disorder during the Covid-19 crises – a multicenter survey of treatment experiences among patients referred to treatment. Nordic Journal of Psychiatry. DOI: 10.1080/08039488

Kvarstein EH, Zahl KE, Stänicke L, Pettersen MS, Baltzersen ÅL, Johansen MS, Eikenæs IU-M, Hummelen B, Wilberg T, Arnevik EA, Pedersen G (2021). Vulnerability of personality disorder during Covid-19 crises - A multicenter survey of mental and social distress among patients referred to treatment. Nordic Journal Of Psychiatry, 9, 1-12. https://doi.org/10.1080/08039488.2021.1942980

I arbeid: Stänicke et al: The importance of feeling remembered and cared for during the Covid-19 crisis – A qualitative multi-center survey of everyday life and treatment experiences among vulnerable patients with a personality disorder, og Zahl et al (2 studier) : Patients with Borderline and Avoidant personality disorders and their reactions to the Covid-19 crisis - A multicenter survey of patients in treatment for personality disorders in Norway.

Personlighetspsykiatri - Institutt for klinisk medisin (uio.no)

Her kan du lese flere blogginnlegg fra Ekspertsykehuset!