Personer med en schizofrenilidelse kan bli friske

Myte: Forestillingen om schizofreni som en kronisk og nedbrytende sykdom er fortsatt levende blant fagfolk og i befolkningen generelt. Men forutsatt optimal behandling er det mulig å oppnå bedring i opptil 85 prosent av tilfellene innen et år.

 

Tekst: Kirstin Askham, psykiatrisk sykepleier, Seksjon for tidlig psykosebehandling (TPB)

Artikkelen er først publisert i sin helhet i Sykepleien

Tradisjonelt har det ikke vært vanlig å forvente at mennesker med alvorlige psykiske lidelser skulle bli friske. Imidlertid har både erfaring og forskning vist at det er mulig å bli rehabilitert, få det bedre og bli frisk etter å ha fått en schizofrenilidelse.

Psykoselidelser, spesielt schizofreni, anses å være blant de mest alvorlige psykiske lidelsene. Ifølge psykolog Olav Nyttingnes er forestillingen om schizofreni som en kronisk og nedbrytende sykdom fortsatt levende blant fagfolk og i befolkningen generelt. Dette kan skyldes at psykoser forbindes med utilregnelighet, og at psykiatrien i liten grad har undersøkt hvordan de personene det går bra med, forstår sine egne bedringsprosesser.

Det er mulig å bli bedre
Schizofreni rammer om lag en prosent av den voksne befolkningen i Norge. Forutsatt optimal behandling – i denne sammenhengen kunnskapsbasert familiearbeid, medikamenter, støttende psykoterapi og psykososiale tiltak – er det mulig å oppnå remisjon (bedring) i opptil 85 prosent av tilfellene innen et år.

William A. Anthony ser på bedring som en dyp og personlig unik endringsprosess som gjelder egne holdninger, verdier, følelser, mål og/eller roller. Det er en måte å leve et tilfredsstillende, forhåpningsfullt og konstruktivt liv på, selv innenfor den begrensede rammen sykdommen skaper. Bedring krever at man utvikler en ny mening med livet og nye livsmål, samtidig som man legger den mentale sykdommens katastrofale følger bak seg.

Profesjonelle har i økende grad blitt opptatt av å spørre hva personer med psykiske lidelser selv mener er til hjelp og betydning i deres egen bedringsprosess.

Spørreskjema
I England ble det i 2009 utarbeidet et spørreskjema, The questionnaire about the process of recovery (QPR).  Spørreskjemaet ble utviklet i samarbeid med personer som hadde vært gjennom en eller flere psykoser. Skjemaet har 22 utsagn, hvorav 17 er såkalte intrapersonlige og 5 såkalte interpersonlige.
Etter tillatelse fra forfatterne ble QPR oversatt til norsk og brukt i en anonym spørreundersøkelse ved TPB.

Spørreskjemaet ble sendt i posten til 274 tidligere pasienter. Til sammen svarte 25 prosent av pasientene på spørreundersøkelsen. 84 % av respondentene anga at de var i bedring, mens 16 % anga ingen bedring
Det var signifikant sammenheng mellom bedring og intrapersonlige variabler, mens sammenhengen mellom bedring og interpersonlige variabler ikke var signifikant.

Høy grad av bedring
Studien viste høy grad av bedring hos flertallet av respondentene. Det var signifikant sammenheng mellom intrapersonlige faktorer og bedring. Av stor betydning var aksept av den livssituasjonen sykdommen hadde medført, samt å lære av egne og andres erfaringer og ved aktivt å engasjere seg i livet. Andre faktorer som hadde betydning for bedringsprosessen, var boforhold, høy utdanning og arbeid.

Les hele artikkelen her.

Bilde av Kirstin Askham
 
Kirstin Askham

Fant du det du lette etter?
Tilbakemeldingen vil ikke bli besvart. Ikke send personlig informasjon, for eksempel epost, telefonnummer eller personnummer.