​I psykisk helsevern har oppmerksomheten på pasientenes fysiske helsetilstand økt de siste årene. Mange undersøkelser har vist at psykiske lidelser kan gi økt risiko for blant annet hjerte-karsykdom og diabetes (sukkersyke). Søndre Oslo DPS arbeider med å styrke oppfølgingen av fysisk helse hos våre pasienter blant annet gjennom de to prosjektene Hjertefrisk! og samhandlingsprosjektet «Å ta somatisk helse hos psykiatriske pasienter på alvor – gjennom tett samarbeid mellom bydeler og DPS». Pasienter med psykisk lidelse skal ha samme tilgang til effektiv, moderne, forebyggende behandling av fysiske sykdommer som andre.
Pr. i dag fører livsstilssykdommer til unødig forkortet levetid og nedsatt livskvalitet i denne pasientgruppen.

Det er flere årsaker som virker sammen og kan gi redusert helse og livskvalitet:

• Genetisk/arvelig sårbarhet
• Den psykiske lidelsen i seg selv
• Levevaner
• Røyking
• Skadelig bruk av alkohol og andre rusmidler
• Usunt/feil kosthold
• Inaktivitet – lite fysisk aktivitet
• Bivirkninger av legemidler
• Manglende utredning/diagnostisering, underbehandling eller forsinket behandling

Undersøkelse og kartlegging

En mer systematisk kartlegging og oppfølging av fysisk helse, samt tiltak når risikofaktorer oppdages, kan bidra til bedre helse og økt levealder. Ivaretakelse av kroppslig/fysisk helse og levevaner ved psykiske lidelser og/eller rusmiddelproblemer står sentralt i pakkeforløpene for psykisk helse og rus som innføres 2018-2020. Psykisk helse, rusproblemer og fysisk helse henger sammen og bør behandles under ett. På helsenorge.no kan du lese mer om pakkeforløpene for psykisk helse og rus.

Har man en alvorlig psykisk lidelse, bør den fysiske helsetilstanden undersøkes jevnlig og minst én gang i året. Viktige risikofaktorer for diabetes og hjerte-karsykdom som bør kartlegges er:

• Røyking
• Fysisk aktivitet
• Kosthold
• Blodtrykk
• Blodsukker
• Blodlipider
• Overvekt/fedme

Det er utarbeidet et skjema - Hjertefrisk-algoritmen - som skal hjelpe helsepersonell med kartlegging av risikofaktorene, samt iverksetting av tiltak dersom det avdekkes risikofaktorer i faresonen.

Ansvar for oppfølging av fysisk helse

• Ved innleggelse i spesialisthelsetjenesten har institusjonen ansvar for oppfølging av pasientens fysiske helse.
• Ved poliklinisk behandling må ansvarlig behandler i spesialisthelsetjenesten avklare, tydeliggjøre og dokumentere hvem som følger opp pasientens fysiske helse, enten det er fastlege eller lege i spesialisthelsetjenesten.

Levevaner

Gode levevaner er viktig for god helse, både fysisk og mentalt. Mer informasjon om kosthold og ernæring, fysisk aktivitet og røykeslutt finnes ved å trykke på lenkene. Her finnes kortfattet informasjon og lenker til elektroniske kilder og veiledning, samt til lokale tilbud i Oslo og i bydelene.

6 enkle tips for et sunt hjerte. Skrevet av Jørgen Gravning, overlege ved OUS.

Kutte fett eller karbohydrater - det er lett å bli forvirret. Skrevet av Tine Sundfør, klinisk ernæringsfysiolog ved OUS.

Middelhavskost for helse, glede og trivsel! Skrevet av Mette Svendsen, klinisk ernæringsfysiolog ved OUS.

Fastlegen

Fastlegen er sentral i det forebyggende helsearbeidet, med rådgivning om kosthold, mosjon og røykeslutt. Fastlegen er en lett tilgjengelig tjeneste, og oppfølging av den fysiske helsetilstanden skjer ofte hos fastlegen eller i samarbeid med fastlegen.

Frisklivssentralen - hjelp til økt fysisk aktivitet, bedre kosthold og snus- og røykeslutt

Frisklivsssentralen er en helsefremmende og forebyggende kommunal helsetjeneste. Vil du ha hjelp til bedre form, bedre kosthold eller snus- og røykeslutt, kan Frisklivssentralen være et aktuelt tilbud. Der tilbys både kurs og personlig veiledning. Målgruppen for frisklivssentralen er personer i alle aldre som har økt risiko for, eller allerede har utviklet sykdom, og som har behov for hjelp til å endre levevaner og mestre helseutfordringer. Tilbudet ved frisklivssentralen er for 12 uker av gangen, og startes og avsluttes med en individuell helsesamtale med veileder på Frisklivssentralen. Alle frisklivssentraler skal gi kunnskapsbasert hjelp til økt fysisk aktivitet, bedre kosthold og snus- og røykeslutt gjennom et strukturert oppfølgingstilbud. Fastlegen, annet helsepersonell eller Nav kan henvise, eller man kan selv ta kontakt. De fleste aktivitetene ved frisklivssentralene er gratis, noen kurs kan ha en liten egenandel.