Når illusjonen om udødelighet brister

Tekst: Gro Sandberg, psykologspesialist, og Linn Viktil, psykolog, Kreftrehabiliteringssenteret, Kreftklinikken (KRE), Oslo universitetssykehus (OUS). Foto: Isabel Aarnes og Shutterstock

Frykt for tilbakefall kan gi redusert livskvalitet, og en stor andel opplever ikke at de får tilstrekkelig hjelp til å håndtere frykten. Derfor er vi opptatt av å spre kunnskap om dette temaet, til både pasienter og helsepersonell, slik at de som opplever frykt for tilbakefall kan håndtere dette på best mulig måte. En kreftdiagnose medfører for mange sjokk og krisereaksjoner. Et av de første spørsmålene som melder seg for mange er:  «Vil jeg overleve dette?».

«Tryggheten om at alt kommer til å gå bra her i livet, den er borte. Plutselig er livet blitt uforutsigbart og utrygt, og​ jeg må passe på. Passe på at kreften ikke kommer tilbake.»

Vi er psykologer ved Kreftrehabiliteringssenteret ved OUS. Pasienter i yrkesaktiv alder kan få tilbud om tverrfaglig rehabilitering hos oss i etterkant av kreftbehandling. Mange av pasientene vi møter har så sterk frykt for tilbakefall at det går ut over livskvaliteten deres og hvordan de fungerer i hverdagen sin. De kan oppleve at frykten for det som kan komme står i veien for å leve slik de ønsker nå. Vi har gjort oss en del erfaringer om hvordan denne problemstillingen kan håndteres best mulig.

Frykt for tilbakefall omhandler frykt for at kreftsykdommen skal komme tilbake eller at sykdommen skal forverres. Bekymring og indre uro er gjerne fremtredende, og noen vil få kroppslig aktivering som hjertebank, økt puls osv.

Forskning tilsier at mer enn halvparten (59 %) av personer som har, eller har hatt, kreft oppgir mild til moderat grad av frykt for tilbakefall. Videre rapporterer en av fem at de er så sterkt plaget at de har behov for hjelp. Unge pasienter og pasienter med mange fysiske symptomer er mest utsatt for å være plaget av frykt for tilbakefall. 

Vi forstår frykt for tilbakefall som en naturlig reaksjon på opplevd trussel. Hjernen vår er utviklet til å være fokusert på farer og potensielle trusler, for å sikre overlevelse. Hvis trussel har vært sykdom i kropp, vil hjernen prioritere å følge med på nye faresignaler i samme område. Dette medfører at man blir ekstra sensitiv for kroppslige vondter, og hjernen vil være ekstra oppmerksom på all informasjon som har med helse og sykdom og gjøre for å unngå lignende fare igjen. 

Ved sterk frykt over tid kan man fort komme inn i et mønster der det man gjør for å dempe uro og bekymring, faktisk bidrar til å opprettholde uroen og bekymringen. Det de fleste gjør er å forsøke å unngå det som trigger uro, alternativt forsøker man på ulike måter å berolige seg. Dette innebærer ofte å overvåke kroppen, eksempelvis kjenne etter kuler og følge nøye med etter nye symptomer.

Vår erfaring er at for en del handler frykt for tilbakefall om frykt for å dø, og at dette er svært viktige samtaler å ha med pasienten. Refleksjon i det eksistensielle landskapet gir ikke nødvendigvis klare svar. Vi må anerkjenne at kreftdiagnose og behandling for mange gir en ytterligere dimensjon av usikkerhet i livet. Men vi erfarer at det å utforske pasientens dødsangst kan lindre. Hvis vi får sortert og satt ord på hva frykten handler om, så vil det igjen gi følelse av oversikt og mer kontroll. Mange pasienter uttrykker også et behov om å kunne snakke fritt med noen om disse temaene. 

Like viktig som å adressere dødsangst, er å tilby et fokus videre. Vi jobber derfor ofte med å kartlegge pasientens verdier. Det er en prosess både å bli klar over egne verdier, og å omsette disse i handling. For mange som virkelig strever med frykt for tilbakefall vil det kunne være et betydningsfullt vendepunkt å gi frykten mindre plass og livet større plass. 

I tillegg til det eksistensielle perspektivet har vi god erfaring med å lære bort mer tradisjonelle mentale verktøy for å håndtere bekymring og uro. Man kan jobbe mentalt med å begrense innflytelsen bekymringstankene har i løpet av dagen. Bekymring og uro trenger rammer. Vi har mulighet til å trene på hvilke tanker man vil vie oppmerksomhet og hvilke man aksepterer. Her vil pasienter og helsepersonell kunne dra nytte av ulikt selvhjelpsmateriell, utarbeidet for å håndtere bekymringstanker. Videre ser vi at systematisk mindfulnesstrening er godt egnet for å trene opp evne til å styre egen oppmerksomhet.

Skriftlig plan

Bloggteksten er utarbeidet i tilknytning til foredrag om tema på Vardesenteret 11.01.23. Opptak av foredraget ligger på Vardesenteret sin facebook side. 

Du kan få mer informasjon om frykt for tilbakefall på Kreftforeningens nettsider.

Referanser

​
​