Tekst: Rune Svenningsen overlege/professor II og Ole Aleksander Dyrkorn overlege. Begge ansatt ved Gynekologisk avdeling, Kvinneklinikken, OUS, Ullevål. Foto: Shutterstock og privat.

Hvorfor utvikler noen urinlekkasje når de trener eller hoster?

Årsaken til urinlekkasje ved anstrengelse er ofte sammensatt, men det foreligger mye forskning som viser at svangerskap og barnefødsler er den største risikofaktoren.

Når en kvinne gjennomgår et svangerskap og en fødsel utsettes både muskulaturen og bindevevet i kvinnens bekkenbunn for store krefter som kan medføre strekkskader og avrivninger av både muskel og bindevevsfibre. For majoriteten av kvinner repareres disse skadene naturlig.

Rune Svenningsen og Ole Aleksander Dyrkorn.

Både i reparasjonsfasen og senere er det derimot viktig at kvinnene selv forebygger problemer som urinlekkasje ved aktivt å trene musklene i bekkenbunnen (såkalte knipeøvelser). Noen har behov for hjelp fra en spesialtrent fysioterapeut for å gjenvinne full funksjon i bekkenbunnen etter fødsler, men de fleste klarer dette selv etter instruksjon fra fastleger, gynekologer eller jordmødre.

Likevel er det noen kvinner som får så uttalte skader på muskulatur og bindevev at de utvikler urinlekkasje som ikke lar seg trene bort. Disse kan ha nytte av kirurgi. Frem til i dag har man anbefalt at kvinnene utsetter en slik operasjon til de er ferdig med å få barn.

Hvorfor vente med operasjon til man er ferdig med barnefødsler?

Den vanligste operasjonsmetoden i Norge for urinlekkasje ved anstrengelse (stressinkontinens) er syntetiske slyngeoperasjoner. Denne operasjonen gjøres i litt ulike varianter ved norske sykehus, men felles for alle er at det opereres inn et syntetisk bånd (implantat) som blir liggende som en støtte under kvinnens urinrør.

Den mest benyttede varianten i Norge heter TVT («tensjonsfri vaginal tape») og utføres som dagkirurgi. Dette syntetiske båndet blir liggende rett under urinrøret i fremre skjedevegg.

Det er flere grunner til at man ikke har anbefalt kvinner å føde flere barn etter slik kirurgi. Den viktigste har vært at svangerskap og fødsel i seg selv er en viktig risikofaktor for utvikling av urinlekkasje. De mekaniske kreftene fra et barnehode som passerer fødselskanalen mot muskulatur, bindevev og skjedevegg hvor slyngen ligger rett under overflaten, har man trodd vil kunne medføre reduksjon av slyngens funksjon.

Man har også vært bekymret for at de mekaniske kreftene under en fødsel potensielt kan forskyve slyngen og dermed medføre smerter, vanskelig blæretømming eller sårdannelse i skjeden. De få kvinnene som likevel har blitt gravide etter denne typen operasjon har derfor ofte blitt anbefalt keisersnitt.

MEN kanskje har vi tatt feil?

Da kvinner stor sett har fulgt rådet om å vente med disse operasjonene til etter fullført familieplanlegging, har det vært vanskelig å gjøre forskning på denne problemstillingen. Det er naturligvis også uetisk å utsette kvinner for noe man tror har negative helseeffekter for å få forskningssvar. Heldigvis har vi gode medisinske kvalitetsregistre i Norge. Vi vet at noen kvinner i Norge har født barn etter denne type kirurgi, men de er få og spredt rundt på ulike sykehus i landet slik at samlet kunnskap har vær vanskelig å fremskaffe.

Som ledd i sitt doktorgradsprosjekt bestemte derfor overlege Ole Aleksander Dyrkorn seg for sammen med sine veiledere å se om vi ved hjelp av de gode norske registrene kunne finne disse kvinnene og intervjue dem slik at kunnskapen kunne samles og deles. Data fra alle kvinner som opereres for urinlekkasje i Norge blir lagret i et nasjonalt kvalitetsregister (Norsk Kvinnelig Inkontinensregister (NKIR)) og alle som føder barn i Norge får sine data lagret i Medisinsk Fødselsregister (MFR).

Begge disse registrene har en dekningsgrad over 90 %, det vil si det er veldig få som ikke registreres. Dyrkorn fikk tillatelse fra Regional Etisk Komite til å kople disse to registrene.

Han klarte da å lokalisere 87 kvinner over hele Norge som hadde født barn etter slik slyngeoperasjon. Disse ble kontaktet og 72 kvinner (83 %) var villige til å bli med i studien som innebar et telefonintervju. På samme måte klarte Dyrkorn å finne en kontrollgruppe med 217 kvinner som var blitt operert på samme tidspunkt med samme alder og som ikke hadde født barn etter sin operasjon. Av disse var 156 (72 %) villige til å bli med.

Hva fant vi i studien?

Studien viste noe overraskende at det å føde et barn etter urinlekkasjeoperasjon med slynge ikke påvirket langtidsresultatet nevneverdig. Det var like mange i de to gruppene som fortsatt hadde et godt resultat av sin lekkasjeoperasjon opp til 10 år etter operasjonen. Det viste seg også at det ikke betød noe om fødselen etter lekkasjeoperasjonen ble gjort ved keisersnitt eller foregikk på naturlig måte.

Noen veldig få kvinner hadde født mer enn ett barn etter sin lekkasjeoperasjon. For denne gruppen så det nok ut som dette hadde hatt en negativ effekt, men da denne gruppen var liten (kun 12 stykker) er det vanskelig å være sikker på dette. Ingen av kvinnene rapporterte alvorlige komplikasjoner under eller etter fødselen som kunne skyldes slyngen.

Hvilke råd gir vi nå til kvinner som ønsker barn etter lekkasjeoperasjon?

Kvinner anbefales fortsatt å avvente kirurgi, uavhengig framtidig barneønske, til de har forsøkt konservativ behandling (bekkenbunnstrening), da kirurgi medfører en risiko for komplikasjoner.

I de tilfellene hvor kvinnen har en såpass stor grad av anstrengelsesutløst urinlekkasje at dette påvirker hennes livskvalitet og hvor konservativ behandling ikke har ført fram, tillates nå operasjon selv om kvinnen ikke har et helt avklart framtidig barneønske.

Takk

Vi vil benytte anledningen til å takke alle kvinnene som velvillig stilte opp i studien slik at denne viktige kunnskapen kunne kartlegges til nytte for alle kvinner i fremtiden som planlegger denne type kirurgi.

Ole Aleksander Dyrkorn forsvarer sin avhandling «The Impact of Childbirth before and after Mid-Urethral Sling surgery. New knowledge derived from Norwegian Health Registries» ved universitetet i Oslo 24.01.2022.

Les mer om operasjon ved urinlekkasje her.

Flere blogginnlegg fra Ekspertsykehuset finner du her!