​Tekst: Marit Lieng, klinikkleder og Professor, PhD, Kvinneklinikken, Oslo universitetssykehus (OUS) og Universitet i Oslo (UiO). Foto: Tina Tellum, Vasilis Sitras, OUS.

Kvinneklinikken (KVI) har også en kontorfaglig avdeling og en forskningsavdeling som understøtter et aktivt forskningsmiljø, med mange pågående prosjekter innenfor kvinnehelse.

I 2020 hadde Kvinneklinikken i OUS 9.141 fødsler, vi gjennomførte i overkant av 4.600 gynekologiske operasjoner og i underkant av  80.000 polikliniske konsultasjoner. 

Fødeavdelingen

Fødeavdelingen er landets største og har de beste resultater både for mor og barn. Avdelingen har et differensiert fødetilbud.

Dette innebærer at friske kvinner kan føde i den jordmorstyrte ABC-enheten, mens kvinner med underliggende sykdom eller alvorlige svangerskapskomplikasjoner får høyspesialisert behandling i de andre fødeenhetene.

Våre pasienter har lav risiko for komplikasjoner som for eksempel fødselsrifter, akutt keisersnitt og lav Apgar-skår hos den nyfødte.

Tett samarbeid med andre klinikker i OUS

Fødeavdelingen har egne tverrfaglige tilbud for gravide kvinner med sosiale utfordringer, psykiatriske lidelser, rusproblemer og fødselsangst. Avdelingen samarbeider tett med Nyfødtintensiv-avdelingen i Barne- og ungdomsklinikken (BAR), spesielt ved tilstander hos den gravide som medfører økt risiko for tidlig fødsel.

Fødeavdelingen har, i samarbeid med Kardiologisk avdeling, nasjonalt behandlingsansvar for hjertesyke gravide og hvert år føder omkring 100 kvinner med kjent hjertesykdom hos oss. Fødeavdelingen har et aktivt forskningsmiljø og en rekke forskningsprosjekter.

Blant annet studeres morkakefunksjonen i normale svangerskap og hos gravide med høyt blodtrykk, hjemmeinduksjon (igangsetting av fødsel hjemme), hjemmemonitorering ved risikosvangerskap, systematiske opplæringsmodeller for forløsning med vakumkopp, svangerskapskomplikasjoner hos kvinner med hjertesykdom, om nye medikamenter kan forebygge at fødselen stopper opp samt tiltak for bedre svangerskapsutfall blant nylig innvandrede kvinner i Oslo.

Gynekologisk avdeling

Minimalt invasive operasjonsteknikker som kikkhullskirurgi har store fordeler for pasientene, blant annet i form av lavere komplikasjonsrisiko, kortere rekonvalesenstid og bedre kosmetisk resultat. Gynekologisk avdeling ved OUS har vært i front nasjonalt og internasjonalt innen utvikling av minimalt invasive operasjonsteknikker i gynekologi, og de fleste pasientene i gynekologisk avdeling behandles nå med slike teknikker.

Kikkhullkirurgi brukes også ved større inngrep som fjerning av livmor, fjerning av store muskelknuter og hos kvinner med avansert endometriose.

Endometriose og adenomyose, som er viktige årsaker til plager hos fertile kvinner, har økende forekomst. Gynekologisk avdeling er landets fremste når det gjelder operativ behandling av avanserte former av disse tilstandene og behandler kvinner fra hele Norge. Gynekologisk avdeling er også kjent for topp behandlingsresultater internasjonalt for kvinner med underlivsfremfall.

Abortsøkende kvinner

Gynekologisk avdeling behandler i overkant av 2.000 abortsøkende kvinner hvert år. Tidligere ble flesteparten av abortene gjort kirurgisk i narkose. Nå utføres rundt 90 % av abortene medikamentelt, hjemme eller i avdelingen, noe som er skånsomt for kroppen og som de fleste kvinnene er svært fornøyd med. Avdelingen samarbeider med Olafiaklinikken i et tverrfaglig behandlingstilbud for kvinner med vulvalidelser og gir også behandlingstilbud til kvinner med medfødte genitale misdannelser.

Avdelingen har blant annet pågående forskningsprosjekter innen diagnostikk og behandling av avansert endometriose og adenomyose, opplæring med simulering av kikkhullskirurgi, urogynekologi og behandling av muskelknuter i livmoren.

Reproduksjonsmedisinsk avdeling

Avdelingen er den største i sitt slag i Norge og tilbyr infertile enslige og par avansert reproduksjonsmedisinsk behandling med gode resultater. Årlig fødes om lag 700 barn etter behandling ved Reproduksjonsmedisinsk avdeling. 

Avdelingen er i utvikling, da endringer i Bioteknologiloven har åpnet for nye behandlingstilbud i Norge, som blant annet eggdonasjon, assistert befruktning til enslige kvinner, partnerdonasjon av embryo for likekjønnede par og PGD-behandling (preimplantasjonsdiagnostikk: genetisk undersøkelse av celler fra befruktede egg hos par med alvorlige arvelige tilstander).

Tidligere måtte norske par reise til utlandet for slik behandling. Nå er PGD i ferd med å bli etablert ved Kvinneklinikken og St. Olavs Hospital, mens de andre nye behandlingstilbudene er, eller er i ferd med å bli, tilgjengelige ved Kvinneklinikken og andre norske reproduksjons-klinikker. Dette innebærer en betydelig forbedring i behandlingstilbudet for ufrivillig barnløse.

Flere nasjonale behandlingstjenester

Reproduksjonsmedisinsk avdeling har nasjonalt behandlingsansvar for infertile med blodsmitte (HIV og Hepatitt) og fertilitetsbevarende behandling for kvinner som skal gjennom aggressiv kreftbehandling og derfor har stor risiko for å få ødelagt eggstokkfunksjonen og således bli sterile.

Ved å ta ut eggstokkvev før slik behandling, fryse det ned og transplantere det tilbake etter gjennomført behandling, kan også kvinner med ødelagt eggstokkfunksjon få biologiske barn etter avsluttet kreftbehandling.

Så langt har åtte barn blitt født etter denne prosedyren, og to til er på vei. Nedfrysning av ubefruktede egg gjennom vitrifisering er også tilgjengelig som et godt alternativ for å bevare fertiliteten hos kvinner som risikerer å tape fruktbarheten.  

Reproduksjonsmedisinsk avdeling er også et akademisk senter, og den reproduksjonsmedisinske forskningsgruppen forsker, med samarbeidspartnere fra andre forskningsgrupper i OUS og Universitetet i Oslo, blant annet på hvordan gener og epigenetiske faktorer påvirker modning av kjønnsceller og tidlig embryoutvikling.

Fostermedisinsk avdeling

Grunnpilaren innen fostermedisin er bruk av ultralyd til diagnostikk av avvik hos fosteret og funksjonelle undersøkelser. De siste ti årene har utviklingen av bioteknologien (ultralyd, MR, medisinsk genetikk) gitt nye diagnostiske muligheter. Blant annet har vi fått tredimensjonal billeddannelse og mer presis Doppler ultralyd-teknologi.

Hovedoppgaven ved fostermedisinsk avdeling er rutineundersøkelser av alle gravide («screening»), samt diagnostikk og oppfølging av gravide med anatomiske avvik hos fosteret, vekstavvik, kompliserte flerlingsvangerskap med mer.

Alle gravide kvinner skal få tilbud om tidlig ultralydundersøkelse

Avdelingen har samarbeider tett med andre barnemedisinske spesialiteter (for eksempel barnekardiologi, barnekirurgi og nyfødtmedisin) for å gi kommende foreldre informasjon om fosterets tilstand og forberede behandlingen etter fødsel.

Avdelingen har også nasjonale og internasjonale samarbeidspartnere for å tilby intrauterin behandling (behandling av foster før fødsel) når det er indikasjon for det. Aktiviteten reguleres i stor grad av Bioteknologiloven.

Endringene i denne loven i 2020 har blant annet medført at alle gravide kvinner skal få tilbud om tidlig ultralydundersøkelse (i tillegg til undersøkelsen i 17-19. svangerskapsuke) og NIPT (undersøkelse av føtalt DNA i mors blod).

NIPT er en treffsikker metode for å utelukke kromosomanomaliteter hos fosteret. 

Fostervannsprøver og morkakeprøver benyttes som før for å gi endelige diagnose ved spørsmål om kromosomavvik og monogenetiske sykdommer. NIPT var heller ikke tilgjengelig i Norge før i år. Nå kan norske kvinner få NIPT ved OUS, og tidlig ultralyd fases inn ved OUS som et tilbud til alle gravide i løpet av 2022.    

Pågående forskning ved Fostermedisinsk avdeling er sentrert om fosterets blodsirkulasjon (Doppler ultralyd) relatert til mors ernæring og studier over produksjon, forbruk og transport av næringsstoffer i morkaken. Avdelingen er også involvert i studier som undersøker senere sykdommer relatert til fosterets vekst og utvikling.

Nye OUS

Kvinneklinikken er i full gang med å planlegge forbedringer i behandlingstilbudet som blir mulig når vi flytter inn i nye bygg på Nye Rikshospitalet og Nye Aker.

Vi tenker behandlingsforløp når vi planlegger våre nye arealer, for å sikre at vi kan gi best mulig behandling og opplevelse for våre pasienter. Vi ønsker blant annet å kunne tilby hjemmemonitorering av fosteret hos risikogravide, hjemmeinduksjon (igangsetting av fødsel) og å videreutvikle minimalt invasive operasjonsteknikker til poliklinisk behandling ved gynekologisk avdeling.

Klinikken har i 2021 fått flere store tildelinger av forskningsmidler. Dette gjør at vi kan forsikre oss om at de endringene vi ønsker å gjennomføre er trygge og oppleves positive for vår pasienter. Klinikken har et godt samarbeid med brukerne (klinikkens brukerråd og en rekke pasientforeninger) og vi kan derfor sikre oss at våre planer også er attraktive og ønsket av våre pasienter.

Les mer om Klinisk forskningsenhet i Kvinneklinikken (KVI).

Her kan du lese mer om Kvinneklinikken (KVI) ved Oslo universitetssykehus (OUS).

Les flere blogginnlegg fra Ekspertsykehuset - OUS sin blogg for fag, forskning og innovasjon!