Tekst av: Annetine Staff, forskningsleder/ professor, og Kristina Klepp, forskerlinjestudent, Kvinneklinikken OUS/UiO. Illustrasjonsfoto: Shutterstock. Foto av Annetine Staff: Ole Aleksander Dyrkorn, OUS. Foto av Kristina Klepp: Privat.

Hvordan henger disse svangerskapskomplikasjonene sammen med kvinners hjerte- og karhelse?

Denne sammenhengen forskes det mye på, og Kvinneklinikken (KVI) ved Oslo universitetssykehus (OUS) har flere pågående studier for å finne ut mer om dette.

Flere av risikofaktorene for å utvikle svangerskapskomplikasjoner er også kjente risikofaktorer for hjerte- og karsykdom, som for eksempel overvekt.

Annetine Staff og Kristina Klepp. Foto: OUS og privat.

Vi ser også at risikoen for slike svangerskapskomplikasjoner er høyere ved første svangerskap, og hos kvinner med tidligere svangerskapskomplikasjoner, enn hos flergangsfødende med tidligere ukompliserte svangerskap.

Vi tolker dette som at svangerskapet gir immunologiske og anatomiske tilpasninger i livmorveggens blodkar. I tillegg til felles risikofaktorer med hjerte- og karsykdom, er en annen hypotese at svangerskapet i seg selv setter i gang endringer som kan påvirke kvinnens hjerte- og karhelse videre i livet.

En stresset morkake, slik vi ofte ser ved disse svangerskapskomplikasjonene, skiller ut aktive biologiske stoffer og fosterceller, som setter i gang endringer i den gravides hjerte- og karsystem.

Denne kunnskapen er trolig lite kjent blant kvinner og leger i Norge. Hva kan bli bedre?

Amerikanske retningslinjer fra 2011 har anbefalt at leger bør spørre om svangerskapskomplikasjoner for å vurdere risiko for hjerte- og karsykdom hos kvinner (Mosca L et al. Circulation 2019).

Ingen land tilbyr i dag systematisk oppfølging etter slike komplikasjoner, men Veileder i Fødselshjelp fra Norsk gynekologisk forening ga allerede i 2014 forslag til oppfølging hos fastlege etter slike svangerskapskomplikasjoner.

Selv om vi har pågående forskningsprosjekter om årsakene til sammenhengen, mener vi ved Kvinneklinikken OUS at det er på tide at norske kvinner blir bedre informert og fulgt opp av fastleger, dersom kvinnene er motivert for dette selv.

Et enkelt forbedringstiltak kan være at epikrisene fra sykehusene etter slike svangerskap kan vise til anbefalingene i Veilederen i Fødselshjelp om plan for oppfølging og forebygging av hjerte- og karsykdom.

Kvinner med tidligere svangerskapskomplikasjoner faller ofte mellom to stoler grunnet manglende langtidsoppfølging etter fødsel

Spesialister og fastleger kan kvie seg for å diskutere kvinners framtidige helserisiko i etterkant av en fødselskomplikasjon. Rett etter en fødsel, mens mor og barn er på sykehuset, er fokuset oftest på dagens og ikke fremtidens helseutfordringer.

Leger ved fødeavdelingene vil ofte gjennomgå den forutgående graviditet sammen med kvinnen og gi råd om neste graviditet. Mange jordmødre og leger føler at tiden på sykehuset, rett etter fødsel, er uegnet til informasjon om noe uønsket som kanskje ligger langt frem i tid.

Kvinner tilbys i dag vanligvis etterkontroll hos egen fastlege eller jordmor ca. 6 uker etter fødselen. Her har det ikke vært praksis å vurdere mors langtidshelse etter svangerskapskomplikasjonene nevnt over.

Kvinner med tidligere svangerskapsdiabetes er et unntak, da de tilbys screening for diabetes cirka 3 måneder etter fødselen. Resten av gruppen med kvinner med svangerskapskomplikasjoner som assosieres med økt risiko for hjerte- og karsykdom vil høyst sannsynlig ikke tilbys ytterligere oppfølging.

Ettersom de er unge og friske, vil kvinnene heller ikke komme i kontakt med spesialister i hjerte- og karsykdommer (eller andre som kunne oppdaget en forhøyet risiko) før hun får sitt første hjerteinfarkt eller slag. Hun mister dermed muligheten til selv å kunne redusere egen risiko for slike karsykdommer.

Kjønnsspesifikk risiko for hjerte- og karsykdom etter svangerskapskomplikasjoner – hvorfor bør man vite om det?

Fordelen med tidlig informasjon og økt kunnskap er at kvinner som nylig har født barn er unge, med blodkar som fremdeles har mulighet til å forbli friske ved god forebygging, og tidlig oppfølging av for eksempel blodtrykksøkning, høye fettstoffer, høyt blodsukker og overvekt.

Uten informasjon vil kvinnene miste muligheten for oppfølging av disse risikofaktorene, og dermed også miste muligheter for å redusere egen risiko for hjerneslag og hjerteinfarkt. Veilederen i Fødselshjelp anbefaler at en enkel risikovurdering tilbys kvinnene hos fastlegen ved 6-ukers barselskontroll.

Dette inkluderer blodtrykkskontroll og vurdering av andre risikofaktorer, samt tilbud om vanlig informasjon om hensiktsmessig livsstil og vektkontroll. I tillegg anbefales at hun tilbys en ett-års kontroll der det også måles fettstoffer i blodet og langtidsblodsukker (HbA1c) for å vurdere risiko for diabetessykdom.

Senere anbefales at hun tilbys regelmessig sjekk av blodtrykk og andre risikofaktorer hos egen lege, for eksempel i forbindelse med livmorhalsscreening hvert 3.-5. år. Hyppigere kontroller anbefales dersom flere risikofaktorer er til stede.

Vil økt kunnskap om sykdomsrisiko føre til mer stress og uhelse hos kvinner med slike svangerskapskomplikasjoner?

Vi ønsker ikke å bidra til sykdomsangst, men gi kvinner muligheter til økt kunnskap og støtte til å mestre og forbedre egen helse. Mulighetene for å forebygge hjerte- og karsykdom er store, særlig i ung alder før blodkarene har fått store skader, slik som store fettavleiringer og karveggsforkalkninger.

Livsstilsendringer slik som normalisering av vekt og røykekutt kan være krevende å gjennomføre, men er effektive for å redusere risikoen for karsykdom. Risikoreduksjon kan ha betydning for hvor lenge man lever, men ikke minst for livskvaliteten.

Hjerte- og karsykdommer tar flest leveår, samt friske leveår, og er den vanligste dødsårsaken hos kvinner over hele verden. Målet med vår informasjon er selvsagt ikke å skremme kvinner, men å gi mulighet til å redusere risiko ved blant annet å unngå overvekt og øke fysisk aktivitet. Mange erfarer også at forbedret livsstil hos kvinnen, med økt fysisk aktivitet og sunnere kosthold, ofte bidrar til en forbedring av hele familiens helsesituasjon.  

Risikoskåringssystemene for hjerte- og karsykdom som brukes hos fastlegene i dag – er de gode nok?

Nei, disse skåringssystemene fungerer dårlig til å fange opp risiko hos unge kvinner, noe vi har vist i våre studier ved OUS (ref. Moe et al., Eur J Prev Cardiol 2020) Dette er blant grunnene til at Veilederen i Fødselshjelp anbefaler at svangerskapskomplikasjoner i seg selv gir grunnlag for ekstra oppfølging hos fastlegen.

Våre forslag i Veilederen i Fødselshjelp om oppfølging hos fastlegen er enkle (Staff et al 2020), og innebærer få ekstra kontroller fordi disse kan kombineres med for eksempel livmorhalsscreeningprogrammet hvert 3.-5. år.

Hva kan kvinner gjøre selv for å unngå hjerte- og karsykdom?

I dag finnes det ikke kunnskap som tilsier at kvinner etter slike svangerskapskomplikasjoner har nytte av medikamentell forebygging mot karsykdom, som for eksempel acetylsalisylsyre eller statiner.

Det er i dag heller ingen forskningsstudier som har avklart hvilken oppfølging og forebygging som har størst effekt hos denne gruppen av relativt unge kvinner. Muligens vil det i fremtiden komme kunnskap som gir bedre støtte for spesifikke forebyggingsmuligheter.

I dag er kunnskapen likevel bra nok til å anbefale de vanlige livsstilsrådene som har vist seg å ha god effekt på befolkningsnivå for å forebygge hjerte- og karsykdom, og som sannsynligvis har enda bedre effekt jo tidligere i livet de følges.

Disse livsstilsrådene som helsemyndighetene anbefaler for alle aldersgrupper er velkjente: økt fysisk aktivitet, sunt kosthold og vektkontroll, ved siden av røykekutt og måtehold med alkohol. Veilederen fra Norsk gynekologisk forening (Staff et al 2020) viser til disse generelle anbefalingene fra Helsedirektoratet.

Med regelmessig oppfølging hos fastlegen, slik som Veilederen anbefaler etter disse svangerskapskomplikasjonene, kan viktige risikofaktorer som høyt blodtrykk, overvekt eller diabetes oppdages og behandles fra et tidlig tidspunkt, noe som vil redusere risiko for hjerteinfarkt og slag.

Vi anbefaler kvinner å diskutere slik oppfølging hos fastlegen, for eksempel ved 6-ukerskontrollen etter fødsel.   

Hvor kan du finne mer informasjon?

Les fra Dagens Medisin: På tide at norske kvinner blir bedre informert og fulgt opp.

Fra Norsk gynekologisk forening, ved Annetine Staff: Hypertensive svangerskapskomplikasjoner og eklampsi. Norsk gynekologisk forening Veileder i fødselshjelp (2020). ePub. ISBN 978-82-692382-0-4. [hentet 29. desember 2021].

Pasientbrosjyre om PREEKLAMPSI (legeforeningen.no)[AS3] 

Her kan du lese flere blogginnlegg fra Ekspertsykehuset!