Ekspertsykehuset

CBRNE-senteret - eksperter på gift, smitte og atomhendelser

Helsetjenesten har god beredskap for vanlige ulykker, uhell og infeksjonssykdommer. Men noen ganger er dette ikke nok. Vi må også kunne behandle pasienter med uvanlige og særlig farlige skader og sykdommer som følge av forgiftninger, smitte og atomhendelser. CBRNE-senteret ved Oslo universitetssykehus har nasjonalt ansvar for behandling av slike tilstander og for å øke kompetanse i helsetjenesten, hos nødetater og myndigheter.

Øvelse på høysikkerhetsisolatet arrangert av Infeksjonsmedisinsk avdeling i samarbeid med CBRNE-senteret og Akuttklinikken. Foto: Arne Broch Bransæter, OUS.

Tekst av: Arne Broch Brantsæter, overlege og fungerende leder, CBRNE-senteret, OUS. Foto: CBRNE-senteret, OUS.

Bilde av Arne Broch Brantsæter

Arne Broch Brantsæter er overlege og fungerende leder ved CBRNE-senteret.

Siden 2003 har CBRNE-senteret ved Oslo universitetssykehus (OUS) hatt som oppgave å behandle og spre kunnskap om sjeldne og farlige sykdommer som følge av ulykker, villede handlinger og høyrisikosmitte.

I dag er vi et nasjonalt behandlings- og kompetansesenter innen CBRNE-medisin. 

Vi brukes også som konsulenter for FN, EU og WHO - og deltar i skarpe oppdrag i regi av disse og Leger uten Grenser.

 

 

CBRNE er en fellesbetegnelse på hendelser som omfatter

  • C - kjemiske stoffer 
  • B -  biologiske agens 
  • R - radioaktive stoffer
  • N - nukleært materiale
  • E - eksplosiver med høyt farepotensiale.

Slike hendelser kan forårsake tap av liv og/eller skade på helse, miljø, materielle verdier og andre samfunnsinteresser. CBRNE-hendelser kan forekomme både ved utilsiktede hendelser (naturkatastrofer, ulykker m.m.) og tilsiktede uønskede hendelser (terror, sabotasje, væpnet konflikt og krig).

Kjemiske hendelser og forgiftninger

Grottehendelsen i 2020 i Oslo førte til kullosforgiftning av et stort antall unge voksne og var en viktig påminning om at helsetjenesten må ha beredskap for behandling av alvorlige forgiftninger.

Sammen med annet helsepersonell stod CBRNE-senteret i første linje da pasientene strømmet inn til akuttmottaket ved Ullevål sykehus.

«De som var nede i grotten, var antagelig bare minutter fra den verste katastrofen i Norge i fredstid», professor Dag Jacobsen i intervju med VG.

De siste årene har vi også sett målrettede anslag med nervegift både i England, Russland, Syria og Malaysia. Slike forgiftninger er spesielt krevende fordi helsepersonell også kan påføres skade, og vi må ha rutiner for å forhindre dette. CBRNE-senteret har forsynt sykehus og ambulansebaser med verneutstyr og gir opplæring i rens (dekontaminering) av pasienter før de tas inn i sykehus.  

Vi underviser om spesifikk behandling av forgiftninger og drifter det nasjonale antidotlageret.

Ansatte ved CBRNE-senteret samarbeider med Giftinformasjonen slik at Norge har 24/7 beredskap for rådgivning om behandling og forgiftninger. Mens Giftinformasjonen - med sine kliniske bakvakter fra Akuttmedisinsk avdeling - dekker de vanlige forgiftningene, kobles CBRNE-senteret inn ved større hendelser med gasser, brannrøyk og ulykker med spredning av giftige stoffer.  

Bilde fra øvelse

Trening i rens og behandling av pasient med nerveforgiftning. Merk hvordan helsepersonellet er beskyttet. Foto: CBRNE-senteret.

Biologiske hendelser, høyrisikosmitte og bioterror

Høysikkerhetsisolatene ved Infeksjonsmedisinsk avdeling har stått klar til å ta imot pasienter med høyrisikosmitte siden 2008.

Høyrisikosmitte: Bakterier og virus som smitter lett mellom mennesker og gir sykdom som det vanligvis ikke finnes effektiv behandling mot og som er forbundet med høy dødelighet. Ebola og andre blødningsfebersykdommer er eksempler på slike.

Heldigvis er det ikke ofte vi ser slike sykdommer i Europa, men i oktober 2014 fikk vårt sykehus sin første pasient med ebola. Pasienten ble transportert med ambulansefly fra Sierra Leone til Gardermoen hvor et spesialtrenet medisinsk utrykningsteam for høyrisikosmitte (NMUH) tok over.

Dette teamet, som koordineres av CBRNE-senteret, består av leger, sykepleiere og ambulansepersonell og har som oppgave å bringe slike pasienter fra alle landets sykehus til OUS, med ambulanse eller fly.

Vi samarbeider med Forsvaret ved behov for flytransport. I tillegg er CBRNE-senteret nå sterkt involvert i et europeisk prosjekt (rescEU) som ledes av Helsedirektoratet. Fra neste år vil syv spesialtrente team fra hele Norge ha det som oppgave å transportere pasienter med høyrisikosmitte med ambulansefly innen - og mellom - europeiske land når det er nødvendig.

Bilde av NMUH-øvelse

Nasjonalt medisinsk utrykningsteam for høyrisikosmitte (NMUH) øver på transport av en pasient i "smittekuvøse" i spesialambulanse. Foto: Arne Broch Brantsæter, OUS.

Det er også CBRNE-senterets oppgave å bidra til oppmerksomhet i helsetjenesten om at bakterier og virus kan brukes i ondsinnet hensikt for å skade andre  - også kalt bioterror. I 2001 klarte én mann å smitte mer enn 20 personer i USA med miltbrann gjennom brev som ble sendt i posten. CBRNE-senteret har i samarbeid med nødetater og eksterne laboratorier etablert rutiner for håndtering av slike hendelser her hjemme.

Atomhendelser – ioniserende stråling og radioaktivitet

Atomhendelser er definert som atomulykker og andre hendelser som kan innebære ioniserende stråling eller spredning av radioaktivitet.

Tsjernobylulykken i 1986 viste at nedfall fra atomhendelser langt borte også kan ramme Norge. Atomdrevne fartøy seiler også regelmessig langs norskekysten.

Derfor er det viktig at helsetjenesten har beredskap for håndtere skade som kan oppstå som følge av atomulykker. CBRNE-senteret bidrar til å heve norsk beredskap for eksempel gjennom råd om bruk og lagring av jodtabletter og andre motgifter. Vi bidrar også til planlegging av neste års nasjonale helseøvelse hvor atomulykke vi være tema.

Samarbeid på tvers av avdelinger

CBRNE-senteret har ingen egne senger til behandling av pasienter, men benytter hele den kapasiteten som finnes i OUS gjennom samarbeid med relevante fagmiljøer og avdelinger. Til daglig er dette først og fremst Akuttmedisinsk- og Infeksjonsmedisinsk avdeling, men vi har også nært samarbeid med laboratorier og andre kompetansemiljøer i og utenfor sykehuset.

Internasjonalt samarbeid og forskning.

CBRNE-senteret har i mange år deltatt i internasjonalt arbeid både for selv å lære og å bidra til økt kompetanse om forgiftninger i andre land, for eksempel ved de store metanolutbruddene i Tsjekkia (2012), Libya (2013) og Kenya (2014) (3). 

«Jeg dro ned i regi av Verdens helseorganisasjon (WHO) for å lære opp FN-ansatte. For at jeg skulle få slippe inn i Syria, krevde landets helsedepartement at jeg skulle gi deres leger den samme opplæringen», sa Fridtjof Heyerdahl til NRK i 2014.

I dag er CBRNE-senteret involvert i flere EU-prosjekter for å bedre europeisk beredskap og å skaffe ny kunnskap om diagnostikk og behandling.

Kunnskap og øvelse

Ingen blir god uten gjennom å øve og praktisere ferdigheter regelmessig. Det gjelder i høyeste grad også innen CBRNE-medisin. Vi bidrar til å heve kompetansen i helsetjenesten både gjennom kurs, praktisk opplæring og øvelser.

Den pågående pandemien har avdekket mangler ved flere sider av Norges helseberedskap (Koronakommisjonen 2021). CBRNE-senteret har under hele pandemien støttet opp under - og deltatt i - beredskapsarbeidet både lokalt, regionalt og nasjonalt. Når pandemien nå forhåpentlig går inn i en roligere fase i Norge, ser vi frem til på nytt å konsentrere oss om våre andre kjerneoppgaver.

Referanser og lenker:

1. Rostrup M et al. The methanol poisonings in Libya 2013 and Kenya 2014. PLOS One. 2016; 11(3): e01152676

Nettsider:

  1. CBRNE-medisin - Helsebiblioteket.no
  2. Nasjonal behandlingstjeneste for CBRNE-medisin (CBRNE-senteret) - Oslo universitetssykehus (oslo-universitetssykehus.no)

Les flere blogginnlegg fra Ekspertsykehuset!

Fant du det du lette etter?