Ekspertsykehuset

ØVELSE, ØVELSE, ØVELSE!

Ingen blir gode uten å øve og praktisere ferdigheter regelmessig. Det gjelder i høyeste grad også innen CBRNE-medisin. Tirsdag 14. september, 2021, arrangerte vi CBRNE-øvelse i Akuttmottaket i samarbeid med Akuttklinikken, Traumeteamet og Forsvaret. Sammen trente vi på mottak av kontaminerte pasienter, forgiftet med nervegass og med eksplosjonsskader.

Bilder fra øvelse
ØVELSE: Forsvarets Sisu og innsatspersonell i vernedrakt utenfor Akuttmottaket Ullevål. Foto: Anders Bayer, OUS.

Tekst: Emilie Sveinang Hemma, Lege i spesialisering i CBRNE-senteret og Akuttmedisinsk avdeling, Medisinsk klinikk. Foto: OUS.

Hva er CBRNE-medisin?

CBRNE er en fellesbetegnelse på hendelser som omfatter kjemiske stoffer (C), biologisk agens (B), radioaktive stoffer (R), nukleært materiale (N) og eksplosiver med høyt farepotensiale (E).

CBRNE-senteret er et nasjonalt behandlings- og kompetansesenter innen CBRNE-medisin, som har som oppgave å behandle og spre kunnskap om sjeldne og farlige sykdommer som følge av ulykker, villede handlinger og høyrisikosmitte.

Bilde av Emilie Sveinang Hemma

Emilie Sveinang Hemma, Lege i spesialisering, CBRNE-senteret.

Terroranslag mot Kongens soldater

Øvelsens scenario var et sivilt angrep på Kongens soldater ved gardeleiren på Huseby. En bombe fylt med nervegassen Sarin, en såkalt «skitten bombe», eksploderte i en buss med gardesoldater slik at 12 soldater fikk behov for akutt sykehusinnleggelse.

Det finnes ikke egne militærsykehus i Norge, så vi både Forsvaret og vi i OUS ønsket å trene på samarbeid om slike hendelser.

Sarin kategoriseres i gruppen av kjemiske stoffer som påvirker livsviktige enzymer. Nervegasser er utelukkende produsert for bruk i krig, men har også blitt brukt av terrorister. Sarinhar blitt brukt blant annet under terrorangrepet ved undergrunnen i Tokyo i 1995 og i krigen i Syria.

Sarin kan overføres gjennom hud og slimhinner, ved for eksempel søl av sarin i væskeform, eller ved å puste den inn som en dampSpredt i en bombe vil begge mulighetene være aktuelle.

Sarin hemmer enzymet acethylcholinesterase, og dette gir  stimulering av kolinerge reseptorer som finnes mange steder i kroppen. Det gir mange symptomer, men de farlige og dødelige s vil være bronkospasme, bronkialsekresjon, bradykardi, hypotensjon, sentral respirasjonssvikt og muskelsvakhet.

Den livreddende behandlingen er å få motgiften atropin  som har antikolinerg effekt. I tillegg gis obidoksim og diazepam mot blant annet kramper og mange trenger støttebehandling somluftveishåndtering med maske/bag eller respiratorbehandling. En annen hjørnestein i behandlingen er dekontaminering.

Bilder fra øvelse
Forsvarets personell evakuerer pasient. Foto: Arne Broch Brantsæter, OUS.

Dekontaminering, hva er egentlig det?

Kontaminering betyr forurensing, og dekontaminering betyr fjerning av forurensing. Begrepet kontaminering brukes om både forurensede klær, kroppsoverflate, gjenstander og miljø i videste forstand. Dekontaminering er en prosess der skadelige agens fjernes eller uskadeliggjøres slik at de ikke lenger utgjør en helse- eller miljøfare.

I CBRNE-sammenheng brukes ordet dekontaminering om rens av forurensede personer, hvor man kler av pasientene alle klær og vasker dem med såpe og vann. Behov for dekontaminering er agens- og situasjonsbetinget og må vurderes individuelt pasient for pasient. Beskyttelse av innsatspersonell i form av vernedrakt er essensielt for å hindre videre kontaminering og sykdom.

Optimalt sett bør et skadested organiseres slik at dekontaminering av pasienter finner sted på skadested, for eksempel i samarbeid med Brannvesenet. Dette gjør evakuering til sykehus enklere, og hindrer dekontaminering som en flaskehals inn i akuttmottaket.  Ved en reel hendelse vil erfaringsmessig pasienter kunne selvevakuere til sykehus, og mulighet for dekontaminering ved sykehuset er således en viktig del av beredskapen ved CBRNE-hendelser.

Et eksempel på den potensielt livreddende effekten av dekontaminering er hendelsen i Amesbury i 2018, der et par sprayet seg med en parfyme som viste seg å inneholde Novichock (nervestridsmiddel). De ble begge syke etter 15 minutter, han hadde vasket av seg parfymen og overlevde, hun  hadde ikke vasket seg og døde.

Bilde fra øvelse
Dekontaminering i Dekontamineringsenheten utenfor Akuttmottaket. Foto: Arne Broch Brantsæter, OUS.

Tverrfaglig samarbeid og praktisk gjennomføring

I øvelsen ble triagering av markører på skadestedet i Huseby iverksatt av Forsvarets medicer, iført Forsvarets vernedrakt. Markørene var kontaminert av Sarin, og ble evakuert i Sisu til Akuttmottaket Ullevål. Her hadde mottak forberedt seg ved å sette opp dekontamineringsenheten på ambulanseplassen, dele inn i skitten og ren sone, og ikle seg CBRNE vernedrakt.

Dekontamineringstriage i skitten sone, bestående av medisinsk lege, anestesi lege og mottakssykepleier iført vernedrakt, tar stilling til om pasientene har behov for dekontaminering eller ikke. Videre vurderer de graden av sykdom hos pasientene, altså hvor mye det haster med behandling. De får beslutningsstøtte av CBRNE-lege fra CBRNE-senteret, i ren sone. Selve dekontamineringen gjennomføres av mottakssykepleiere og portører i samarbeid.

I ren sone ventet Triageteamet, bestående av Medisinsk bakvakt, Traumeleder, Anestesi- bakvakt og mottakssykepleiere, i henhold til beredskapsplan for massetilstrømning ved OUS.

Deres oppgaver er å triagere pasientene røde, gule eller grønne, etter hastegrad for behov for medisinsk hjelp. Røde pasienter får umiddelbar behandling av et tverrfaglig team på enten akuttstue eller traumestue. I alt ankom 12 markører fra Huseby leir, noen evakuert med Sisu og andre med CBRNE-ambulanse.

En av merkørene hadde kombinerte skader i form av splintskader og indre blødninger, i tillegg til Sarin-forgiftning. Denne markøren ble trillet inn på traumestue, slik at vi fikk øvde på traumemottak.

Bilde fra øvelse
Fra venstre: Oona Dunlop, Knut Erik Hovda, Yvonne Lao og Annette Nordby, alle ansatt i CBRNE-senteret. Foto: Arne Broch Bransæter, OUS.

Øvelse gjør mester!

CBRNE-hendelser er heldigvis sjeldne, men de kan ha høyt farepotensiale og krever ekstraordinær innsats eller beredskap. Uvante sykdomsbilder kan forsinke diagnostikk og behandling, og usynlige og ukjente agens kan skape frykt.

Som vist i øvelsen kan beskyttelse av innsatspersonell og dekontaminering av pasienter være nødvendig, hvilket gjør både transport og rapportering av pasienter utfordrende, samt kan forsinke pasientbehandlingen. Derfor er det avgjørende at vi øver sammen, på tvers av både ulike aktører og faggrupper, slik at vi kan være best mulig forberedt hvis uhellet skulle inntreffe.

Vi takker alle som deltok og gleder oss allerede til neste øvelse!

Les mer om nervegasser på helsebiblioteket.no

 

Vil du lese mer om CBRNE-senteret ved Oslo universitetssykehus (OUS)?


 

Les flere blogginnlegg fra Ekspertsykehuset!

Fant du det du lette etter?