​Tekst: Ingvild Strand Hovland, overlege og stipendiat, Akuttmedisinsk avdeling, Senter for pasientnær hjerte og lungeforskning, Thoraxkirurgisk avdeling, OUS/UiO og Irene Lie, intensivsykepleier, PHD prosjektleder, og leder for Senter for pasientnær hjerte og lungeforskning, Thoraxkirurgisk avdeling, Oslo universitetssykehus (OUS).
Foto: Anders Bayer, OUS og Ingar Sørensen.

Forskergruppen

Vår forskergruppe i studien: Helsepersonells erfaringer med COVID-19 pasienter på intensivavdelinger i Norge, består av erfarne sykepleiere og leger med intensiv-, leder- og forskerkompetanse: Irene Lie, Ingvild Strand Hovland, Siv Stafseth, Laila Skogstad, Erlend Hem, Øivind Ekeberg og Johan Ræder. Vi har også med en brukerrepresentant fra landsgruppen for intensivsykepleiere, NSFLIS, Haakon Hovde.

Les også: Helsepersonell på intensivavdelinger (ICU) sine erfaringer fra koronapandemien.

Ingvild Strand Hovland og Irene Lie.

Fra klinikk til forskning

Etter noen vakter på COVID-intensiv var vi i forskergruppen ikke i tvil; pandemien var en utfordring, selv for erfarne sykepleiere, leger og ledere. Vi fikk startet en nasjonal studie med fokus på klinikernes erfaringer og opplevelser: «Helsepersonells erfaringer med COVID-19 pasienter på intensivavdelinger i Norge».

I ett år fulgte vi intensivpersonell fra 27 sykehus i Norge med spørreskjema. Vi ville vite hvordan det var å samarbeide på tvers av avdelinger. Hvordan var det å kommunisere med fullt smittevernutstyr? Hvor redde var vi egentlig for å bli smittet? Hva slags støttetiltak ble iverksatt? Og hvordan påvirket arbeidet oss psykisk?

For å gå i dyden på noen perspektiv gjennomførte vi i tillegg fokusgruppeintervju av helsepersonell, og enkeltintervju av ledere på flere nivå ved fem sykehuset i landet.

Hvordan var det?

Det var fysisk utmattende, og vi fikk sår på neserygg og øreflipper. Halvparten rapporterte at de jobbet noe eller mye overtid. Vi ble bombardert med informasjon, men likevel opplevde endel at informasjonen var utilstrekkelig. Over halvparten var redde for å både ta med smitte hjem til sine, og for å bringe smitte til pasienter og kolleger. 

På tross av dette opplevde hele 98% jobben som meningsfylt og i tillegg faglig utfordrende. Nesten alle studiedeltagerne rapporterte at det var både berikende og utfordrende å samarbeide med kolleger fra andre avdelinger, kolleger vi knapt kjente igjen bak masken.

Det var belastende at pårørende ikke kunne komme på besøk og i noen tilfeller var vi de eneste rundt sengen ved et dødsfall. Et stort flertall rapporterte at de følte seg anerkjent av samfunn og myndigheter for den viktige innsatsen de gjorde. Den viktigste støtten var allikevel andre kolleger. Over 60% svarte et klart nei på om de vurderte å slutte i jobben.

Søndag, 2. april, 2020, kl. 15.28 var Irene Lie og hennes tverrfaglige team klare til å ta imot første pasient og åpne Intensiv kohort 2, OUS Ullevål. Bildet er fra omkledningsrom før en sluses inn til pasientarbeid. Foto: OUS.

Hvem var vi?

I snitt hadde studiedeltagerne jobbet som sykepleier eller lege i over 19 år, nesten alle hadde tidligere erfaring fra intensivavdeling. Gjennomsnittsalderen var nærmere 45 år og ¾ hadde noen å komme hjem til. Svært få hadde risikofaktorer for å bli alvorlig COVID-syk.

Hvordan var det å lede Covid-intensiv?

Lederne på dette nivå var erfarne leger og sykepleiere som til vanlig har både driftsansvar og personalansvar på en intensivavdeling. Noen med ansvar for over 200 ansatte. Lederne sa i intervju (upublisert) at de fryktet «italienske tilstander», og myndighetene ba om at vi skulle mangedoble intensivkapasiteten. Alt personell som var mulig å rekruttere ble mobilisert.

På noen ytterst få uker sørget lederne for at det ble rigget midlertidige kohorter og det var en stadig kamp for å få nok smittevernutstyr. Lederne jobbet nærmest alle våkne timer av døgnet i starten for også å kunne ivareta sine ansatte.

Resultater som allerede har fått konsekvenser for praksis

De første, preliminære funnene fra studien presenterte vi høsten 2020 for beredskaps-rådet ved OUS. Vi anbefalte blant annet:

• Varsling av kommende vakter på SMS
• Pauseorganisering
• Hjelp til på- og avkledning av utstyr
• Kollegastøtte og lederstøtte

Det var vårt bidrag til at når neste bølge med pasienter kom våren 2021, ble jobb-hverdagen mer forutsigbar: bedre smittevern-rutiner, tilrettelegging av pauser og støttetiltak.

Første artikkel fra studien med data fra spørreskjemaet utsendt våren 2020 er publisert.

Vi jobber nå med analyse og publisering av resten av datasettet.

Her kan du lese flere blogginnlegg fra Ekspertsykehuset!