Ekspertsykehuset

Betablokkere etter hjerteinfarkt - skal den fortsatt gis?

Betablokkere er en type medisin som har vært standard i behandlingen etter akutt hjerteinfarkt siden 1980-tallet. Siden den gang har diagnostikken og behandlingen av hjerteinfarkt forandret seg betydelig, og hjerteleger i hele verden spør seg om betablokkere fortsatt er nyttig. Den pågående helnorske BETAMI-studien har som mål å gi svar på dette.

Illustrasjon: Kari Toverud, Medical Illustrator.

Tekst er skrevet av nasjonal studiekoordinator for BETAMI-studien, Arnhild Bakken, i samarbeid med Arbeidsutvalget av BETAMI styringskomiteen; Prof. Dan Atar (studieleder), Dr. John Munkhaugen (Co-studieleder), Dr. Vidar Ruddox og Prof. Sigrun Halvorsen. Foto: Shutterstock, privat. Illustrasjon: Kari Toverud, Medical Illustrator.

BEtablocker Treatment after Acute Myocardial Infarction (BETAMI) er en studie som skal inkludere 5000 pasienter som har gjennomgått hjerteinfarkt etter spesifiserte kriterier.

Bilde av ARnhild Bakken

Arnhild Bakken, nasjonal studiekoordinator for BETAMI-studien. Foto: Privat.

Det studien ønsker å svare på er om behandling med betablokkere har en gunstig effekt på overlevelsen hos denne pasientgruppen.

Studiens design artikkel ble publisert i det høyt anerkjente American Heart Journal i 2018 (1). BETAMI-studien startet opp i oktober 2018 og er en av de største ikke-industrisponsede hjertestudiene som er gjennomført i Norge.

Hvorfor betablokkere etter hjerteinfarkt?

Kunnskapsgrunnlaget for behandling med betablokkere etter hjerteinfarkt er basert på viktige studier fra tidlig 1980-tallet som viste opp mot 40% lavere dødelighet hos pasienter som fikk behandling med betablokker.

Siden den gang har diagnostisering og behandling av denne gruppen utviklet seg mye, med for eksempel stentimplantasjon, innføring av bedret og mer presis diagnostikk og bruk av kolesterolsenkende og blodfortynnende medisin.

Bilde av PCI

Revaskularisering - PCI. Foto: Shutterstock.

Dette har bedret overlevelsen til dagens hjerteinfarktpasienter ytterligere og flere har satt spørsmålstegn ved om det derfor ikke er på tide å revurdere hvilken behandling vi tilbyr etter et hjerteinfarkt. Betablokkere er billige, trygge og velprøvde medikamenter.

I Norge bruker nesten 8 av 10 pasienter betablokkere 12 måneder etter infarktet (Norsk hjerteinfarktregister). Imidlertid har betablokkere velkjente og hyppig forekommende bivirkninger som kan påvirke pasientens livskvalitet, fysiske yteevne og etterlevelse med andre sekundærforebyggende medikamenter.

Betablokkerbehandling kan potensielt også ha negative helseøkonomiske konsekvenser knyttet til arbeidsevne og forbruk av helsetjenester.

Behov for BETAMI-studien

Nytten av behandling med betablokkere hos pasienter som har gjennomgått et hjerteinfarkt og behandles etter dagens hjerteinfarkt-behandlingsalgoritmer er lite undersøkt. Noen av disse pasientene vet vi skal ha betablokker, som pasienter som utvikler hjertesvikt eller har alvorlige hjerterytmeforstyrrelser.

For alle de andre viser forskningen motstridende resultater, og gjeldende internasjonale retningslinjer stiller spørsmålstegn ved effekten av betablokkere hos denne pasientgruppen. Likevel fortsetter internasjonal retningslinjer å anbefale bruk av betablokkere, dog moderat.

Bilde av hånd med piller

Foto: Shutterstock.

Det er derfor etterlyst randomiserte kontrollerte studier for å gi et svar på dette. På bakgrunn av dette gikk en stor og tverrfaglig prosjektgruppe med representanter fra alle PCI-sykehus i Norge i gang og designet BETAMI-studien.

BETAMI-studien – prospektiv randomisert åpen blindet endepunkts studie

Alle pasienter som er innlagt på sykehus med akutt hjerteinfarkt og behandlet med stent (PCI) eller trombolyse blir vurdert som kandidater til BETAMI. Pasienter som tidligere har benyttet betablokker, kan inkluderes i denne grundige studien så lenge de oppfyller inklusjonskriteriene.

Oslo Universitetssykehus er sponsor. Fra OUS er i tillegg til studieleder Prof. Dan Atar og Prof. Sigrun Halvorsen, Prof. Thor Edvardsen og Prof. Bjørn Bendz med som styringskomite medlem. Studien er finansiert gjennom de regionale helseforetakenes program for klinisk behandlingsforskning (KLINBEFORSK) og Norges Forskningsråd (NFR) gjennom programmet «BEHANDLING». Alle helse-regionene i Norge deltar i BETAMI.

Pasientene velges ut ved tilfeldig utvelgelse, såkalt randomisering, til betablokker eller ikke betablokker i løpet av de første 8 dagene etter første behandling på sykehuset.

For å gjøre inklusjonsprosessen enklere og å gi balansert informasjon, har vi i samarbeid med brukermedvirkning laget en pasientinformasjonsvideo som vises til pasientene: https://youtu.be/lASNVTmPsBg.

Forventet studievarighet og status per mars 2021

BETAMI-studien er kommet godt i gang og nær 1/3 (ca 1600 pasienter) av det totale antallet er inkludert. Basert på studiens inklusjons- og eksklusjonskriterier og inklusjonstakten til nå, vil studien ha inkludert 5000 pasienter innen 3 år. Hovedresultatene er forventet å kunne foreligge i løpet av 2025.

Resultatene fra studien vil kunne gi endelig svar på om behandling med betablokkere fortsatt skal gis i fremtiden.

Det foregår tilsvarende studier i Danmark og Sverige og det er planlagt et nært skandinavisk samarbeid og felles analyser med data fra BETAMI. Til sammen vil resultatene fra disse 3 studiene bli veiledende for behandlingen med betablokkere hos en stor andel av våre post-infarktpasienter de neste ti-årene, og vil trolig ha innflytelse på behandlingsanbefalinger i hele verden.

Referanser:

  1. Munkhaugen J, Ruddox V, Halvorsen S, et al. BEtablocker Treatment After acute Myocardial Infarction in revascularized patients without reduced left ventricular ejection fraction (BETAMI): Rationale and design of a prospective, randomized, open, blinded end point study. American heart journal 2019; 208: 37-46.

Ytterligere informasjon om studien finnes på www.betami.org.

Her kan du lese mer om Hjertemedisinsk avdeling ved Oslo universitetssykehus.

Les flere blogginnlegg fra Ekspertsykehuset.

Fant du det du lette etter?