Forskning på hiv-infeksjon styrkes i Oslo universitetssykehus

Verdens AIDS-dag markeres 1. desember hvert år. Personer som lever med hiv-infeksjon i dag har mye bedre leveutsikter enn for bare ti år siden, men fortsatt er det store utfordringer og uløste spørsmål knyttet til sykdommen. Leger og forskere ved Oslo universitetssykehus og Universitetet i Oslo styrker kunnskapsutvikling på hiv-infeksjon gjennom dannelsen av et forskningsnettverk.

Fra venstre: Dag Henrik Reikvam (foto: Kjerstin Røstad), Mari Kaarbø (foto: privat) og Marius Trøseid (foto: privat).

De fleste personer som lever med hiv-infeksjon har relativt få kroppslige symptomer sammenlignet med dem som fikk sykdommen på 80- og 90-tallet. Alle får tilbud om medisiner som hindrer viruset i å formere seg, og kan dermed unngå svekkelse av immunforsvaret og utvikling av AIDS.

– Hvis man får stilt diagnosen tidlig og tar medisinene, er leveutsiktene sammenlignbare med befolkningen for øvrig, forteller Dag Henrik Reikvam, overlege og forsker ved Infeksjonsmedisinsk avdeling på Ullevål.

– Likevel har personer med hiv økt risiko for å få andre aldersrelaterte sykdommer i yngre alder enn personer uten hiv. Eksempler på slike sykdommer er hjerte- og karsykdommer, diabetes, svekket nyrefunksjon, benskjørhet og demensutvikling, supplerer Marius Trøseid, overlege og førsteamanuensis på Seksjon for klinisk immunologi og infeksjonssykdommer på Rikshospitalet.

Sammenheng med kronisk betennelse

Felles for disse komplikasjonene er at de har en sammenheng med kronisk betennelse hos pasientene med hiv. Reikvam og Trøseid har sammen med kollegaer interessert seg for hvordan tarmslimhinnen og tarmbakteriene er bestemmende for immunforsvaret og kronisk betennelse hos personer med hiv-infeksjon. De har blant annet gjennomført to studier med å gi probiotika ved siden av hiv-medisinen, men konkludert med at dette ikke gir noen tilleggsgevinst.

– Studier som viser at noe ikke virker, er av like stor verdi som studier som viser positiv effekt, sier Reikvam.

kronisk betennelse og hiv-infeksjon

Forskerne har sett på hvordan tarmslimhinnen og tarmbakteriene er bestemmende for immunforsvaret og kronisk betennelse hos personer med hiv-infeksjon. Illustrasjon: Jon Sponheim.

Kan vi «skru av» viruset?

Fortsatt er det mange uløste spørsmål knyttet til hvordan hiv-infeksjonen påvirker kroppens immunforsvar. Mari Kaarbø er forsker på Avdeling for mikrobiologi. Hun undersøker epigenetiske forandringer ved hiv-infeksjon. Epigenetikk er kunnskap om hvordan gener skrus av og på i cellene.

– Ved å forstå hvordan hiv-genene fungerer, og hvordan hiv regulerer genene til immuncellene kan vi i framtiden kanskje klare å «skru av» viruset og hemme virusets evne til å bryte ned immunforsvaret, forklarer Kaarbø.

Styrket forskningssamarbeid

Gjennom flere år har det vært forsket på hiv-infeksjon i flere grupper ved Oslo universitetssykehus. Disse gruppene har nå besluttet å organisere seg i forskningsnettverk for å styrke samarbeidet og øke kvaliteten på og synligheten av forskningen. Nettverket ledes av Reikvam, Trøseid og Kaarbø i felleskap. I tillegg er de fleste leger og forskere som jobber med hiv ved Oslo universitetssykehus en del av nettverket som skal dra nytte av komplementær kompetanse i de ulike medlemmene og forskningsgruppene de kommer fra. Nettverket har flere nasjonale og internasjonale samarbeidspartnere.

– Framfor å konkurrere om ressursene vil vi nå samarbeide om prosjekter og dra forskningen i samme retning, sier de tre, og fortsetter:

– Vi tror det vil gi bedre forskning. Dessuten er det morsomt å gjøre hverandre gode.

Vil du vite mer?

Du kan lese mer om Oslo HIV Research Network på UiOs nettsider.

Fant du det du lette etter?