En kanadisk forskergruppe presenterte i 2017 en gjennomgang av alle tidligere vitenskapelige undersøkelser som hadde forsøkt å finne risikoen for demens hos pasienter med epilepsi. Bare tre tidligere studier (henholdsvis fra Sverige, Storbritannia og USA) imøtekom strenge krav til forskningsmetode. Disse tre undersøkelsene gav innbyrdes betydelig sprikende data hva angikk risikoen for demens hos personer som hadde epilepsi. Selv når pasientgruppene fra de tre undersøkelsene ble slått sammen, var datagrunnlaget for spinkelt til å gå videre med statistisk bearbeidelse. Man tror likevel at risiko for utvikling av demens er litt høyere hos personer med epilepsi sammenliknet med forekomsten i den generelle befolkningen. Det gjenstår å få bedre data, og å sikre oversikt over hva som kan være risikofaktorer.  

Noen flere undersøkelser har tatt for seg pasienter med demens og forsøkt å beregne hvilken sjanse disse hadde for å utvikle epilepsi. Flere slike studier gir støtte til antagelsen om at forekomsten av epilepsi er høyere hos mennesker med demens, men i hvilken grad synes å avhenge av hvilken demenssykdom som forelå, og hvor lang tid pasientene hadde hatt demens. Den kanadiske gruppen som sikret seg et større «overblikk», antyder også at det kan finnes noen små forskjeller i epilepsi-forekomsten blant demente pasienter avhengig av opprinnelsesland og avhengig av hva slags metodikk som har vært anvendt for å undersøke. 

Det er veldig overraskende at forskere ikke har skaffet seg bedre oversikt over risikofaktorer for utvikling av demens hos de som har epilepsi. Hvilken rolle alder, sosioøkonomiske faktorer og selve epilepsien spiller for eventuell opptreden av demens, viste seg ikke å være godt studert. En undersøkelse knyttet økt risiko for demens til å ha sammenheng med opptreden av hjerneslag, som i sin tur skulle være assosiert til bruk av epilepsimedisin. Dette virker ikke så troverdig, ettersom hjerneslag ikke pleier å være en komplikasjon til å bruke epilepsimedisin.

Flere forskergrupper har forsøkt å studere sammenhenger mellom epilepsi og demens langs andre innfallsvinkler. Det har vært antatt at anfall som starter i hjernens tinninglapp (temporallapp), over lang tid potensielt kan øke risiko for skade på hippocampus-regionen (som befinner seg i tinninglappen). Hippocampus er et hjerne-område som har oppgaver knyttet til hukommelsesfunksjonen. Det finnes både en del kunnskap og en del teorier som handler om sammenhengen mellom epilepsi i tinninglappen og mulige utfordringer ved hukommelse og andre kognitive funksjoner, men uten at dette har vært fokusert spesielt mot demens-lidelse. 

Igjen synes epilepsi-forekomsten hos de som har demens å være bedre undersøkt. Opptreden av epilepsi for eksempel ved Alzheimers sykdom syntes på noe vis å være assosiert til genetiske forhold og til alder, og visse genetiske faktorer hos undergrupper av pasienter med Alzheimers sykdom har da vist seg å spille en rolle for opptreden av epilepsi. 

Dessverre har en finsk undersøkelse overraskende vist at noe av problemet med å beregne risiko og med å identifisere årsaksrelaterte faktorer, i betydelig grad henger sammen med at det i ulike land og forskergrupper imellom ikke er ensartede kriterier for definisjonen av demens.