Epilepsimedisiner og graviditet: norske tall fra EURAP-studien

Nevrologer og epilepsisykepleiere i hele landet bidrar til viktig kunnskap om bruk av epilepsimedisiner i graviditet ved å delta i en stor internasjonal studie. Her kan du lese hovedtrekkene fra informasjonen som er samlet inn om norske gravide i løpet av de siste ti årene.

Silje Alvestad ved SSE.
– I disse dager er det mye snakk om felles dugnad. Dette er også en felles dugnad, der innsatsen vi legger inn gir oss verdifull informasjon tilbake, sier Silje Alvestad ved SSE. Foto: Privat/ EURAP

EURAP (International Registry of Antiepileptic Drugs and Pregnancy) er et internasjonalt register som inneholder forskningsdata om risiko for medfødte misdannelser ved bruk av epilepsimedisiner under graviditet. EURAP ble lansert i 1999. Internasjonalt er over 25 000 svangerskap inkludert i EURAP-registeret, og mer enn 1500 leger fra 45 land deltar.

EURAP-studien er ikke blitt påvirket av korona-pandemien: Innrapporteringen til studiekontoret i Milano går som før, ifølge overlege Silje Alvestad ved Spesialsykehuset for epilepsi. Hun er nasjonal koordinator for EURAP, sammen med nasjonal studiesykepleier Siri Myklebust.

Les mer om EURAP her.

 

Siri Myklebust ved SSE.

INTERNASJONALT SAMARBEID: Siri Myklebust ved SSE er nasjonal studiesykepleier i Norge for EURAP. Foto: Oslo universitetssykehus

 

Stort bidrag fra Norge

I forhold til folketallet, er Norge landet som har bidratt aller mest til EURAP-registeret. Rundt 200 norske nevrologer har bidratt til studien opp gjennom årene. Rapporten som bygger på norske data fra 2000 til 2019 er nå klar.

– Den norske rapporten er en viktig tilbakemelding til de norske nevrologene som flittig rapporterer inn, om hvordan vår pasientgruppe ser ut. De norske tallene viser blant annet at det ikke er et høyere antall misdannelser i Norge enn i andre land, sier Alvestad.

Har direkte konsekvens for kvinner med epilepsi

Dataene fra EURAP gir nevrologene kunnskap om risikoen ved epilepsimedisiner og hjelper dem til å gi gode råd til kvinnene de møter på sitt kontor. Dette er dermed forskning som har en direkte konsekvens for kvinner med epilepsi, forteller Alvestad.

– I disse dager er det mye snakk om felles dugnad. Dette er også en felles dugnad, der innsatsen vi legger inn gir oss verdifull informasjon tilbake.

Å finne riktig behandling er en balansegang. Nevrologen og kvinnen må veie risikoelementer opp mot hverandre, og ta en beslutning i fellesskap. Da er det viktig at den beslutningen er bygd på best mulig kunnskap, sier hun.

Epilepsimedisiner og fosterpåvirkning

Rapporten bygger på 1252 norske graviditeter. Kvinnene er mellom 16 og 43 år, og gjennomsnittlig alder er 30 år. 51 prosent av kvinnene har generalisert epilepsi, mens 43 prosent har fokal epilepsi.

I over 80 prosent av graviditetene bruker kvinnen ett epilepsimedikament (monoterapi). I 17 prosent av graviditetene bruker kvinnen to legemidler mot epilepsi (duoterapi).

Innen monoterapi, er det virkestoffene lamotrigin, karbamazepin, levetiracetam, valproat, okskarbazepin, topiramat og klonazepam som er mest brukt i det norske materialet. For duoterapi er de hyppigst brukte kombinasjonene lamotrigin sammen med levetiracetam, lamotrigin sammen med valproat, karbamazepin sammen med levetiracetam, og lamotrigin sammen med klonazepam.

Blant de norske dataene er det påvist totalt 51 større misdannelser, som utgjør 4,4 prosent av graviditetene. Ved monoterapi er risikoen for større medfødte fostermisdannelser fire prosent, mens risikoen ved duoterapi er seks prosent. Det er hjertemisdannelser som sees oftest.

Her kan du lese mer om SSEs bidrag i EURAP-studien.
Fant du det du lette etter?