Følger opp pasienter med vagusnervestimulator (VNS) mot epilepsi over tid

Foreløpige resultater fra en ny langtidsstudie viser tydeligere hvem som har effekt av behandling med vagusnervestimulator.

Illustrasjonsbilde av vagusnervestimulator.
Vagusnervestimulator. Foto: Cyberonics.

Langtidsoppfølging gir svar

– Vagusnervestimulator mot epilepsi har vært i bruk siden begynnelsen av 90-tallet, men det er fortsatt en del skepsis og usikkerhet knyttet til hvilke pasienter som er best egnet for behandlingen. Vi har derfor ønsket å se på langtidsoppfølging av pasienter med VNS, for å kunne besvare noen av disse spørsmålene, sier Kostov. Studien omfatter pasienter fra hele Norge og er en av de største av sitt slag i verden.

Konstantin Kostov

– Etter fem år rapporterte nesten 36 prosent av pasientene med vagusnervestimulator (VNS) om anfallsreduksjon på 75 prosent eller mer, forteller overlege og nevrolog ved SSE, Konstantin Kostov. Foto: Oslo universitetssykehus.

Målet med VNS-behandling er å stoppe, forkorte eller mildne epileptiske anfall. Ved VNS-behandling opereres en stimulator inn under huden på pasientens brystkasse. Stimulatoren sender elektriske signaler til hjernen gjennom vagusnerven. – Behandlingen tåles ofte bra, og de fleste bivirkningene er forbigående og blir bedre etter justering av innstillingene på stimulatoren, forteller Kostov.

Les mer om VNS-behandling mot epilepsi her

Stort antall barn er med i studien

Studien er basert på VNS-kvalitetsregisteret til SSE.  Kostov og kollegaer har identifisert i alt 462 pasienter som har fått implantert stimulatoren fram til slutten av 2012.

–Litt over halvparten av pasientene er menn, og det er et stort antall barn.  Rundt 47 prosent av deltakerne er under 18 år, og rundt 30 prosent er under 12 år, forteller Kostov. Pasientene har blitt fulgt opp frem til slutten av 2017. Etter implantasjon er pasientene fulgt opp i gjennomsnitt i 75 måneder.

Vanskelig behandlingsbar epilepsi

Pasientene som har fått tilbud om VNS-behandling har i utgangspunktet epilepsisykdom som er vanskelig å behandle, opplyser Kostov.
– I gjennomsnitt har de forsøkt ni forskjellige anfallsforebyggende medikamenter. Femti pasienter i studier har tidligere blitt operert med resektiv kirurgi, uten at de ble anfallfrie. Studien er derfor representativ for pasienter med vanskelig behandlingsbar epilepsi.

Anfallsreduksjon

Resultatene viser at 60 prosent av pasientene har fått redusert antall anfall til det halve. Rundt 15 prosent av pasientene har svingende effekt over tid, forteller Kostov.


– I likhet med andre studier ser vi at effekten øker over tid. Mange av pasientene opplever noe effekt etter to år og viser ytterligere anfallsreduksjon ved senere kontroller.

Ved fem års-kontrollen var det nesten 36 prosent av deltakerne som rapporterte om anfallsreduksjon på 75 prosent eller mer. Over 10 prosent av pasientene var anfallsfrie.

Ønsker å forutse effekten av VNS

– Vi har sett på hva som kan predikere god effekt av behandlingen, forklarer Kostov.  Når vi sammenligner effekten på pasienter med og uten utviklingshemming, ser vi at pasienter uten utviklingshemming har tre ganger høyere sjanse for å oppnå anfallsreduksjon på 75 prosent eller mer.  De har nesten seks ganger høyere sjanse for å være anfallsfri etter fem år.

Det er imidlertid flere pasienter med utviklingshemming som får behandlingen og opplever effekt  innen anfallsreduksjon. De opplever også kortere eller mildere anfall og sjeldnere bruk av akutt medikasjon. Humøret og årvåkenheten blir bedre.


– Det ser også ut til at pasienter med epilepsi grunnet hodetraume og etter hjerneslag opplever bedre effekt av VNS, sier Kostov.

Planlagt publisering i vinter

Første artikkel er snart ferdig og vil forhåpentligvis publiseres i løpet av vinteren. Det er deretter planlagt å skrive flere artikler om effekten av VNS på spesielle undergrupper av pasienter.