Forskning for epilepsipasientene

Spesialsykehuset for epilepsi (SSE) setter i gang internasjonale studier, undersøkelser og gjennomfører større prosjekter enn før. Forskningsgruppen innen kompleks epilepsi har en utviklingsstrategi som fungerer bra på mange områder.

Forskningsenheten ved SSE forsker innen kompleks epilepsi. Foto: Oslo universitetssykehus

Strategi gir resultater

– At eksterne epilepsiforskere evaluerer vår forskningsaktivitet har lenge vært en viktig del av vår strategi. Det gir forskningsgruppen verdifulle tilbakemeldinger og gir oss innspill vi kan omsette til handling, forteller professor og forskningssjef ved SSE, Morten I. Lossius.

Det har skjedd en utvikling i forskningen, forteller Lossius. SSE gjennomfører nå større studier og tar selv initiativ til flere internasjonale studier. Forskningsenheten publiserer også artikler i høyere rangerte tidsskrifter enn før.

Større studier

– Vi jobber mot flere større studier innen kompleks epilepsi. Større studier er mulig fordi vi kan få tilgang til medisinske opplysninger fra flere pasienter. SSE har opprettet et samtykkeregister og mange pasienter gir sin tillatelse til at deres medisinske opplysninger kan brukes i sykehusets forskning, sier Lossius.

Blant de større studiene som pågår nå, er studien til nevrolog og overlege ved SSE Oliver Henning om bruk av vagusnervestimulering i epilepsibehandling. Studien har pågått siden 2016, og planlegges avsluttet i 2021.

Oppfølgingsstudier

Det vil bli flere oppfølgingsstudier der vi ser utviklingen hos pasienter over tid, forteller Lossius.

  • Nevrolog og overlege Kristin Alfstad gjennomfører for tiden en oppfølgingsstudie av unge mennesker med epilepsi.
  • Overlege Kari Modalsli Aabergs doktorgrad innenfor epidemiologi ved barneepilepsi ble gjennomført i samarbeid med FHI og planlegges nå videreført.
  • Klinisk ernæringsfysiolog Magnhild Kverneland har nylig mottatt doktorgrad innen temaet ketogen diettbehandling for voksne.
  • Overlege Ellen Molteberg forsker på langtidsbehandling av diettbehandling og bruker det samme pasient-materialet som Kverneland.

Flere publikasjoner

I 2019 produserte forskningsgruppen 17 fagfellevurderte originale forskningsartikler og andre publikasjoner. Tre doktorgradsavhandlinger ble levert.

De siste fem årene har det vært en stor økning i antall publikasjoner, forteller overlege ved SSE Kristin Alfstad.

– Før 2015 leverte forskningsgruppen i snitt 10 til 12 publikasjoner per år. Etter 2015 har dette økt til mellom 20 og 30 publikasjoner per år.

Klinisk forskning gir bedre pasientbehandling

– Den kliniske forskningen er nært knyttet til pasientpopulasjonen vi ser til daglig på SSE. Vi kan bruke vår kunnskap fra klinisk arbeid innenfor forskningen og omvendt, sier Alfstad.

Mange studier gjøres på områdene der SSE også har landsfunksjoner. Dette øker også kvaliteten på behandlingen pasientene får ved sykehuset, ifølge Alfstad.

Alfstad nevner et par eksempler:

  • Psykologspesialist Eli Kyte forsker i sitt doktorgradsprosjekt på langtidskonsekvenser av epilepsikirurgi.
  • Overlege Antonia Villagran er fagansvarlig for psykogene, ikke epileptiske anfall (PNES) ved SSE. Hun publiserer om kort tid resultater fra sin studie om PNES og tilknytning.

Internasjonalt nettverk

– Flere i forskningsgruppen har sentrale faglige funksjoner i det europeiske nettverket EpiCare. Det åpner flere dører for oss, sier Lossius.

– Samarbeidet med EpiCare-nettverket gir oss mulighet til å være med på å initiere prosjekter. Vi publiserer artikler som direkte resultat av samarbeidet. Et eksempel er artikkelen om bruk av EEG i førerkortvurdering av nevrolog og seksjonsleder ved SSE Rune Markhus med kollegaer.

Samarbeid

Gjennom Lossius’ professorat har forskningsgruppen fått formell tilknytning til Universitetet i Oslo. Nevroklinikkens avdeling Forskning og utvikling, ledet av professor John-Anker Zwart, har bidratt med både faglig og økonomisk støtte. Nylig har også forskningsgruppen opprettet et fast samarbeid med statistikeren Dag Hofoss. Forskningsenhetens samarbeid med brukerorganisasjonen Norsk Epilepsiforbund er også svært viktig, forteller Lossius.

Om forskningsenheten ved SSE

Forskningsenheten ved SSE forsker innen kompleks epilepsi, epilepsi som er vanskelig å behandle. Forskningen som skal gi fremtidens pasienter bedre behandling, skjer innen fem hovedområder:

  • Epilepsisyndromer
  • Klinisk farmakologi innen epilepsimedisiner
  • Andre behandlingsalternativer som epilepsikirurgi, vagusnervestimulator (VNS) og diett
  • Psykologiske og kognitive aspekter ved epilepsi
  • Psykogene ikke epileptiske anfall (PNES)


Avbildet (fra venstre) er: Siri Myklebust, Gernot Hlauschek, Truls Vikin, Kristin Å. Alfstad, Caroline Lund, Konstantin Kostov, Marit Bjørnvold, Ine Cockerell, Cecilie Johannessen Landmark, Torleiv Svendsen, Oliver Henning, Merete Tschamper, Annette Holth Skogan, Ellen Molteberg, Antonia Villagran, Rune Markhus, Morten I. Lossius, Fridny Heimisdottir og Kari Modalsli Aaberg. Magnhild Kverneland, Kaja Kristine Selmer, Sigrid Pedersen, Karl Otto Nakken, Hilde Nordahl Karterud, Eli B. Kyte, Kathrine C. Haavardsholm, Silje Alvestad og Erik Sætre i forskningsenheten var ikke til stede da bildet ble tatt.

Fant du det du lette etter?