Forskningsnytt fra forskningssjefen 1-2020

Forskningssjef Morten I. Lossius refererer kort tre artikler fra Norge - om assistert befruktning hos kvinner med epilepsi, gliacellenes rolle i forbindelse med epilepsianfall og effekt og bivirkninger av den nye epilepsimedisinen Vimpat (lakosamid).

Morten Ingvar Lossius. Foto: Norsk Epilepsiforbund
Tekst og bilder er publisert i Epilepsinytt  1/20 og er gjengitt med tillatelse fra Norsk Epilepsiforbund.

I denne spalten gir forskningssjefen ved Spesialsykehuset for epilepsi, professor Morten Ingvar Lossius, oss smakebiter fra ny forskning som han mener kan være relevant for mennesker med epilepsi i nær fremtid. Artiklene er tilfeldig valgt ut, og representerer ikke et tverrsnitt av verken internasjonal eller nasjonal epilepsiforskning. Tekst og bilder er publisert i Epilepsinytt  1/20 og er gjengitt med tillatelse fra Norsk Epilepsiforbund.

Artikkel 1

Zaidan S, Nakken KO, Lillestølen KM et al. Assistert befruktning blant kvinner med epilepsi. Tidsskr Nor Legeforen 2020; 140: 51-3.

Som ledd i sin studentoppgave har medisinerstudenten Sabreen Zaidan, sammen med kolleger fra SSE, nylig skrevet en artikkel om assistert befruktning hos kvinner med epilepsi i vårt norske legetidsskrift.

I EURAP-studien, som tidligere har vært omtalt i EpilepsiNytt, er det i perioden 2000–2017 inkludert 1 510 fødsler blant norske kvinner med epilepsi. Blant disse var 96 av graviditetene en følge av assistert befruktning, det vil si 6,4 prosent. Blant norske kvinner generelt var det i den samme perioden registrert 1 052 901 fødsler, hvorav 28 547 var en følge av assistert befruktning, det vil si 2,7 prosent (p < 0,001).

Blant kvinnene med epilepsi var andelen som brukte karbamazepin i svangerskapet, signifikant høyere blant dem som fikk assistert befruktning enn blant dem som var blitt gravide på ordinært vis.

Sabreen Zaidan

Sabreen Zaidan. Foto: privat.

Min kommentar: EURAP-studien er viktig av mange grunner, og norske nevrologer skal ha ros for å ha inkludert mange kvinner med epilepsi til denne studien. Hovedhensikten med studien er å kartlegge risikoen for skader på fosteret ved bruk av antiepileptiske legemidler i svangerskapet.  Det er kjent at kvinner med epilepsi føder færre barn enn gjennomsnittet. Det er sannsynligvis mange og sammensatte årsaker til dette.

Denne studien viser at norske kvinner med epilepsi oftere har behov for assistert befruktning enn gjennomsnittet, kanskje som et uttrykk for redusert fertilitet. Dette kan ha å gjøre med selve epilepsien (særlig tinninglappsepilepsi), epilepsibehandlingen eller psykososiale faktorer. 

Artikkel 2

Verdugo CD, Myren-Svelstad S, Aydin E et al. Glia-neuron interactions underlie state transitions to generalized seizures. Nat Commun, 10 (1), 3830 2019

Det er kjent at det under epileptiske anfall er en betydelig økt elektrisk aktivitet i hjernen. Fra en balansert normaltilstand blir hjernen plutselig «hyperaktiv», og aktiviteten blir hypersynkronisert. Nervecellene – eller nevronene – er de cellene som har fått mest oppmerksomhet i studier av den prosessen som ligger bak utviklingen av slike anfall.


Disse forfatterne studerte imidlertid elektrisk aktivitet under epileptiske anfall i en annen type celler vi har i hjernen, nemlig gliacellene. Slik aktivitet studerte de i gliacellene hos sebrafisk. De så store forskjeller i aktivitet mellom ulike nettverk av gliaceller, og også stor forskjell i aktiviteten rett før og under et epileptisk anfall. Det så ut som aktiviteten de så i gliacellene, aktiverte hjernecellene i nærheten. Disse funnene understreker en mulig viktig rolle gliacellene kan ha i genereringen av epileptiske anfall.

Carmen D Verdugo

Carmen Diaz Verdugo. Foto: privat.

Min kommentar: Forskning på gliacellenes funksjoner har de senere år fått økt oppmerksomhet. Tidligere trodde man at gliacellene kun hadde en støtte- og reparasjonsfunksjon. Dessuten at det var overaktivitet i nevronene som lå bak epileptiske anfall. Kanskje må vi nå revurdere det synet? Kan gliacellenes rolle ha vært undervurdert?
Håpet er at denne kunnskapen på sikt kan gi oss nye legemidler med helt nye angrepspunkter i hjernen.


Artikkel 3

Svendsen T, Brodtkorb E, Baftiu A et al. Clinical experience combined with therapeutic drug monitoring of lacosamide. Acta Neurol Scand 2020; 00: 1–8.


Torleiv Svendsen fra SSE og Lillehammer har sammen med kolleger ved SSE og St. Olavs hospital i Trondheim nylig publisert en studie basert på foreløpige kliniske erfaringer med et nytt antiepileptisk legemiddel, lakosamid (Vimpat). I denne studien inngikk også erfaring med dette legemidlet blant utviklingshemmede med epilepsi. Dette er en pasientgruppe som ofte har en svært alvorlig og vanskelig kontrollerbar epilepsi, og systematisk kunnskap om effekten av nye antiepileptika hos disse pasientene er mangelvare.

Svendsen har sett på effekt og bivirkninger av lakosamid hos 132 pasienter – samt verdien av å måle konsentrasjonen av legemidlet i blodet hos dem. Etter minimum 1 års bruk (som tilleggspreparat) var det få bivirkninger, og blant pasienter uten utviklingshemning brukte 84 prosent fortsatt legemidlet. Den tilsvarende prosenten blant utviklingshemmede var 68.

26 prosent av pasientene uten utviklingshemning og 34 prosent av de med utviklingshemning opplevde 50 prosent eller mer anfallsreduksjon. Best anfallsreduserende effekt hadde de som hadde en lakosamid-konsentrasjon i blodet som lå innenfor et definert referanseområde (10-40 µmol/L).

Torleiv Svendsen

Torleiv Svendsen. Foto: privat.

Min kommentar: Det er viktig å samle klinisk erfaring om nye legemidler mot epilepsi på en systematisk måte. Det er derfor prisverdig av Torleiv Svendsen at han tok initiativ til denne studien, som i motsetning til de store godkjenningsstudiene, gir oss et bedre bilde av nytten av legemidlet i den kliniske hverdagen. Vi kunne nok håpet på en sterkere anfallsreduserende effekt av lakosamid enn det denne studien viser.