Denne gangen har jeg valgt ut to artikler. Den første handler om en studie som har undersøkt forekomsten av tidlig oppståtte epileptiske anfall etter hodeskader. I tillegg har forskerne ønsket å se på om det er mulig å finne særskilte risikofaktorer som gjør at noen personer er mer utsatte for å få slike anfall enn andre. Den andre studien handler om hvorfor ketogen diett kan gi en bedret anfallskontroll hos personer med epilepsi. Her er det snakk om hvordan ketogen diett påvirker pasientenes celler på molekylnivå.
Artiklene som omtales, er tilfeldig valgt ut, og representerer ikke et tverrsnitt av verkeninternasjonal eller nasjonal epilepsiforskning.
Tekst og foto er gjenngitt med tillatelse fra Epilepsiforbundet.
Early post-traumatic seizures in hospitalized patients with traumatic brain injury
Sødal HF, Storvig G, Tverdal C et al.
Acta Neurol Scand 2022; 146: 485-91.
Hild Flatmark Sødal. Foto: Epilepsiforbundet
Hild Flatmark Sødal ved nevrologisk avdeling på Oslo universitetssykehus har sammen med kolleger undersøkt forekomsten av tidlig oppståtte epileptiske anfall etter hodeskader. I tillegg har de ønsket å se på om det er mulig å finne særskilte risikofaktorer som gjør at noen personer er mer utsatte for å få slike anfall enn andre.
Studien er basert på 1.827 pasienter som i perioden 2015-2019 ble innlagt på Oslo universitetssykehus for en hodeskade.
Resultater
103 pasienter (5,6 %) hadde epileptiske anfall i løpet av den første uken etter hodeskaden. Personer med alkoholmisbruk og de med de alvorligste skadene (moderat og alvorlig hodeskade), var særlig utsatte for å få slike anfall.
Min kommentar
I voksen alder er hodeskader den tredje hyppigste årsaken til epilepsi – etter hjerneslag og hjernesvulster. I epilepsipopulasjonen er hodeskader årsaken hos 5-10 prosent.
I denne studien har forfatterne undersøkt forekomsten av tidlige epileptiske anfall definert som anfall som opptrer i løpet av den første uken etter en hodeskade. Dette er ikke epilepsi, men slike tidlig oppståtte anfall etter hodeskader øker risikoen for senere uprovoserte anfall, det vil si posttraumatisk epilepsi.
I fagmiljøet har man lenge lurt på om man kan hindre epilepsiutvikling ved å gi anfallsforebyggende legemidler straks etter en hodeskade. Ifølge tidligere studier ser det ut til at det ikke er tilfelle. Men ved å identifisere subgrupper med forhøyet risiko, så som dem med svært alvorlige hodeskader og som misbruker alkohol, kunne det vært interessant å forsøke slike legemidler hos nettopp disse.
Interessant ville det også vært om forfatterne følger opp disse pasientene for å se hvor stor andel av pasientene med akutte symptomatiske anfall som senere utvikler epilepsi.
Genom-wide decrease in DNA methylation in adults with epilepsy treated with modified ketogenic diet: A prospective study.
Pedersen S, Kverneland M, Nakken KO et al.
Epilepsia 2022; 63(9): 2413-26.
Sigrid Pedersen. Foto: Steffen Aaland.
Ernæringsfysiolog og PhD-kandidat Sigrid Pedersen har sammen med kolleger, de fleste fra SSE, tatt mål av seg til å undersøke hvorfor ketogen diett kan gi en bedret anfallskontroll hos personer med epilepsi. Studien er basert på den pasientgruppen som Magnhild Kverneland samlet i perioden 2011-2017; det vil si 58 voksne pasienter med legemiddelresistent epilepsi som ble behandlet med ketogen diett i 12 uker. Ved hjelp av analyser av metylering av DNA fra pasientenes blod før og etter diettperioden, kunne man se om dietten hadde gitt noen endring i regulering av genuttrykk.
Resultater
De fant at dietten bevirket en redusert DNA-metylering (som er cellenes måte å regulere hvilke gener som blir avlest), både generelt og på spesifikke steder i genomet. Flere av genene som ble endret var assosiert med epilepsi, noe forfatterne synes var uventet og vanskelig å forklare. Videre viste det seg at også flere gener knyttet til inositol fosfat metabolisme var endret, og dette er jo interessant fordi myo-inositol har blitt tilskrevet anfallsreduserende effekt i andre artikler tidligere. Forfatterne spekulerte i om dette kunne bidra til å forklare noe av den anfallsdempende effekten til dietten.
Forfatterne skriver at en bedre forståelse av hvilke molekylære endringer dietten gir, kan være nøkkelen til å avdekke mekanismene bak effekten av slik diettbehandling.
Min kommentar
Ved SSE har diettbehandling lenge vært en del av behandlingstilbudet; for barn siden 2005 og for voksne siden 2010. Diettbehandling er særlig aktuelt for dem som ikke får anfallskontroll med legemidler og som ikke er kandidater for kirurgi eller vagusstimulering. Vår erfaring er at effekten er noe bedre hos barn enn hos voksne, men enkelte voksne kan oppleve en slående effekt. Det gjelder både færre og mindre alvorlige anfall, men også bedret hukommelse, konsentrasjon og livskvalitet.
Det er fortsatt store hull i forståelsen av mekanismene bak effekten av dietten. Derfor er studier som denne viktig. Sannsynligvis er det flere og sammensatte mekanismer, og som vi nesten alltid pleier å si; mer forskning er nødvendig.