Forskningsnytt fra forskningssjefen 2-2020

Forskningssjef Morten I. Lossius refererer kort to artikler fra Norge. Første artikkel er om pasienter som har vært anfallsfri over lengre periode diskuterer med legen sin å slutte med medisiner. Den andre artikkelen handler om utprøving av nikotinplaster mot epilepsi. 

Morten I. Lossius. Foto: Norsk Epilepsiforbund
Tekst og bilder er publisert i Epilepsinytt  2/20 og er gjengitt med tillatelse fra Norsk Epilepsiforbund.

​I denne spalten vil forskningssjefen ved Spesialsykehuset for epilepsi (SSE), professor Morten Ingvar Lossius, gi oss smakebiter fra ny forskning som han mener kan være relevant for mennesker med epilepsi i nær fremtid. Artiklene som omtales, er tilfeldig valgt ut, og representerer ikke et tverrsnitt av verken internasjonal eller nasjonal epilepsiforskning. Tekst og bilder er publisert i Epilepsinytt  2/20 og er gjengitt med tillatelse fra Norsk Epilepsiforbund.

Artikkel 1

How often do doctors discuss drug withdrawal with their seizure-free
patients with epilepsy?

Medalen TE, Henning O, Nakken KO, Lossius MI.
Epilepsy & Behav 2020 

Ved hjelp av en online spørreundersøkelse på Norsk Epilepsiforbunds hjemmeside har Medalen, Henning og medarbeidere ved SSE kartlagt hvor ofte pasient og lege har diskutert muligheten for å slutte med epilepsimedisiner dersom pasienten hadde vært anfallsfri i minst fem år. Studien var et samarbeid mellom SSE og Norsk Epilepsiforbund.
1172 pasienter deltok i studien. Av disse hadde 186 pasienter (16 %) vært anfallsfrie mer enn fem år og brukte fortsatt antiepileptiske legemidler. Av disse 186 rapporterte kun 60 (32 %) at de hadde diskutert muligheten for å slutte med medisinene. Sannsynligheten for å ha diskutert dette økte med mer enn det dobbelte dersom pasienten følte seg tatt med på råd rundt egen behandling.

Min kommentar: Nesten 70 prosent av mennesker med epilepsi oppnår langvarig anfallsfrihet. Av dem som blir anfallsfrie med antiepileptiske legemidler og som velger å slutte med medisinene, forblir ca. 70 prosent langvarig anfallsfrie. Det er imidlertid vanskelig å forutsi hvem som forblir anfallsfrie, og hvem som får tilbake anfall. 
Spørsmålet om det er forsvarlig å slutte med legemidlene, og ev. når, er vanskelig å gi et kategorisk svar på. Det er åpenbare fordeler med å kunne slutte med medisinene; man slipper eventuelle bivirkninger, man slipper å engste seg for å ha glemt å ta medisinene, det er billigere, og mange opplever at de da blir «friskmeldte». På den annen side kommer risikoen for å få tilbake anfall etter mange år uten. Det oppleves gjerne som en stor psykisk nedtur, samtidig som nye anfall kan medføre skader, i verste fall plutselig død.
Vi tror dette spørsmålet blir diskutert for sjelden. Det må drøftes med spesialist, og avgjørelsen må tas etter en grundig risiko-nytte vurdering. Nylig er det utviklet skåringsverktøy på nettet (epilepsypredictiontools.inf) som kan gi lege og pasient en pekepinn på hvor høy risikoen er for tilbakefall av anfall.

Tone Elise Medalen. Foto: privat

Tone Elise Medalen. Foto: privat.

Artikkel 2
Remarkable effect of transdermal nicotine in children with CHRNA4-
related autosomal dominant sleep-related hypermotor epilepsy

Lossius K, de Saint Martin A, Myren-Svelstad S et al.
Epilepsy & Behav 2020 


Kristine Lossius ved SSE (for tiden på Ahus) har nylig publisert en artikkel sammen med kolleger fra SSE, St. Olav i Trondheim, Tyskland og Frankrike. Artikkelen omhandler sykehistoriene til tre barn, alle med autosomal dominant søvnrelatert hypermotor-epilepsi. To av barna er norske, en er fra Frankrike.
Pasienter med denne epilepsiformen har kortvarige og ofte hyppige nattlige anfall med svær motorisk uro. Det kan være vanskelig å få kontroll over anfallene med legemidler. Epilepsien skyldes genfeil. Som oftest er det en mutasjon i genet CHRNA4, slik som disse tre barna har.  Dette genet koder for et protein som inngår i en spesiell reseptor på hjernecellene, en nikotinerg reseptor.  I 2003 forsøkte man for første gang å behandle en voksen pasient med denne tilstanden med nikotinplaster. Forsøket var vellykket i det pasienten fikk en betydelig bedret anfallssituasjon. De tre barna som blir beskrevet i artikkelen, fikk ikke bare bedre anfallskontroll, men også bedring av kognitive funksjoner.

Min kommentar: Selv om dette er en svært sjelden epilepsiform, er denne artikkelen tankevekkende av flere grunner. Først, det var høyst overraskende da man første gang viste at en forstyrrelse i den nikotinerge reseptoren kunne gi opphav til epilepsi, ikke bare de kjente reseptorene knyttet til GABA og glutamat. Dernest, at man ved hjelp av nikotinplaster (antirøykeplaster) kunne påvirke anfallstendensen, viste at en slik mekanistisk tilnærming faktisk kunne gi resultater. Det var spennende!  Ulempen er at vi påfører disse barna nikotin, noe som kan gi økt risiko for hjerte- og karsykdom. På den annen side, vi vet fra snusforskning at nikotin alene har mindre negative effekter enn ren sigarettrøyking.

Kristine Lossius. Foto: privat

Kristine Lossius. Foto: privat