Forskningsnytt fra forskningssjefen 4/2020

Forskningssjefen kommenterer forskningsartikler om Juvenil myoklon epilepsi (JME) også kalt ungdomsepilepsi, og et studie om hvilken effekt kronisk epilepsi og status epilepticus (SE) kan ha på hjertets struktur og funksjon, med tanke på plutselig uventet død (SUDEP).

Forskningssjef ved SSE Morten I. Lossius. Foto: Epilepsiforbundet
Tekst og bilder er publisert i Epilepsinytt 4/20 og er gjengitt med tillatelse fra Epilepsiforbundet.

​I denne spalten gir forskningssjef ved Spesialsykehuset for epilepsi (SSE), professor Morten Ingvar Lossius, oss smakebiter fra ny forskning som han mener kan være relevant for mennesker med epilepsi i nær fremtid. Artiklene som omtales, er tilfeldig valgt ut, og representerer ikke et tverrsnitt av verken internasjonal eller nasjonal epilepsiforskning.

Denne gangen har jeg valgt ut to artikler:

Den første handler om en studie av pasienter med juvenil myoklon epilepsi (JME), også kalt ungdomsepilepsi.

Forskerne har undersøkt om disse pasientene viser større grad av impulsivitet enn andre, noe som kan føre til uheldig atferd. I den andre studien har forskerne ved hjelp av en musemodell undersøkt hvilken effekt kronisk epilepsi og status epilepticus (SE) kan ha på hjertets struktur og funksjon, med tanke på plutselig uventet død (SUDEP).

Marte Syvertsen. Foto: privat.

Marte Syvertsen. Foto: privat.

Trait impulsivity correlates with active myoclonic seizures in genetic generalized epilepsy. Marte Syvertsen et al.  Epilepsy Behav 2020; 112: 107260

Marte Syvertsen ved nevrologisk avdeling på Vestre Viken (sykehuset i Drammen) har sammen med flere medarbeidere nylig publisert funn fra en studie av pasienter med en epilepsiform som gjerne debuterer i ungdomsårene, nemlig juvenil myoklon epilepsi (JME). De sammenlignet to pasientgrupper; 40 pasienter med JME og 45 unge pasienter med en annen genetisk generalisert epilepsiform, som for eksempel barneabsensepilepsi og ungdomsabsensepilepsi. Deltagerne fylte ut et skjema som kartlegger pasientenes impulsivitet; Barratt Impulsiveness Scale. 

Det var små forskjeller mellom de to gruppene bortsett fra en klar økt atferdsimpulsivitet blant de JME-pasientene som hadde hatt myoklonier (korte, små muskelrykninger) i løpet av det siste året.

Min kommentar:

Juvenil myoklon epilepsi (JME) er en relativt vanlig genetisk generalisert epilepsiform (GGE) og utgjør 10-15 prosent av alle epilepsiene. Tidligere studier har vist at pasienter med JME kan ha vansker med regulering av atferd, tanker og følelser. Det vil si eksekutive funksjoner som har vært knyttet til hjernens pannelapper.

Økt atferdsimpulsivitet har vært forbundet med røyking, alkohol- og stoffmisbruk, kriminalitet eller annen uheldig atferd. Dette er blant annet vist i studier utført av Kristin Alfstad og medarbeidere som har sammenlignet ungdom med epilepsi med ungdom uten noen kronisk sykdom. Det er likevel viktig å huske at de aller fleste med generaliserte epilepsiformer styrer unna slike problemer. Men det er viktig å kjenne til den økte risikoen for å kunne forebygge en eventuell uheldig utvikling.

Andre artikkel:

Assessment of cardiac structure and function in a murine model of temporal lobe epilepsy. González A et al.   Epilepsy Res 2020; 161: 106300

Alba Gonzalez og medarbeidere på Rikshospitalet har ved hjelp av en musemodell studert hvilken effekt kronisk epilepsi og status epilepticus (SE) kan ha på hjertets struktur og funksjon.

Alba Gonzalez. Foto: Oslo universitetssykehus

Alba Gonzalez. Foto: Oslo universitetssykehus

For å fremkalle kronisk tinninglappsepilepsi og SE hos musene, sprøytet de et anfallsfremkallende stoff, kainat, inn i musehjernenes tinninglapper. De foretok så omfattende undersøkelser av musenes hjerter ved hjelp av MR, EKG, dopplerundersøkelse og mikroskopisk undersøkelse av selve hjertemuskelen. Resultatene ble sammenlignet med tilsvarende undersøkelser hos friske mus.

De fant ingen signifikante endringer i musehjertenes struktur eller funksjon, verken to dager eller 30 dager etter kainat-injeksjonen.

Min kommentar:

Plutselig uventet død (SUDEP) er den verst tenkelige komplikasjonen ved epilepsi. Fortsatt vet vi ikke sikkert hva som er årsakene til disse tragiske dødsfallene. En mulig forklaring, blant flere, er at årsaken til epilepsien, selve epilepsien – spesielt de tonisk-kloniske anfallene – eller epilepsibehandlingen kan ha en negativ påvirkning på hjertet. For eksempel gjøre det mer utsatt for fatale rytmeforstyrrelser.

I denne studien fant man at epilepsi og/eller SE ikke hadde noen sikker negativ effekt på musehjertene. Om resultatene av slike musestudier kan overføres til mennesker kan nok diskuteres, men disse funnene er i overensstemmelse med nyere funn fra mennesker. Det vi i dag mener sikkert å vite om SUDEP, er at en bedre kontroll over de tonisk-kloniske anfallene reduserer risikoen betydelig.



Fant du det du lette etter?