Forskningsnytt fra forskningssjefen nr 2/2021

Forskningssjefen kommenterer studier om modifisert Atkins diett og om stigma og diskriminering i forbindelse med epilepsi.

Morten I. Lossius. Foto: Norsk Epilepsiforbund
Tekst og bilder er publisert i Epilepsinytt nr. 2 2021 og er gjengitt med tillatelse fra Epilepsiforbundet.

​​I denne spalten gir forskningssjef ved Spesialsykehuset for epilepsi (SSE), professor Morten Ingvar Lossius, oss smakebiter fra ny forskning som han mener kan være relevant for mennesker med epilepsi i nær fremtid. Artiklene som omtales, er tilfeldig valgt ut, og representerer ikke et tverrsnitt av verken internasjonal eller nasjonal epilepsiforskning.

Denne gangen har jeg valgt ut to artikler:

Den første artikkelen omhandler en studie der forskerne har undersøkt om bruk av modifisert Atkins diett, som er en variant av ketogen diett, kan ha en innvirkning på skjoldbruskkjertelens (thyroideas) funksjon, det vil si stoffskifte-hormonene.

Den andre studien handler om hvorvidt personer med epilepsi føler seg stigmatisert på grunn av diagnosen. Prosjektet ble gjennomført i tett samarbeid med Epilepsiforbundet.

Effects of modified Atkins diet on thyroid function in adult patients with pharmacoresistant epilepsy

Molteberg E, Thorsby PM, Kverneland M, Iversen PO , Selmer KK, Nakken KO, Taubøll E.
Epilepsy Behav 2020; 111: 107285

Elisabeth Husebye

Ellen Molteberg.  Foto: Epilepsiforbundet

Ellen Molteberg ved SSE har sammen med kolleger ved Oslo universitetssykehus undersøkt om bruk av modifisert Atkins diett, en variant av ketogen diett, kan ha en innvirkning på skjoldbruskkjertelens (thyroideas) funksjon, det vil si stoffskifte-hormonene.

Hos 53 voksne pasienter med legemiddelresistent epilepsi ble hormoner knyttet til stoffskiftet (TSH, fT4, T3, fT3 og rT3) målt før diettstart og etter 12 uker på diett.

Forfatterne fant en signifikant reduksjon i T3- og fT3-verdiene (henholdsvis 13,4 % og 10,6 %), og en signifikant økning i fT4-verdiene (12,1 %) sammenlignet med før diettstart. Disse endringene var like hos kvinner og menn, og hadde ingen sammenheng med hvilke legemidler pasientene brukte.

Forskerne konkluderer med at dietten kan føre til et beskjedent fall i pasientens stoffskifteverdier, et fall som kan være av klinisk betydning hos pasienter som allerede har lave verdier fra før. 

Min kommentar

I et doktorgradsprosjekt har Ellen Molteberg ved SSE, sammen med kolleger ved Oslo universitetssykehus, satt seg fore å undersøke om ketogen eller modifisert ketogen diett påvirker epilepsipasienters hormonnivåer. 

Bruken av slik diett, som oftest som et supplement til legemidler, har økt betydelig de siste årene og er i dag et etablert tilbud ikke bare til barn, men også til voksne med vanskelig kontrollerbar epilepsi. Dietten inneholder mye fett og lite karbohydrater, og etterligner den metabolske tilstanden man får når man faster. Mange spør seg om bruk av denne dietten over måneder og år kan gi noen langtidsbivirkninger. Det er derfor fortjenestefullt at Molteberg og medarbeidere søker å finne ut av dette.

People with epilepsy still feel stigmatized

Oliver Henning, Charlotte Buer, Karl O. Nakken, Morten I. Lossius
Acta Neurol Scand, Actions 2021 May 7.

Charlotte Buer

Charlotte Buer. Foto: privat.

Oliver Henning, stud. med Charlotte Buer og kolleger ved SSE publiserte nylig en artikkel om selvrapportert opplevelse av stigma og diskriminering blant norske mennesker med epilepsi. Prosjektet ble gjennomført i tett samarbeid med Epilepsiforbundet.

Studien var basert på en spørreundersøkelse på Epilepsiforbundets hjemmeside. Deltakerne ble bedt om bakgrunnsdata og epilepsirelatert informasjon. I tillegg ble de bedt om å svare på spørsmål om følt eller opplevd stigmatisering i forskjellige situasjoner, og å rangere grad av stigma i henhold til Jacobys stigmaskala.

Av 1182 respondenter rapporterte 56 prosent å ha følt seg stigmatisert, og 35 prosent rapporterte å ha opplevd diskriminering bare på grunn av sykdommen. Etter å ha kontrollert for kjønn, alder, opplevd depresjon og anfallsfrihet, var opplevd stigmatisering en statistisk signifikant uavhengig prediktor for redusert livskvalitet.

Forfatterne konkluderte med at en betydelig andel norske mennesker med epilepsi føler seg stigmatisert og/eller utsatt for diskriminering, noe som hadde en negativ innvirkning på deres livskvalitet.

Min kommentar

Gjennom hele vår historie har mennesker med epilepsi vært utsatt for stigmatisering og diskriminering. Dette som en følge av de mange myter og fordommer som har vært knyttet til sykdommen. Konsekvensene av slik stigmatisering kan være mange, blant annet sosial isolasjon, lav selvfølelse, redusert livskvalitet, og noen opplever faktisk forverring av anfallssituasjonen.


Det er rimelig å anta at myter, fordommer, stigmatisering og diskriminering først og fremst skyldes mangel på kunnskaper om sykdommen. Derfor har vi i Norge, spesielt i regi av Epilepsiforbundet og SSE, i mange år arrangert utdanningsprogrammer og opplysningskampanjer for å øke kunnskapsnivået i befolkningen.
Resultatene av denne studien var derfor skuffende. Det ser ut til at opplysningsarbeidet må fortsette med uforminsket styrke!


Fant du det du lette etter?