Forskningsnytt fra forskningssjefen nr 1/2021

Forskningssjefen kommenterer studier om mors bruk av anfallsforebyggende medisiner under svangerskapet påvirker barnets språkferdigheter, og om serumnivået av bestemte legemidler hos pasienter med Dravet syndrom.

Morten I. Lossius. Foto: Norsk Epilepsiforbund
Tekst og bilder er publisert i Epilepsinytt nr. 1 2021 og er gjengitt med tillatelse fra Epilepsiforbundet.

​​I denne spalten gir forskningssjef ved Spesialsykehuset for epilepsi (SSE), professor Morten Ingvar Lossius, oss smakebiter fra ny forskning som han mener kan være relevant for mennesker med epilepsi i nær fremtid. Artiklene som omtales, er tilfeldig valgt ut, og representerer ikke et tverrsnitt av verken internasjonal eller nasjonal epilepsiforskning.

Denne gangen har jeg valgt ut to artikler:

Den første artikkelen omhandler en studie der forskerne har undersøkt om mors bruk av anfallsforebyggende medisiner under svangerskapet påvirker barnets språkferdigheter rundt skolestart.

Den andre gjelder en studie der forskere har undersøkt serumnivået av bestemte legemidler hos pasienter med Dravet syndrom, der målet var å finne ut om, og eventuelt hvorledes, serumnivået av disse legemidlene varierte over tid.

Language impairment in children aged 5 and 8 years after antiepileptic drug exposure in utero - the Norwegian Mother and Child Cohort Study

Husebye ESN, Gilhus NE, Spigset O, Daltveit AK, Bjørk MH
European Journal of Neurology 2020, 27: 667–675

Elisabeth Husebye

Husebye (over) og kolleger i Bergen Epilepsy Research Group, ved Haukeland universitetssykehus og Universitetet i Bergen har undersøkt hvorvidt det å ha blitt utsatt for mors anfallsforebyggende medisiner (ASM) i svangerskapet får noen konsekvenser for barnas senere språkferdigheter. Foto: privat.

Undersøkelsen er basert på Den norske mor, far og barn-undersøkelsen (MoBa) der barn av mødre med epilepsi – både de som bruker og de som ikke bruker ASM – ble sammenlignet med barn av mødre uten epilepsi. Studien var basert på svangerskap fra perioden 1999-2008.

Barnas språk ble vurdert av foreldrene ved alder 5 og 8 år, ved hjelp av spørreskjema. Ved 5 års alder ble 266 barn av mødre med epilepsi sammenlignet med 41 235 barn av mødre uten epilepsi. Ved 8 års alder ble 272 barn av mødre med epilepsi sammenlignet med 42 876 barn av mødre uten epilepsi. Blant dem som var blitt utsatt for ASM gjennom svangerskapet, hadde 30 prosent språkforstyrrelse ved alder 5 år, sammenlignet med 22 prosent blant barn av mødre uten epilepsi. Tilsvarende tall ved 8 års alder var språkforstyrrelse hos 32 prosent og 19 prosent.

Det var ingen forskjell mellom barn av mødre med epilepsi hvor mor ikke brukte ASM i svangerskapet og barn av mødre uten epilepsi. Hos barn som var utsatt for ASM gjennom svangerskapet, var risikoen forspråkforstyrrelse mindre om mor hadde tatt folsyretilskudd like før hun ble gravid og de første 12 ukene av svangerskapet.

Min kommentar

Dette er viktig forskning som viser at barn som utsettes for ASM gjennom svangerskapet har noe økt risiko for språkforstyrrelse ved skolealder sammenlignet med barn av mødre med epilepsi uten ASM og mødre uten epilepsi. Barnas språk er vurdert av foreldrene i studien, med spørsmål basert på anerkjente kartleggingsverktøy.

Risikoen gjaldt først og fremst valproat (Orfiril) og karbamazepin (Tegretol, Trimonil). Etter at den økte risikoen for fosterskadelige effekter av valproat ble kjent, forsøker man i dag å unngå bruk av valproat hos kvinner i fruktbar alder.  Mindre enn 10 prosent av alle med epilepsi og ASM-bruk under svangerskap benytter valproat. Bruken av karbamazepin hos fertile kvinner bør også reduseres.

Det er likevel svært viktig at kvinner med epilepsi fortsetter med sin anbefalte medikamentbehandling gjennom hele svangerskapet, i det epileptiske anfall kan være uheldig for både mor og barn. Daglig inntak av folsyre anbefales for alle kvinner i fruktbar alder som bruker ASM.

Pharmacokinetic variability during long-term therapeutic drug monitoring of valproate, clobazam, and levetiracetam in patients with Dravet syndrome

Landmark CJ, Heger K, Lund C, Burns ML, Bjørnvold M, Sætre E, Johannessen SI.
Ther Drug Monit 2020; 42: 744-53.

Cecilie Johannessen Landmark (over) har sammen med kolleger på SSE undersøkt serumnivået av legemidlene valproat (Orfiril), klobazam (Frisium) og levetiracetam (Keppra) hos pasienter med Dravet syndrom. Foto: privat.

Målet med studien var å undersøke om, og eventuelt hvorledes, serumnivået av disse legemidlene varierte over tid selv om man kontrollerte for endringer i dosene. Målingene ble hentet ut fra databasen på klinisk-kjemisk laboratorium på SSE. Her fant man 983 målinger hos 53 pasienter med Dravet syndrom. Til tross for at man kontrollerte for endringer i dosene, fant man omfattende variasjoner i serumkonsentrasjonene over tid; variasjonen var lavest for levetiracetam (Keppra), nokså moderat for valproat (Orfiril), og mest uttalt for klobazam (Frisium).

Min kommentar

Dravet syndrom er et svært alvorlig genetisk epilepsisyndrom (epileptisk encefalopati) med anfallsstart rundt et halvt års alder (1-18 mndr.) Epilepsien er svært vanskelig å behandle, og de fleste må regne med livslang behandling. Etter hvert ses en forsinket utvikling. Valproat og klobazam er de to legemidlene man først tyr til, selv om man heller ikke med disse kan regne med å få full anfallskontroll. 

Vi mennesker omsetter legemidler noe forskjellig, og at den samme dosen av et legemiddel gir forskjellige serumkonsentrasjoner hos forskjellige pasienter, har lenge vært kjent.

Denne studien viser at serumkonsentrasjonen av legemidlene også kan variere hos samme pasient over tid, selv om man holder dosen uendret. Når pasienten opplever en forverring av anfallene kan det ha mange årsaker, men en av dem kan være et fall i serumkonsentrasjonen av legemidlene.

Dette understreker viktigheten av slike serumkonsentrasjonsmålinger.


Fant du det du lette etter?