HELSENORGE

Første undersøkelse om forekomst av PNES

1 000-1 500 nordmenn har diagnosen PNES (psykogene, ikke epileptiske anfall). Eller 24 personer av 100 000 innbyggere. Det viser en norsk undersøkelse som er den første forekomststudien av PNES i verden.  

Ung kvinne, illustrasjonsfoto
Foto: Shutterstock

​Artikkelen er gjengitt med tillatelse fra Epilepsiforbundet. Tekst: Epilepsiforbundet/Aud Kvalbein.

Overlege og spesialist i nevrologi Antonia Villagran, portrett.

Overlege og spesialist i nevrologii Antonia Villagran. Foto: privat.

Undersøkelsen har vært ledet av Antonia Villagran, overlege og spesialist i nevrologi ved Spesialsykehuset for epilepsi (SSE). Studien er omtalt i det internasjonale tidsskriftet Epilepsia. På verdensbasis er det gjort bare få slike studier. Disse har undersøkt hvor mange som får PNES i løpet av en viss periode. Villagrans undersøkelse er den første på forekomst.

Opptelling i registeret

– Vi har studert diagnoseregisteret i Møre og Romsdal, og sett på hvem som har PNES. Vi så på to diagnosekoder, en kode for dissosiative eller funksjonelle anfall og en kode for anfall. Den siste er en uspesifikk kode der mange forskjellige anfallsvise hendelser kan bli plassert. Pasienter med PNES blir slik registrert på ulike kategorier i registeret. Vi gikk igjennom journaler for å finne dem vi forsto beskrev PNES. Feildiagnostiseringer blant de som har en epilepsidiagnose, fikk vi imidlertid ikke med oss. Det var altså vanskelig å telle, og studien har derfor noen svakheter, påpeker hun. 

Ut fra studien anslår forskeren at 24 av 100 000 innbyggere har PNES, eller 1 000-1 500 mennesker i Norge.

– Anslaget er konservativt, men det stemmer ganske bra med vårt inntrykk på SSE ut fra flere års kontakt med pasienter, sier Villagran, som er teamleder for PNES-teamet ved SSE. Hun er faglig ansvarlig for PNES-tilbudet ved spesialsykehuset.  

Villagran forteller at det ikke er grunnlag i forskningen for å mene at det nå er en økning i antall pasienter med PNES. Hun tror at diagnosen har forekommet i alle kulturer og til alle tider. 

– Å reagere med PNES er menneskelig. Livet er ikke lett. For noen blir det for mye. Kanskje har de klart å takle et vanskelig liv, men så kommer det ekstra belastninger på toppen som kan utløse PNES-anfall. Noen kan ha PNES i en kortere periode, mens for andre blir tilstanden kronisk, sier Villagran. 

Hun er glad for at forskere nå har økende interesse for å forske på PNES. SSEs folk er også svært aktive med forskningsartikler på feltet. 

– Mer forskning er viktig, for udiagnostisert PNES er dyrt både for pasientene og for samfunnet. Pasientene får ikke den hjelpen som de trenger, og for samfunnet innebærer det at det foretas mange unødvendige ambulanseutrykninger og akuttinnleggelser. Det er også dyrt at det gjøres flere utredninger enn det som trengs, og at behandlingen blir inadekvat, påpeker Antonia Villagran på SSE.


Fant du det du lette etter?