Holdt PNES-kurs for 10. år på rad

65 engasjerte helsepersonell fra hele landet deltok på kurset: Når det ikke er epilepsi – hva da? om psykogene, ikke-epileptiske anfall (PNES) ved Spesialsykehuset for epilepsi. Kurset er det eneste i sitt slag her til lands, og kan i år markere et aldri så lite jubileum, da det holdes for 10. år på rad. Årets kurs har hatt stor pågang og interesse.

Ellen Kjendbakke og Hilde Nordahl Karterud er ansvarlige for PNES-kurset
Undervisningsleder Ellen Kjendbakke (t.v.) og fag- og forskningssykepleier Hilde Nordahl Karterud har ansvaret for de årlige PNES-kursene. De setter opp programmet og inviterer forelesere i samarbeid med Antonia Villagran, leder av PNES-teamet på SSE.

Unikt kurstilbud i 10 år

- I år er 10. gangen SSE holder PNES-kurs, det eneste kurstilbudet i sitt slag her til lands, sier undervisningsleder Ellen Kjendbakke. Det har vært stor pågang og interesse for årets kurs. Vi har måttet avvise 15 fagpersoner og henvise dem til neste års kurs. Det er mange detaljer som skal på plass for å arrangere dette to-dagers kurset. Alt fra dyktige forelesere til gode hjelpere i bakgrunnen. Alle deltakerne skal ha mat og det går mye kaffe underveis, så det er endel logistikk som må på plass.

Mangelfull kunnskap

- PNES er en type anfall som kan ligne på epilepsi, men anfallene skyldes ikke epileptisk aktivitet i hjernen. Årsakene er sammensatte, både biologiske, emosjonelle og sosiale forhold kan spille en rolle.  Kurset er viktig fordi kunnskapen om PNES er mangelfull, ikke bare i allmennheten, men også innen helsevesenet. Dette fører til at mange pasienter faller «mellom to stoler» og ikke får god nok behandling. Mange føler seg også mistrodd og er redde for å bli tatt for å «fake» anfallene. Økt kunnskap er viktig også for å bedre holdningene, sier fag og forskningssykepleier Hilde Nordahl Karterud, som holdt to innlegg på kurset.

Lett og vanskelig diagnostikk

- De fleste PNES-diagnoser er lette å stille, sa overlege Oliver Henning, som fortalte om diagnostikk med videodemonstrasjon under kurset. Til gjengjeld er noen av dem svært vanskelig å stille. Dette må vi akseptere. Kursdeltakerne er ivrige, engasjerte og deltar i diskusjonen. Det imponerer meg.

Oliver Henning og Antonia Villagran

- Jeg er imponert over engasjementet til kursdeltakerne, sier overlege Oliver Henning (t.v.). - Det er gledelig å se at så mange leger deltar på kurset, sier Antonia Villagran, overlege ved Seksjon for voksenepilepsi og rehabilitering og leder PNES-teamet ved SSE. Foto: Oslo universitetssykehus.

Feil diagnose kan gi feil behandling

- Opp til 20 prosent av voksne pasienter som henvises til SSE for antatt terapiresistent epilepsi, viser seg å ha PNES, forteller Antonia Villagran, som snakket om den tverrfaglige utredning og behandling av PNES ved Spesialsykehuset. Opptil tre av fire PNES-pasienter får epilepsimedisiner uten å ha epilepsi. Det gir unødvendige kostnader for helsevesenet og samfunnet.

- Tverrfaglig utredning og behandling av PNES er ett av områdene i vår nasjonale behandlingstjeneste. Behandlingsteamet på SSE består av overlege (barnelege/nevrolog), nevrofysiolog, psykolog, sykepleier, fysioterapeut, ergoterapeut og sosionom med særlig erfaring og spesialkompetanse på denne pasientgruppen.

Prognosen ved PNES er bedre hos barn

PNES er vanligere hos barn og unge enn det man tror, sier overlege og professor Morten Lossius. PNES-anfallene er annerledes enn hos voksne. Prognosen er også bedre.

Gå til informasjonssiden til PNES-teamet på SSESe presentasjonene fra årets PNES-kurs nederst på denne siden