Ny aktivitetslab for kartlegging i hverdagsaktiviteter ved SSE

– Aktivitetslaben kan bidra til å heve kvaliteten på våre vurderinger, forteller Charlotte Mikkelsen, fagansvarlig ergoterapeut ved Spesialsykehuset for epilepsi (SSE).

Ergoterapeut Charlotte Mikkelsen i aktivitetslaben
Kartleggingen kan være et supplement til annen klinisk testing, og kan være aktuelt for en del av pasientene som er innlagt ved SSE, forteller Mikkelsen. Foto: Oslo universitetssykehus

Ved å kartlegge i hverdagsaktiviteter, kan ergoterapeuten si mye om pasientens funksjon, ressurser og utfordringer, og hva det er som kan fremme eller hemme selvstendighet - enten det er kognitive eller motoriske ferdigheter. Med gode aktivitetsvurderinger er det mulig å tilby pasientene individuelt tilpasset veiledning av god faglig kvalitet, forteller fagansvarlig ergoterapeut Charlotte Mikkelsen.

– Måten vi gjør hverdagsaktiviteter på, påvirkes av de omgivelsene vi gjør aktivitetene i. På SSE har det vært viktig for oss å få muligheten til og observere og kartlegge i en mer virkelighetsnær arena, en arena som kan minne om omgivelsene i pasientens eget hjem, slik som den nye aktivitetslaben er, sier hun.

Hvem trenger aktivitetsvurdering?

Det kan være flere årsaker til at pasienter trenger aktivitetsvurdering av en ergoterapeut. Mikkelsen gir disse eksemplene:

  • Kognitive eller motoriske tilleggsvansker, for eksempel grunnet anfall, medikamenter eller etter kirurgi.
  • Økt trettbarhet, som gjør det vanskelig å fungere i jobb, på skole eller i hverdagen generelt.
  • Behov for å vurdere pasientens generelle fungering med tanke på boevne, og videre bistå med henvisning for videre oppfølging ved lokalt hjelpeapparat.

Faglig løft

I aktivitetslaben kan pasientene kartlegges i en rekke «vanlige» hverdagsaktiviteter som for eksempel å støvsuge, stryke tøy, tilberede enkel lunsj og re opp seng. Dette er aktiviteter som stiller krav til en rekke ulike prosessferdigheter og motoriske ferdigheter, forklarer Mikkelsen.

– Aktivitetslaben kan bidra til å heve kvaliteten på våre vurderinger, og samtidig har den gitt oss et faglig løft.

 

Mikkelsen dekker bord i aktivitetslaben

Den nye aktivitetslaben ligger i gymsalen på sykehusområdet, og ble tatt i bruk i høst. Aktivitetslaben er beregnet for kartlegging av ungdom og voksne pasienter ved SSE, forteller Mikkelsen. Foto: Oslo universitetssykehus

 

Helhetlig bilde av fungering

Basert på pasientens problemstilling og aktuelle utfordringer som kommer frem i innkomstsamtale, samtaler med sykepleier eller som diskuteres i tverrfaglige møtefora, henvises pasient til ergoterapeut.

Ergoterapeuten gjør samtidig sine faglige vurderinger i sitt første møte med pasient, og vurderer hvorvidt det er aktuelt å kartlegge i aktivitet. For eksempel kan pasientene ha vært gjennom testing som indikerer kognitive vansker. Noen ganger vil det være behov for å observere hvordan disse vanskene utarter seg i en mer praktisk setting, sier Mikkelsen.

– Noen ganger kan vi observere at vanskene også er fremtredende i hverdagsaktivitet, mens andre ganger ser vi at pasienten har gode strategier for å kompensere for vanskene. Dette mener vi er nyttig supplerende informasjon inn i det tverrfaglige samarbeidet for å skape et helhetlig bilde av pasientens fungering.

Hverdagen er mer enn anfallskontroll

Det ergoterapeuten finner i observasjoner, legger føringer for den videre tilnærmingen. Gjennom kartleggingen får ergoterapeuten et bedre grunnlag for å kunne gi tilpasset veiledning og råd om tilrettelegging for den enkelte pasient for økt mestring, sier Mikkelsen.

– For vi må heller ikke glemme mestringsperspektivet! Pasientene skal tilbake til sine hverdagsliv etter innleggelsen her. Å sørge for god overføring av informasjon til andre aktuelle tjenester som skal følge opp pasienten, mener vi også er viktig. Ikke bare for at pasienten skal føle seg ivaretatt her, men også fordi vi som spesialistsykehus bør ha fokus på å støtte pasientene til å mestre egen hverdag, da hverdagen består av langt mer enn kontroll på anfall. 

 

Tavle med ukeplan og aktiviteter

Det er viktig at pasienten observeres i aktivitet som stiller krav til de ferdighetene som pasienten kan ha vansker med, og videre at aktiviteten graderes i forhold til pasientens ferdighetsnivå, sier Mikkelsen. Foto: Oslo universitetssykehus

 

Validerte kartleggingsverktøy

Etter at pasienten og ergoterapeuten har gjennomført kartleggingssamtalen, velges aktivitet(er) som pasienten skal observeres og kartlegges videre i. Ergoterapeuten bruker validerte ergoterapeutiske kartleggingsverktøy, og observasjonene som gjøres er ikke tilfeldige.

Ergoterapeuten kartlegger både motoriske ferdigheter, prosessferdigheter og interaksjonsferdigheter under observasjonen, sier Mikkelsen.

– En hverdagsaktivitet kan stille krav til en rekke ferdigheter. En aktivitet kan for eksempel stille krav til evne til å ta initiativ, gjenkalle verbale instruksjoner, utføre flerleddete handlinger i en logisk rekkefølge og opprettholde delt oppmerksomhet.

Videre plan og oppfølging

Etter observasjonen, avsluttes prosessen med en oppsummering. Pasienten får en tilbakemelding om observasjonene som er gjort. Basert på eventuelle funn, vil ergoterapeuten veilede i kompenserende strategier, komme med råd for tilrettelegging og ved behov bistå med henvisning lokalt for videre oppfølging.

Fant du det du lette etter?