Nytt om epilepsiforskning

Professor Morten Ingvar Lossius skriver om ny epilepforskning som kan være relevant for mennesker med epilepsi.

Nytt om epilepsiforskning.
 

Denne saken er tidligere publisert i Epilepsinytt og er gjengitt her med tillatelse fra Norsk Epilepsiforbund.

I denne saken vil forskningssjefen ved Spesialsykehuset for epilepsi (SSE) professor Morten Ingvar Lossius gi oss noen smakebiter fra ny epilepsiforskning som han mener kan være relevant for mennesker med epilepsi.

Artiklene som omtales, er tilfeldig valgt ut, og gir seg ikke ut for å representere et tverrsnitt av hverken internasjonal eller nasjonal epilepsiforskning.

Morten I. Lossius

Morten I. Lossius kommenterer forskningsartikler som kan være relevant for mennesker med epilepsi. Foto: Norsk Epilepsiforbund.

I dette nummeret har jeg valgt ut tre artikler skrevet av forskere fra SSE, St. Olavs hospital og Drammen sykehus.

Først ute i dette nummeret er kollega Oliver Henning ved SSE. Han har hatt en meget produktiv vår i det han har publisert hele tre artikler. Jeg har valgt å omtale en artikkel som handler om medisinetterlevelse.  Den ble publisert i Epilepsia (som er tidsskriftet til International League Against Epilepsy) i april i år. I tett samarbeid med Norsk Epilepsiforbund har han gjennomført en online spørreundersøkelse på forbundets hjemmeside. I alt 1182 personer deltok i undersøkelsen, og hele 40 prosent svarte at de av og til eller ofte glemte å ta legemidlene. Enda mer overraskende var det at rundt 30 prosent svarte at de tok legemidlene bevisst på en gal måte. Særlig gjaldt dette menn, deprimerte og de som følte seg stigmatiserte på grunn av epilepsien.

Overlege Oliver Henning har skrevet om medisinetterlevelse.

Oliver Henning (bildet) har skrevet artikkelen om medisinetterlevelse. Foto: Norsk Epilepsiforbund.

Min kommentar: Trondheimsmiljøet med Christian Samsonsen i spissen rettet oppmerksomheten mot dette problemet i sin nylig avlagte doktorgrad.  Viktigheten av å ta medisinene som forskrevet er ofte underkommunisert. Slurv med inntak av legemidlene, bevisst eller ubevisst, kan føre til anfallsgjennombrudd hos dem som er anfallsfrie, hyppigere anfall hos andre, status epilepticus, og i verste fall plutselig og uventet død. Legen kan også bli lurt til å tro at legemidlene ikke virker, og velger kanskje derfor å legge om medisineringen på sviktende grunnlag. Det er viktig å finne ut enda mer om hvorfor pasienter glemmer å ta legemidlene, eller bevisst velger å endre medisineringen selv. 

Vibeke Arntsen er lege i forskningsgruppen til Eylert Brodtkorb ved St. Olavs hospital i Trondheim. Hun har publisert en artikkel om et svært alvorlig syndrom; Spielmeyer-Vogt syndrom, også kalt juvenil nevronal lipofuscidose. Syndromet er meget sjeldent og har en forekomst på ca. 8 per en million innbyggere. Syndromet gir ved siden av epilepsi, blindhet, kognitive, nevropsykiatriske og motoriske symptomer. Arntsen har i første rekke sett på epilepsien i denne pasientgruppen.
24 pasienter var inkludert i studien.  22 av disse hadde hatt epileptiske anfall. Anfallene debuterte som regel i form av et krampeanfall. Senere var det mer vanlig med fokalmotoriske anfall, og enda lenger ut i sykdomsforløpet kom det til flere anfallstyper, samt ikke-epileptiske motoriske symptomer og autonome symptomer som svette og hjerterytme-forstyrrelser.  Forfatteren konkluderer med at anfallene og EEG-funnene endrer seg over tid ved denne tilstanden, og hører til de sykdommer der det ses en kombinasjon av fokale og generaliserte anfallstyper.

Vibeke Arntsen (bildet) har sett på epilepsien hos pasienter med Spielmeyer-Vogt syndrom. Foto: Norsk Epilepsiforbund

Vibeke Arntsen (bildet) har sett på epilepsien hos pasienter med Spielmeyer-Vogt syndrom. Foto: Norsk Epilepsiforbund

Min kommentar: Artikkelen er viktig for oss klinikere som vil treffe disse pasientene, om enn svært sjelden. Studien gir oss viktig innsikt i denne hardt prøvede pasientgruppen. Som en kuriositet kan nevnes at sykdommen ble først beskrevet av berglege på Røros, Otto Christian Stengel (1794-1890).

Eline Dahl-Hansen er lege i spesialisering til nevrologi og en del av epilepsiforskningsmiljøet i Vestre Viken. Hun har skrevet en viktig artikkel om årsaker til epilepsi i forskjellige aldersklasser. Artikkelen ble publisert i Epilepsia Open.
Det er allerede kjent at årsakene til epilepsi er svært forskjellige og avhenger blant annet av hvor i verden man bor og hvor gammel man er når anfallene debuterer. Dahl-Hansens studie er basert på gjennomgang av pasientjournalene til alle som har vært innlagt for epilepsi ved Drammen sykehus i perioden 1999 - 2013. Andelen med ukjent årsak var lavest (27 %) i aldersgruppen 5-9 år og høyest (44 %) i aldersgruppen 10-19 år. Hos de minste barna (<4 år) var utviklingsforstyrrelser av hjernen vanligste årsak (23 %), mens stoffskiftesykdommer og hjerneslag var vanligst blant barn i alder 5-9 år. Som ventet var hjerneslag den vanligste årsaken blant personer over 60 år (44 %).

Eline Dahl-Hansen (bildet) har skrevet om årsaker til epilepsi i forskjellige årsklasser. Foto: Norsk Epilepsiforbund.

Morten Lossius kommenterer artikkelen av Eline Dahl-Hansen (bildet) om årsaker til epilepsi i forskjellige årsklasser. Foto: Norsk Epilepsiforbund.

Min kommentar: Til tross for store fremskritt innenfor bildediagnostikk og genetisk kartlegging, er det fortsatt en stor gruppe pasienter i alle årsklasser der man ikke finner årsaken til epilepsien. Dersom man regner dem man tror har en genetisk årsak til gruppen ukjent årsak, slik man gjerne gjorde tidligere, ville hele 2/3 av pasientene i aldersgruppen 5-9 år ha epilepsi av ukjent årsak. Dette er i samsvar med funnene til Kari Modalsli Aaberg fra SSE.

Fant du det du lette etter?
Tilbakemeldingen vil ikke bli besvart. Ikke send personlig informasjon, for eksempel epost, telefonnummer eller personnummer.