HELSENORGE

Søvn hos eldre med epilepsi

For eldre med epilepsi gjelder mye av det samme som for voksne ellers. Noen aspekter som særlig mange eldre opplever, oppsummeres nedenfor.

Bildet viser et eldre par
Uansett på hvilken måte søvn- / våkenhetsrytmen er forstyrret, har alle eldre rett til å få sine plager tatt på alvor, skriver overlege Erik Sætre i denne artikkelen fra Epilepsinytt. Foto: Shutterstock

Søvn hos eldre med epilepsi

Erik Sætre, overlege ph.d. Spesialsykehuset for epilepsi, Oslo universitetssykehus

 Artikkelen fra Epilepsinytt 1/2022 er gjengitt med tillatelse fra Epilepsiforbundet

Eldre over 60-65 år kan oppleve vansker med å falle i søvn fra kvelden av, insomni. Det er vanlig også for eldre som ikke har epilepsi. Andre kan oppleve søvnvansker i form av for tidlig oppvåkning. Begge problemer kan føre til at man er uopplagt fra morgenen og kan bli trett utover dagen. Gir man etter for denne søvnigheten og tar en lengre middagshvil, kan det medføre ytterligere innsovningsproblemer igjen fra kvelden. Andre velger å ta igjen søvnen utover formiddagen – da er man på vei til å «snu døgnet». ​

Medisiner som kan påvirke både søvn og anfall

Søvnmangel om natten og tretthet på dagtid (søvndeprivasjon) kan øke risken for anfall. Derfor er det viktig også for anfallskontroll at et søvnproblem blir behandlet. 

Mange vil oppleve at fastlegen tar frem resept på et sovemiddel. Det kan være fornuftig å avklare med legen om det medikamentet som forsøkes, har effekt også på epilepsien. Særlig ett mye brukt sovemiddel (nitrazepam) kan i tillegg til å lette innsovning, redusere anfallstendens hos noen pasienter, mens mange andre sovemidler ikke har en slik effekt. 

Noen få medikamenter som brukes mye i behandling av epilepsi, kan hos enkelte pasienter medføre innsovningsvansker (eksempel lamotrigin). Da kan det hjelpe, hvis det er mulig, å legge en relativt større del av døgndosen til andre tider på døgnet enn kvelden, men det må selvfølgelig skje i samarbeid med legen. Noen har søvnvansker på nattetid fordi det inntreffer anfall om natten; det er et eget tema som ikke vil bli diskutert videre i denne omgang.

De fleste vil ha opplevd at for mye kaffe på kvelden forverrer søvnvansker og derfor bør unngås.    ​

Søvnapné hos eldre

Snorking om natten og pustepauser – oftest fordi det skjer en forsnevring av luftpassasje i nese-svelg-rommet – er faktisk enda vanligere hos personer med epilepsi enn det er i befolkningen generelt. Søvnapné utgjør en risikofaktor når det gjelder å disponere for flere andre helseplager. Det gir dessuten dårligere søvnkvalitet og disponerer for uopplagthet på dagtid. Det er vist at søvnapné kan ha uheldig innflytelse på anfallskontroll. Enkelte legemidler som brukes mot epilepsi, kan føre til slapphet i muskulaturen i svelget og dermed forverre søvnapné-problemet. Noen ganger kan anfall på nattetid ha en liknende effekt. Alt dette betyr at epilepsi og søvnapné påvirker hverandre gjensidig på en uheldig måte.

Har man mistanke om søvnapné, er det viktig at dette tas opp med fastlegen. Ofte vil det føre til at fastlegen henviser videre til et søvnlaboratorium. I Norge er det ofte spesialister i øre-nese-hals-sykdommer som etter hvert følger opp undersøkelser med henblikk på søvnapné. Hvis man tror at søvnapné er noe som oppdages tidligere i livet, og at dette ikke er et problem for personer eldre enn 60-65 år, er det helt feil: Et betydelig antall personer kommer til første undersøkelse for søvnapné etter fylte 65 år. En vellykket behandling for søvnapné  oppleves av mange som befriende.  

Parasomnier

Dette er en gruppe tilstander som inkluderer diverse andre forstyrrelser av søvn. Leger deler parasomniene diagnostisk opp i kategorier avhengig av om symptomene inntreffer under innsovning, i selve søvnen eller ved oppvåkning, og eventuelt i hvilken søvnfase – foruten hva plagene konkret består i. «Gå i søvne» er et eksempel. Hos personer med epilepsi hevdes ikke mindre enn 12 prosent i «senior-gruppen» å være sjenert av uro og bevegelser i kroppen under søvn, og / eller å snakke i søvne.    

Individuell oppfølging

Noen ganger kan en utredning av et søvnproblem ta tid og også kreve innsats av personen selv – for eksempel dersom bruk av søvndagbok blir aktuelt. 

Uansett på hvilken måte søvn- / våkenhetsrytmen er forstyrret, har alle eldre rett til å få sine plager tatt på alvor. Noen får ikke sove fordi de plages av angst, vonde tanker eller nedstemthet. Dette fordrer en ordentlig samtale med legen, og en ekstra pille på kveldstid trenger ikke være en optimal eller varig hjelp. 

Det er viktig at det kartlegges hva søvnforstyrrelsen består av, og at behandlingen retter seg målrettet mot årsaken. ​​



Fant du det du lette etter?